Fiskeripolitisk delFiskeriNorsk Sjømannsforbund ønsker å være aktiv aktør i utviklingen av norske fiskeripolitikk, og støtter regjeringens politikk i utviklingen av forvaltningsplaner for norske havområder. Regjeringen tar høyde for at forvaltningsplanene vil være med å klargjøre rammer for eksisterende og ny virksomhet i havområdene for sameksistens mellom næringer som fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet. Siktemålet videre med planene er å etablere en forvaltning som er helhetlig og økosystembasert og ses i sammenheng med ønske om å utnytte nasjonale ressurser og skape trygge og stabile arbeidsplasser i en helhetlig politikk. DeltakerlovenFormålet med deltagerloven er blant annet å sikre at verdien i forbindelse med høstingen av de marine ressurser skal komme kystbefolkningen til gode. På tross av dette har det vært gitt dispensasjoner fra deltagerlovens bestemmelser. Begrunnelsen for disse dispensasjoner har til dels vært betinget av et ønske om å sikre bedrifter tilgang til råstoff og ivareta distriktspolitiske hensyn. Norsk Sjømannsforbund kan ikke akseptere at våre medlemmer, på fiskefartøyer eid av landindustrien, gjennom dispensasjoner får redusert inntekt ved at landanlegget ikke legger markedspris til grunn for oppgjør. Utviklinga innen fiskerisektoren har vist at behovet for tilgang til kapital i forbindelse med bygging/modernisering av fartøy og kjøp av fiskerettigheter har økt og det har vist seg vanskelig for aktive fiskere alene å reise tilstrekkelig kapital. Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
Struktureringsordninger i havfiskeflåtenI havfiskeflåten i Norge har det siden slutten av 70-årene vært innført flere forskjellige salgs- og kondemneringsordninger for å få ned fangstkapasiteten. Hensikten har vært å tilpasse flåtens størrelse til den tilgjengelige ressurs. I løpet av de siste 14 år har vi fått enhetskvoteordninger for rekeflåten ved Grønland, ringnotflåten, den konvensjonelle flåten over 28 m og senest i 2002 for industritrålerne. Dette betyr at nesten hele havfiskeflåten har enhetskvoteordninger i dag. I løpet av 25 år er den konsesjonspliktige flåten blitt redusert med ca 60 %. Enhetskvoteordningene i havfiskeflåten var ment å fungere slik, at kvotene etter utløpet av 13 henholdsvis 18 år skulle tilfalle gruppen på ny til fordeling på gjenværende fartøy. I 2005 ble disse ordningene gjort tidsuavgrenset med en vis avkorting i kvotene. I 2007 ble det på ny innført tidsbegrensing på 20 år på de strukturerte kvotene. Det er av stor betydning at eventuelle fremtidige struktureringsordninger tar spesielt hensyn til den menneskelige faktor, slik at trygge og lønnsomme arbeidsplasser på sjøen ikke blir rammet unødvendig. For å skape ro i næringen er det viktig med ordninger som skaper stabilitet og forutsigbarhet både for mannskaper og redere. Norsk Sjømannsforbund ønsker ikke innføring av samme system som i en del andre land, hvor et fåtall «kvotebaroner» sitter på alle rettigheter. Det er vårt inntrykk at dette har gått på bekostning av de ansatte. Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
Hav- og kystmiljøHavressursene og miljøet er fundamentet for marin verdiskapning. Langsiktig og bærekraftig forvaltning basert på god kunnskap er avgjørende for å verne produksjonsevnen i havet slik at samfunnet også i fremtiden skal kunne forsette å høste havet. God kvalitet på det marine miljøet er også en forutsetning for bærekraftig utvikling og fremgang for de marine næringene. Dette innebærer opprettholdelse av et mest mulig forurensningsfritt marint miljø, fornuftig forvaltning av de biologiske ressursene og vern av artsmangfoldet. RessursrenteDet har fra forskjellig hold blitt ytret et ønske om å innføre ressursrente i fiskeriene. Innføring av enda en avgift vil måtte vurderes i forhold til næringens konkurranseevne og lønnsomhet. Fiskeflåten er første ledd i en verdikjede som konkurrerer med produkter i et globalt marked, og det vil derfor være galt å pålegge fangstleddet ytterligere kostnader. Dersom en slik ressursrente innføres må dette sees i sammenheng med de øvrige avgifter på førstehåndsomsetningen, slik at konkurranseevnen til norske aktører i et internasjonalt marked ikke svekkes. Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
Subsidiefri næringNorsk Fiskerinæring har i mange år vært subsidie fri. Dette har vært mulig på grunn av de forvaltnings og reguleringstiltak som har vært gjennomført. Strukturordningene har i denne sammenheng vært avgjørende. Det er derfor viktig at de rammebetingelser som flåten opererer under er stabile og forutsigbare. Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
Endring av kvoteåretFra forskjellig hold har det blitt fremmet forslag om endring av kvoteåret i hvitfisksektoren. Også Norsk Sjømannsforbund har rettet henvendelse til Kyst- og Fiskeridepartementet om en slik endring. Det vil ut fra markeds- og omsetningsmessige vurderinger være gunstig å oppnå en situasjon, der landingene av torsk spres jevnere ut over året. Ved å endre startdato til f eks 1. september er det overveiende sannsynlig at en større del av kvantumet av torsk fra både hav- og kystflåten vil forflyttes fra vinteren til høsten. Sammen med økt grad av oppforing av levende fanget torsk, vil dette kunne gi grunnlag for bedre utnyttelse av markedene og dermed også øke verdiskapningen i alle led i næringen. Skal kvoteåret i hvitfisk sektoren flyttes, forutsettes det at Norge inngår avtaler om dette med våre internasjonale forhandlingspartnere. Videre må bl a også tidspunktet for rådene fra ICES flyttes tilsvarende f eks til mai/juni det enkelte år. For å unngå overfiske av kvoter ved at enkelte fartøy på slutten av året får for stor fangst, eller i tilfeller der uheldige omstendigheter fører til at fartøy ikke får tatt sin kvote, bør det innføres ordninger som gir fartøyet anledning til å overføre deler av sin kvote til neste år. Slik overføring av kvoter fra ett år til ett annet er gjort gjeldende innenfor noen pelagiske fiskerier. Ved innføring av slike ordninger unngår man problematikken rundt refordeling av ufisket totalkvote på slutten av året. Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
Kvotefordeling på nasjonal basisFor å sikre stabile rammevilkår og forutsigbarhet for fiskerne, mener Norsk Sjømannsforbund, at det er viktig at fordelingen av kvotene mellom de ulike flåtegruppene ikke endres. Dette vil gi den enkelte næringsutøver mulighet til å foreta langsiktig planlegging, noe som igjen vil ha innvirkning på fiskerens og flåtens økonomi. Usikkerhet omkring rammevilkår vil uten tvil påvirke både rekruttering til fiskeryrket og investeringer i fiskeflåten. Den første langsiktige fordeling av fiskekvoter som ble innført var den såkalte «trålstigen», som første gang ble vedtatt i 1989 og gjaldt for torsk. I 1991 ble det fastsatt en kvotefordeling for den pelagiske sektor. Begge fordelingsnøkler er siden blitt forlenget. Norsk Sjømannsforbund mener at forvaltningen av ressursene må ha som mål å gi et optimalt utbytte over tid, og på den måten bidra til å skape grunnlag for bosetting og sysselsetting langs kysten. Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
Regionale kvoterDet har i forvaltnings- og reguleringssammenheng vært anledning for myndighetene til å disponere en viss prosentandel av den totale kvote til spesielle regioner eller spesielt næringssvake områder/distrikt. Det har i enkelte politiske miljøer vært tatt til orde for å øke den regionale styring av fiskeressursene ved å avsette en større andel av de totale kvotene til regionale forvaltningsorganer. Norsk Sjømannsforbund ser de norske fiskeressursene som en nasjonal eiendom som må forvaltes av nasjonale myndigheter. Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
Ressurspolitikk og ressurskontrollRessurspolitikken i Norge må utformes på en slik måte at verdiskapingen økes i alle ledd av næringen. For at dette skal være mulig er det nødvendig å forvalte våre fiskeressurser på en bærekraftig måte. Uttaket av fisk må til enhver tid være tilpasset markedets behov, slik at verdiskapingen blir høyest mulig. Myndighetsstyrte reguleringer er nødvendig for å tilpasse fangstratene til et biologisk forsvarlig uttak. Det er av stor betydning at reguleringene medvirker til at man unngår store fangsttopper, som øker faren for at fisk med redusert kvalitet blir ført på land og sendt ut på det internasjonale markedet. Tas fisken opp i løpet av relativt kort tid i en hektisk sesong, kan det bli et problem for landindustrien å betjene helårige markeder som krever kontinuitet i sine leveranser. Naturlige sesongsvingninger blir således en stor utfordring å takle. Myndighetene har innført faste fartøykvoter i enkelte fiskeri, slik at den enkelte fartøyeier i større grad kan planlegge sitt fiske uten å risikere at fisket stoppes før man har tatt sin kvote. Landindustrien vil også kunne påvirke tidspunkt for uttaket av kvotene gjennom økte priser som stimulans i lavsesong. For mannskapene i fiskeflåten vil det være en fordel å stabilisere kvoteuttaket over tid, for å sikre stabile lønnsforhold. Målsetting om et stabilt kvoteuttak ligger til grunn for enigheten mellom Norge og Russland om en forvaltningsregel for torsk som innebærer at TAC ikke kan endres med mer enn 10 % fra et år til det neste. Rekruttering av mannskaper til den havgående fiskeflåte samt investeringer i den samme flåtegruppe, er avhengig av stabilt kvotenivå, som sikrer forutsigbarhet og gir mulighet til langtidsplanlegging til næringens beste. En viktig forutsetning for videreføring av dagens ressurspolitikk vil derfor være, at reguleringssystemet og dagens fordelingsnøkkel mellom gruppene ikke endres. Skal Norge nå målet om stabile kvoteuttak er det viktig med en effektiv ressurskontroll. Kontrollen skal sikre de lovlydige næringsutøvere mot illojal konkurranse fra fartøy som fisker utover tildelt kvote eller omsetter uregistrert fangst. Arbeidet som Fiskeridirektoratet, Kystvakten og Salgslagene utfører i kontrollsammenheng er i så måte et viktig redskap for å beskytte den lovlydige næringsutøver. Det er av stor betydning at myndighetene setter de offentlige etater i stand til å utføre kontrollvirksomheten på en betryggende måte overfor både norske og utenlandske fiskefartøyer. Det er i den sammenheng svært viktig å få gjennomslag for, at også andre nasjoner skal innføre kontroll på samme nivå som vi praktiserer i fisket på arter, som vi forvalter i fellesskap. Norsk Sjømannsforbund mener, at straffereaksjoner i forbindelse med fiskefusk må differensieres mer og stå i forhold til om overtredelsen var bevist eller ubevist. Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
Etikk i fiskeflåtenFor å bedre omdømmet til fiskeflåten er det viktig å øke den etiske bevisstheten til norske fiskere. Vi må arbeide med holdningsendringer i en langsiktig strategi for at fiskeflåten skal fremstå som fremtidsrettet, sunn og ryddig. For å oppnå målet om en fiskeflåte med en høy etisk standard er det viktig å øke forståelsen blant aktørene om, at ulovligheter i næringen er uforenlig med allmennhetens oppfatning av god forretningsmoral. Det må også legges stor vekt på forbedring av eksisterende regelverk i næringen og det må skapes økt forståelse for at norsk fiskeri ikke er tjent med at det tegnes et bilde av en næring full av aktører uten respekt for lover og regler. Det er derfor viktig å understreke at jobben med å styrke næringens omdømme ikke bare kan overlates til fiskerne, men må også tas på alvor av myndigheter, rettssystemet, interesseorganisasjoner, kunder og media o.a. Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
LeveringsforpliktelserOrdningen med leveringsforpliktelser har i de senere år vært omstridt og setter vesentlige begrensninger for de fartøyer som er omfattet av disse. På grunn av at det som regel ikke blir betalt markedspris for råstoffet fra disse fartøyer, har dette vært en økonomisk ulempe både for mannskap og rederi. Norsk Sjømannsforbund mener at leveringsplikten har vært et hinder for å skape en konkurransedyktig havfiskeflåte i trålsektoren bl a ved å styre råstoffet mot bestemte bedrifter. Mye av råstoffet som var ment å styrke landindustriens sysselsetting er eksportert ubearbeidet ut av Norge. Forskningsrapporter viser at bedrifter med egne fartøyer med leveringsplikt ikke kan vise til større lønnsomhet enn bedrifter uten fartøyer med slik konsesjonsbestemmelse. Det er Norsk Sjømannsforbunds oppfatning at leveringsplikten for et fartøy skal kunne oppheves, hvis bedriften som er tilgodesett i liten grad benytter seg av råstoffet i sin produksjon. Likeledes mener forbundet at leveringsplikten som er ilagt et fartøy, skal vurderes på nytt dersom fartøyet skifter eier. Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
Sosiale ordningerPå grunn av fiskernes status som «selvstendig næringsdrivende» er de ikke omfattet av det samme sosiale nettverk som andre arbeidstakere. Som en følge av dette er det vedtatt en rekke særlover og forskrifter som til en viss grad er ment å bøte på denne mangelen. Fiskernes sosiale ordninger er derfor ikke finansiert på samme måte som for arbeidstakere ellers. En grunn for dette er at ordningene skal omfatte både arbeidstakere og arbeidsgivere. Finansieringskilden har vært og er, en kollektiv ordning med en såkalt produktavgift beregnet av all førstehåndsomsetningen av fisk. Etter Norsk Sjømannsforbunds mening en urimelig ordning, idet den del av fangstleddet som omsetter de største verdier pr ansatt, i realiteten finansierer de sosiale ordningene for den del av flåten som relativt omsetter lite pr ansatt. Administrasjonen av disse spesielle ordninger er lagt delvis til trygdekontorer og delvis til Garantikassen for fiskere. Norsk Sjømannsforbund ser ikke lenger noen spesiell grunn for å fortsette med slike spesielle ordninger rettet mot kun en yrkesgruppe. Forbundet ser det som særdeles viktig å få likestilt havfiskerne med øvrige arbeidstakere, spesielt gjelder det sosial trygghet. Norsk Sjømannsforbund ser derfor innføring av arbeidsgiveravgift, og at fiskere blir klassifisert som arbeidstakere som nødvendig for å få samme rettigheter som andre arbeidstakere. Norsk Sjømannsforbund hadde forslag om dette på LO-kongressen, men fant å trekke forslaget etter at det ble klart gjennom møter med politikerne at det ville være en fordel å finne løsninger gjennom samarbeid med andre organisasjoner og med fortsatt finansiering gjennom produktavgift. Dersom man ikke når frem gjennom slikt samarbeid vil Norsk Sjømannsforbund på ny fremme kravet om overgang til arbeidsgiveravgift. Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
A-trygd (arbeidsledighetstrygd) Norske fiskere har siden 1981 hatt en egen ordning mht a-trygd. Satsene som fiskere mottar a-trygd etter er beregnet på grunnlag av et fast beløp pr dag for 6 dager i uken (kr 1890,- i 2005) i motsetning til andre arbeidstakere som får sin trygd beregnet ut fra forrige års inntekt. Samtidig er det innført egne retningslinjer som setter store begrensninger for fiskerens mulighet til å få utbetalt a-trygd. Som eksempel kan nevnes at hvis en bedrift på land permitterer pga mangel på arbeid vil de ansatte få a-trygd, mens fiskeren som blir oppsagt grunn av oppfisket kvote ikke får a-trygd. Den spesielle form for a-trygd som vi har for fiskere i Norge er en konsekvens av at alle fiskere uansett om de er båteier eller ansatt fisker, defineres som selvstendig næringsdrivende. Det har også fra forskjellig hold blitt hevdet at det er lottsystemet i forhold til avlønning som er et hinder for å normalisere fiskernes sosiale forhold til andre arbeidstakere. Undersøkelser i andre land som også bruker lottsystemet, viser at ansatte fiskere i disse land har samme sosiale rettigheter som andre arbeidstakere. Det har gjennom samarbeid med Norges Fiskarlag blitt lagt frem et forslag overfor Departementet som sikrer at fiskerne skal få sin arbeidsledighetstrygd beregnet etter samme regler som for andre arbeidstakere, dette forslaget er ikke vedtatt. Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
PensjonLov om pensjon for fiskere ble vedtatt 28. juni 1957, og var ment å være en ytelse som skulle sette fiskeren i stand til å trappe ned i et hardt yrke. Denne pensjon ytes fra fylte 60 år til og med 66 år. Fiskerpensjonen er pliktig og finansieres av medlemspremie og en omsetningsavgift beregnet av førstehåndsverdi på fangst, samt tilskudd fra Likviditetsfondet for Pensjonstrygden for fiskere. På grunn av at fiskerpensjonen er garantert av staten regnes den som en offentlig pensjon og samordnes dermed med andre trygdeytelser som fiskeren måtte få fra staten. Dette medfører at fiskerpensjonen kan falle helt bort, om fiskeren skulle bli 100 % ufør enten før eller etter at pensjonen kommer til utbetaling. Etter Norsk Sjømannsforbunds syn er dette en uheldig og usosial form for samordning. Forbundet har ved flere anledninger tatt opp dette med myndighetene, uten at man har klart å få endret på forholdet. Frem til 2001 var likviditetsfondet plassert på foliekonto i Norges bank med den til enhver tid gjeldende rente. Etter flere år med negativ utvikling i kapitalen og etter press fra Norsk Sjømannsforbund ble Likviditetsfondet satt under aktiv forvaltning fra 2001. Etter sterk oppfordring fra fiskernes organisasjoner ble det 14. september 2001 nedsatt et offentlig utvalg som skulle fremme forslag til ny nedtrappingspensjon for fiskerne. Utvalget avga sin utredning og innstilling 5. februar 2003. Utvalget fremmet etter forbundets mening et forslag til ny pensjonsordning for fiskerne som ville gitt fiskerne en betydelig bedre ordning. Det er med beklagelse det konstateres at forslaget så langt ikke er fremmet overfor Stortinget. Etter at Stortinget har vedtatt ny lov om folketrygd som skal tre i kraft fra 1.1.2011 så er det for Norsk Sjømannsforbund klart at fiskere risikerer å bli pensjonstapere i og med at de ikke er omfattet av lov om obligatorisk tjenestepensjon. Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
Sikkerhetsopplæring for fiskereFiskeryrket er karakterisert som et av verdens farligste yrker, og som en konsekvens av dette ble Sikkerhetsopplæring for fiskere (SOFF) etablert i 1986. Ulykkesfrekvensen i fiskerinæringen er fortsatt høy og dette nødvendiggjør fortsatt fokus på og forbedring av Sikkerhetsopplæringen for fiskere. Forutsetningen var at opplæringen skulle være gratis gjennom bevilgninger på statsbudsjettet, men dette er senere fraveket ettersom det nå er innført egenandeler. Siden 2002 har det vært omkamper i Stortinget for å sikre at fiskerne fortsatt skulle få dette tilbud. I Danmark har man adoptert den norske modellen, men til forskjell for Norge har myndighetene der innsett viktigheten av opplæringen. Kursene danske fiskere gjennomgår varer 3 uker, og koster 16.000 kr (2004) som dekkes av staten. Kursdeltakerne mottar A-trygd i den tid de går på opplæringen. Uavhengig av opplæring vil ulykker uansett inntreffe fra tid til annen, og det er derfor av stor betydning for fiskerne at sikkerhetsopplæringen sikres drift i fremtiden. Ikke minst med tanke på, at det nå stilles krav om 40 timers opplæring av verneombud i fiskeflåten. Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
Fiskernes skattemessige forholdI forhold til skatteloven betraktes inntekten av fiske i form av lott som næringsinntekt. Dette på tross av, at mannskaper som er ansatt hos reder ikke oppfyller kriterier som næringsdrivende i skattelovens forstand. Ordinær hyreinntekt derimot regnes som lønnsinntekt, og skattlegges etter regler som gjelder for slike inntekter. I skattelovens forstand gjøres det ikke forskjell på fiskere som er ansatt som arbeidstakere eller fiskere som eier båt eller er partsredere. På grunn av at lottinntekten betraktes som næringsinntekt mister de ansatte fiskere retten til flere fradrag som f eks minstefradrag (kr 57 400,- i 2005). I dette ligger en reel skatteskjerpelse i forhold til andre arbeidstakere. Fiskere betaler i dag samme satser i skatt og trygdeavgifter som andre arbeidstakere. Den eneste fordel de har i form av «skattelette» er fiskerfradraget. Dette fradrag er likt for både sjøfolk og fiskere, og ble innført i sin tid som en kompensasjon for ulemper ved å være borte fra hjemmet i store perioder. Fradraget for fiskere utgjør i dag 30 % av lønnsinntekten, dog maksimalt 150 000 kroner. Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
SelfangstSelfangst er en del av det tradisjonelle næringsgrunnlaget i nordområdene. Den norske fangsten er konsentrert om artene grønlandssel og klappmyss. Fangsten foregår i områdene utenfor Kvitsjøen (Østisen) samt ved Grønland (Vestisen). Begge bestandene er voksende og de norske fangstkvotene for sel fastsettes på grunnlag av vitenskapelige anbefalinger. Med bakgrunn i disse tilrådingene utarbeides en forvaltningsstrategi som også tar hensyn til hvordan beskatning av sel vil påvirke andre arter. Det finnes ca. 8 millioner grønlandssel og klappmyss i Nord-Atlanteren, hvorav nesten 3 millioner i de områdene, hvor den norske fangsten foregår. For å holde selbestanden på et fornuftig nivå, er det av stor betydning av Norge opprettholder et fangstmiljø. Det daglige energibehovet for én grønlandssel tilsvarer 2,5–3 kilo sild eller lodde. De mange selene gjør anselige innhogg i flere fiskebestander, også slike som tjener til menneskeføde. I Nordøst-Atlanteren spiser grønlandsselen alene like mye sild som norske fiskere tar opp. De ulike artene i havet påvirker hverandre, både direkte og indirekte. De som har ansvaret for forvaltningen av disse artene, må ta hensyn til dette samspillet: Når man bestemmer seg for å beskatte én bestand, må man også se på hvilke følger denne beslutningen får for andre bestander. Det har i de senere år vært nødvendig å subsidiere selfangsten for å sikre en forsvarlig regulering av selbestandene og for å holde kunnskapen om fangst ved like. Samtidig arbeides det målbevisst med sikte på å utvikle markedene for nye selprodukter, slik at næringen kan stå på egne ben i fremtiden. Det må settes i gang arbeide med å skape et bedre marked for selprodukter, slik at næringen på sikt blir subsidiefri. Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
RåfisklovenRåfiskloven har utgjort en hjørnestein i norsk fiskerinæring gjennom tre kvart århundre, og det er betegnende for lovens status blant fiskerne at den kalles «fiskernes grunnlov». Råfiskloven ble vedtatt for å sikre fiskeren en rettferdig pris for sitt råstoff, og har historisk sett vist seg å være et dynamisk redskap som har tilpasset seg i takt med ulike reguleringer og næringsutvikling. Myndighetene har spilt på lag med fiskerne og næringen både gjennom etablering av Råfiskloven og de senere tilpasninger til nye krav og nye oppgaver. Råfiskloven har spilt, og spiller fremdeles, en viktig rolle for å skape forutsigbarhet og ordnede omsetningsforhold i næringen. Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
Fremtidig tariffpolitikkNorsk Sjømannsforbund har siden midten av 1930-tallet hatt ansvaret for tarifforhandlinger for fiskere i den havgående fiskeflåte. Gjennom forhandlinger med redernes organisasjoner har forbundet ivaretatt mannskapenes interesser i lønns- og tariffspørsmål. Tradisjonelt har avlønningen av fiskere vært basert på lottsystemet, kombinert med fast hyre for enkelte fartøygrupper. I dagens moderne samfunn stilles det større og større krav til forutsigbarhet og sikkerhet for en fast inntekt, kombinert med ordnet fritid. I arbeidet med å forbedre lønns- og arbeidsforholdene i havfiskeflåten står forbundet overfor store utfordringer. I en havfiskeflåte som i stadig større tempo strukturerer seg med flere kvoter, som sikrer helårig drift, mener Norsk Sjømannsforbund at det må utvikles faste turnusordninger som danner grunnlag for drift basert på 2 mannskaper med forutsigbar tjenestetid. Den største utfordring for å sikre rekruttering og stabilitet av mannskap til den havgående fiskeflåte ligger i å tilpasse dagens lønns- og arbeidsvilkår, slik at fiskeflåten er i stand til å konkurrere med andre maritime næringer om den beste arbeidskraft. Dette kan innebære at fremtidens lønnssystem må endres. I dette bildet er det av avgjørende betydning, at ansatte i den havgående fiskeflåte sikres samme sosiale rettigheter, som ansatte i andre maritime næringer. Et viktig skritt i denne retning vil være å sikre fiskere i den havgående fiskeflåte status som arbeidstakere. Fangstleddet i norsk fiskerinæring er i økende grad blitt bemannet med arbeidskraft av utenlandsk opprinnelse som en effekt av EØS- avtalen som Norge har inngått med EU. Norsk Sjømannsforbund vil sammen med LO arbeide for at sosial dumping innen fiskerisektoren ikke tiltar og har derfor også fått tariffavtalen oversatt til engelsk for å sikre at utenlandske fiskere er kjent med de rettigheter de har gjennom tariffavtalen. Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
ForskningVi har ved flere anledninger sett at forskere har tatt feil i sine bestandsberegninger, og dette har medført store kvotekutt i forhold til næringens forventninger. Fiskerinæringen som helhet har ikke råd til dette. Det er viktig at fiskeriforskningen får tilstrekkelige midler, slik at de på best mulig statistisk grunnlag kan estimere bestander og gi pålitelige råd i kvotespørsmål. I fiskerinæringen ligger det store muligheter for videreutvikling og forbedring. Det finnes et stort behov for forskning på størrelsen av de ulike fiskebestander, for å oppnå en maksimal utnytting i en flerbestands forvaltningsstrategi. Gjennom en bedre og mer effektiv teknologi og målrettet forskning kan vi oppnå en bedre og mer effektiv utnyttelse av marine arter. Det må være en målsetning å styrke innsatsen innenfor langsiktig forskning både på nye fiskeslag, og på de marine arter som allerede beskattes. Biprodukter i fiskerinæringen er en viktig ressurs som utnyttes i alt for liten grad og Norsk Sjømannsforbund mener at forskningsmidler, i større grad, må kanaliseres til utvikling av nye produkter av disse. En større utnyttelsesgrad av biprodukter vil uten tvil være med på å styrke lønnsomheten i alle led i fiskerinæringen. Forbrukerne stiller i større og større grad krav til sporbarhet for produktet de kjøper. Forskningsmidler bør stilles til rådighet for å utvikle systemer til å bestemme opprinnelsen av sjømat. Samme sporbarhetssystem kan også være et viktig element i forvaltning av marine arter, samt tilfredsstille forbrukerens krav til matvaresikkerhet. Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
Internasjonale forhandlingerNorsk Sjømannsforbund deltar i de Norske forhandlingsdelegasjonene sammen med representanter fra Norges Fiskarlag og FHL i tillegg til myndighetsrepresentanter. Disse forhandlingene er enten bilaterale eller flernasjonale. Videre har Norsk Sjømannsforbund vært med i delegasjonen til NEAFC som er et FN-organ som ivaretar regulering av fisket i internasjonale farvann i Nord- Øst Atlanteren. Det er av stor viktighet at Norsk Sjømannsforbund fortsatt deltar i disse delegasjonene. Dette gjelder spesielt i forhandlinger der det er konflikt angående fordeling av kvoter på bestander som forvaltes i fellesskap med andre nasjoner og der det er av stor politisk viktighet som f.eks. forvaltningen av fiskebestandene i Barentshavet. Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
Olje/FiskDet har hersket stor usikkerhet omkring effekten av oljevirksomhet i nordområdene på fiskebestandene. Nyere forskning og erfaringsgrunnlag fra mange års aktivitet i Nordsjøen viser at dagens oljevirksomhet ikke er den store økologiske trussel for fiskebestandene i våre havområder. Norsk Sjømannsforbund mener at så lenge oljerelatert virksomhet drives i henhold til 0-utslippsprinsippet og det tas spesielle hensyn til fiskebestandenes gyte- og oppvekstområder, så er det intet som tilsier at olje og fisk som næring ikke kan leve side om side. Norsk Sjømannsforbund kan ikke akseptere at skiftende argumentasjoner fra miljøorganisasjoner skal påvirke myndighetene, slik at utviklingen av nye arbeidsplasser i kyst-Norge stopper opp. Det er av avgjørende betydning, spesielt i Nord-Norge, at det skapes alternative arbeidsplasser for å lette presset på fiskerinæringen som det eneste distriktspolitiske virkemiddel. Siktemålet må være at økt utvinning av olje og gass på norsk sokkel skal gi grunnlag for en utvikling som gir nye arbeidsplasser langs kysten. Dette må selvfølgelig skje innenfor rammene av våre internasjonale miljøforpliktelser. Når de nødvendige tiltak er satt i verk, i forbindelse med letevirksomhet og utnyttelse av olje- og gassfelt, ser vårt forbund ingen hindringer for et fornuftig samspill mellom olje og fisk. Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
Rekruttering til fiskeryrketFiskerinæringa vil i større og større grad i fremtiden konkurrere om den best kvalifiserte arbeidskraften i konkurranse med andre yrker. For å sikre rekruttering til en næring i vekst, og som har blitt utpekt til å være den næringa som i fremtiden skal være Norges største eksportnæring, er det viktig å legge forholdene til rette for attraktive arbeidsplasser og i denne sammenheng er det viktig å sikre, at fiskere får de samme sosiale rettigheter som andre arbeidstakere har. Videre vil nyrekruttering være avhengig av at statusen for jobben som fisker økes. Som et ledd i dette arbeid er det viktig å avskaffe inntrykket av en næring i krise. Videre må man arbeide aktivt for å redusere ulykker ved å få HMS arbeidet satt i fokus i fiskerinæringen. Fiskeflåten må tilpasses, ikke bare i forhold til ressursgrunnlaget, men også i forhold til å sikre helårsdrift for flåten. Det må satses på drift som kan gi fiskere stabil og forutsigbar arbeidstid. I en slik sammenheng er det av avgjørende betydning at fiskerne får fast ansettelse med oppsigelsesvern og samme sosiale rettigheter som andre arbeidstakere. Det må satses på videreutvikling av fagbrevsopplæring for fiskere. Det er av uvurderlig betydning, at vi sikrer at norske fiskerier får tilgang på en faglig dyktig arbeidsstokk, som vil sette næringen i stand til å møte de skjerpede krav til matvarebehandling. Markeder og konsumenter etterspør i større og større grad sikkerhet for forsvarlig mat fremstilt av førsteklasses råstoff. Klarer myndighetene og fiskernes organisasjoner i samarbeid å innfri disse mål, er det ingen tvil om at en karriere i fiskerinæringen vil bli attraktiv. Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
Samarbeid innenfor næringenFiskerne i Norge er organisert i flere ulike organisasjoner med forskjellige synspunkter på hva som tjener fiskerne best. Dette har sin naturlige forklaring i at fiskerne har forskjellige ståsteder og interesser å ivareta avhengig av hvilken type fiskeri de er engasjert i. Norsk Sjømannsforbund er i dag den eneste rene arbeidstakerorganisasjon for organisering av fiskere i den havgående fiskeflåte. Forbundet har Hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Bergen, Ålesund, Tromsø og Sandefjord. Rådgivende Fiskerikomité ved Hovedkontoret i Oslo ivaretar fiskernes interesser i samarbeid med 3 regionale tillitsvalgtutvalg innenfor fiskeri. Fiskerne i Norge er ikke en homogen gruppe, noe som kommer til uttrykk i de mange interessekonflikter i forbindelse med ressursfordelingen som opp gjennom årene har vært mellom fiskere i hav- og kystfiskeflåten. De ulike driftsformer i fiskeriene, fra den minste sjark til den største fabrikktråler, gjør det helt naturlig at utøverne har ulik oppfattelse av hvilke tiltak som skal settes inn for fremtiden. Norsk Sjømannsforbund mener, at det er viktig at man har et samarbeid med andre interesseorganisasjoner innen fiskerinæringen der det er naturlig. Selv om organisasjonene har forskjellige syn og ståsted i næringen, er det av stor betydning at vi søker samarbeid med andre for derigjennom å bedre havfiskernes sosiale rettigheter. Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
|
 |
