spacer document image 1 spacer2
Temadokument: Permittert – hvilke rettigheter har du? (Oppdatert januar 2019)
Et temadokument som tar for seg rettighetene du har som permittert i utenriks sjøfart. (Erstatter tidligere versjoner fra august 2015 og juli 2016.)

Permittert – hvilke rettigheter har du?

1. Innledning

Med permittering menes at arbeidstaker midlertidig fritas for arbeidsplikt ved driftsinnskrenkning. Arbeidsforholdet består formelt sett. Regler om permittering finnes dels i hovedavtaler, dels i permitteringslønnsloven og dels i folketrygdloven (særlig § 4-7). Det finnes også ulovfestede regler. I denne veiledningen er det vist til hovedavtalen med NR, som bygger på tilsvarende regler i hovedavtale med NHO.

For at arbeidsgiver skal kunne permittere, må det foreligge en saklig grunn. En generell sviktende økonomi er ikke tilstrekkelig grunn. Driftsinnskrenkninger, ordresvikt, driftsstans av ulike årsaker, er imidlertid forhold som kan begrunne permittering. Skip går gjerne i opplag i slike situasjoner og det er normalt kort og godt ikke behov for mannskapet så lenge perioden varer.

2. Fremgangsmåte ved permittering. Varsel

Etter hovedavtalen med NR punkt 7 skal arbeidsgiver drøfte med de tillitsvalgte før permittering besluttes. Bakgrunnen og lengden av permitteringen skal drøftes og de tillitsvalgte må være konstruktive i denne prosessen.

Etter at beslutning om permittering er fattet, skal det sendes ut et varsel. Dette skal inneholde informasjon om permitteringstidens sannsynlige lengde. Hvis det ikke lar seg gjøre å anslå sannsynlig lengde, skal det bestemmes et tidspunkt hvor behovet for fortsatt permittering tas opp med de tillitsvalgte. Varselet skal gis minst 14 dager før permitteringen trer i kraft. Hvis varsel gis (14) dager med starttidspunkt en spesifikk dag, så skjer en endring slik at arbeidsgiver vil at arbeidstakerne skal fortsette på ubestemt tid, må det legges til grunn at nytt varsel gis. Hovedavtalen sier imidlertid ikke noe om dette.

Utvelgelsen av de som permitteres skal være saklig, og etter NR-hovedavtalen følger det at under ellers like forhold, foretas permittering etter ansiennitet. Særskilt kompetanse kan være et saklig kriterium. For underordnede skal det imidlertid mye til for at andre kriterier enn ansiennitet spiller en vesentlig rolle ved utvelgelsen.

Varer permitteringen til og med 11 uker, kan det foretas permittering på det enkelte skip (båtpermittering). Dersom det på permitteringstidspunktet er klart at permitteringstiden vil strekke seg utover 11 uker, skal arbeidsgiver søke å omplassere permitterte med lengst ansiennitet på øvrige skip og således ikke foreta båtpermittering.

Siden de tillitsvalgte skal være med i drøftelser med rederiet om hvem som eventuelt kan bli permittert, må en på dette stadiet i prosessen se på bedriftsansiennitet. Dersom ansiennitetsprinsippet i enkelttilfeller skal vike for kompetanse eller viktige sosiale grunner, må disse grunnene protokolleres for den enkelte ansatte. De nedtegnede grunnene kan rederiet bruke dersom en arbeidstaker ber om grunnen til at f.eks. ansiennitetsprinsippet er fraveket.

3. Avbrudd i permitteringen

Ved gjeninntakelse skal den permitterte varsles med minst 5 dagers varsel etter NR-hovedavtalen dersom vedkommende har en annen jobb i mellomtiden, og ellers med 1-2 dagers varsel. Den permitterte arbeidstakeren kan arbeide hos permitterende arbeidsgiver i inntil seks uker sammenhengende uten at permitteringen blir avbrutt. Sammenhengende arbeid hos permitterende arbeidsgiver i mer enn seks uker vil altså avbryte permitteringen som hovedregel. Dette betyr at det vil påløpe ny arbeidsgiverperiode dersom det permitteres på nytt etter et slikt avbrudd. Kun faktisk arbeidet periode skal regnes med når det skal tas stilling til om en arbeidstaker har arbeidet sammenhengende hos permitterende arbeidsgiver i mer enn seks uker. Det betyr at en avspaseringsperiode som inngår i arbeidstakerens arbeidstids- eller turnusordning, ikke skal tas i betraktning.

For øvrig må det legges til grunn at permitteringen kan trekkes tilbake dersom situasjonen endrer seg for arbeidsgiver, men det må skje skriftlig.

4. Lønn, dagpenger mv.

Arbeidsgiver har full lønnsplikt i varslingsperioden på minst 14 dager. Videre har arbeidsgiver lønnsplikt de første 15 dager. I denne perioden skal lønnen beregnes per dag som gjennomsnittlig lønn for en arbeidsdag. Beregningsgrunnlaget for permitteringslønn er det samme som beregningsgrunnlaget for sykepenger etter folketrygdloven §§ 8-28 til 8-30. Det er fastsatt en begrensning på 6 G i forskrift.

Arbeidstakeren må først avspasere opptjente fridager før dagpenger innvilges. Etter arbeidsgiverperioden på 15 dager følger en periode på 3 karensdager før arbeidstaker går over på dagpenger, jf. folketrygdloven § 4-7.

Det trådte i kraft nye regler om permittering 1.1.2019. Dersom permitteringen ble iverksatt før 1. januar 2019 vil man bli omfattet av gammelt regelverk. Blir permitteringen iverksatt fra 1. januar 2019 vil man bli omfattet av nytt regelverk. Datoen permitteringen er iverksatt fra, regnes i denne sammenheng fra og med første lønnspliktdag.

For permitteringer iverksatt før 1. januar 2019 gjelder permitteringsperiode uten lønn begrenset til 49 uker innenfor en 18-månedersperiode. Permitteringsperioden blir regnet fra og med første virkedag etter at lønnspliktdagene er over. Etter 30 uker med dagpenger ved permittering har arbeidsgiver lønnsplikt i 1 uke (5 arbeidsdager). Deretter kan den permitterte motta dagpenger ved permittering i ytterligere inntil 19 uker. Man må selv søke om gjenopptak av dagpengene etter de første 30 ukene. Dette gjøres på NAV sine sider.
Vedtaket om dagpenger under permittering stanser opp når NAV har telt til 30 uker, men opplysninger fra arbeidstaker og arbeidsgiver kan føre til at NAV justerer regnskapet. Når man har vært permittert i til sammen 49 uker i løpet av de siste 18 månedene, må arbeidsgiveren igjen betale deg lønn, enten permitteringen fortsetter eller ikke. Vedtaket om dagpenger under permittering stanser opp når NAV har telt til 49 uker, men nye opplysninger om sykdom, ferie eller liknende kan føre til at NAV justerer regnskapet.

For permitteringer iverksatt fra 1. januar 2019 gjelder permitteringsperiode uten lønn begrenset til 26 uker innenfor en 18-månedersperiode. Permitteringsperioden blir regnet fra og med første virkedag etter at lønnspliktdagene er over. Når man har vært permittert i til sammen 26 uker i løpet av de siste 18 månedene, må arbeidsgiveren igjen betale lønn, enten permitteringen fortsetter eller ikke. Vedtaket om dagpenger under permittering stanser opp når NAV har telt til 26 uker, men nye opplysninger om sykdom, ferie eller liknende kan føre til at NAV justerer regnskapet. Selv om man ikke har rett til dagpenger, kan dager/uker i permitteringsperioden fortsette som normalt. Dette gjelder for eksempel hvis man er i arbeid under løpende permittering som utgjør mer enn 50 prosent av vanlig arbeidstid.

Hvis man jobber mer enn 6 uker i ordinært arbeid for arbeidsgiveren man er permittert fra, blir permitteringen avbrutt. Den perioden som er jobbet teller ikke som permitteringsuker. Arbeidsgiveren må eventuelt varsle og iverksette en ny permittering senere. Det fremgår det av NAVs veiledning at denne perioden bare omfatter perioder hvor arbeidstaker rent faktisk har arbeidet, og ikke tilhørende friperioder

Permitteringsperioden er knyttet til arbeidsgiver. Selv om man har mottatt dagpenger i 26 eller 49 uker ved permittering hos én arbeidsgiver, kan man få innvilget ny permitteringsperiode hos annen arbeidsgiver, så lenge man ikke har overskredet den ordinære perioden for rett til dagpenger.

Vilkår for dagpenger

Vilkåret for dagpenger er at permitteringen skyldes «mangel på arbeid». I dagpengeforskriften § 6-1 andre ledd første punktum er det presisert at vilkårene i folketrygdloven § 4-7 som hovedregel er oppfylt dersom det dokumenteres enighet mellom partene om at grunnlaget for permittering foreligger. Arbeidsgiver melder fra til NAV ved permittering av mer enn 10 arbeidstakere, jf. arbeidsmarkedsloven § 8, mens arbeidstaker må melde seg som arbeidssøkende hos NAV.

Også en sykmeldt kan bli permittert. Dersom arbeidstaker er sykmeldt før varsel om permittering gis og fortsatt er det når permitteringen trer i kraft, begynner ikke lønnspliktdagene å løpe før arbeidstaker er friskmeldt. Arbeidstaker vil i denne perioden ha rett til sykepenger etter folketrygdloven. Ved friskmelding begynner lønnspliktdagene å løpe, forutsatt at vedkommende fortsatt er permittert.

Blir arbeidstaker sykmeldt etter at permitteringsvarsel er gitt, men før permittering er iverksatt, skal arbeidsgiver betale sykepenger frem til iverksettelsen av permittering, deretter overtar NAV. Dersom arbeidstaker blir sykemeldt etter at permitteringen er iverksatt vil arbeidsgiver ikke være forpliktet til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Arbeidstaker vil i slike tilfeller få rett til sykepenger fra folketrygden, men sykepengene vil her være lik dagpengene, jf. folketrygdloven § 8-49. Dette innebærer en lavere sykepengeutbetaling enn om vedkommende hadde blitt syk før permitteringen startet.

Det ytes ikke dagpenger til medlem som deltar i streik, eller som er omfattet av lock-out eller annen arbeidstvist, jf. folketrygdloven § 4-22. Det samme gjelder medlem som ikke deltar i arbeidstvisten, men som på grunn av arbeidstvisten blir ledig ved bedrift eller arbeidsplass som tvisten gjelder, dersom det må antas at vedkommendes lønns- eller arbeidsvilkår vil bli påvirket ved utfallet av tvisten.

For øvrig kan en arbeidstaker som er ansatt i bemanningsbyrå ha rett til dagpenger hvis de blir permittert av bemanningsbyrået.

I permitteringsperioden skal uker med permisjon, ferie og sykdom etc. ikke inngå i permitteringsperioden. Arbeid inntil 6 uker under permitteringen skal som nevnt imidlertid tas med.

Arbeidstakere som mister lønn i en periode etter permitteringens opphør fordi de ikke blir tatt inn i arbeid igjen før den ordinære arbeidsperioden deres starter, eller ikke får opptjent fridager i turnussystemet etter å ha begynt i arbeid igjen, vil ha rett til dagpenger for denne perioden/dagene.

5. Oppsigelse i permitteringsperioden

Ansettelsesforholdet består som nevnt under permittering. At arbeidstaker melder seg som arbeidssøkende innebærer at han eller hun kan ta arbeid for en annen arbeidsgiver. Har arbeidstaker fått annet midlertidig arbeid i perioden, er dette etter hovedavtalen ikke grunnlag for oppsigelse og arbeidsgiver må hente inn neste person på permitteringslisten, eventuelt skaffe vikar.

Etter SAL § 5-2 kan en arbeidstaker som er permittert uten lønn i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans, si opp arbeidsavtalen med en frist på 14 dager, regnet fra den dag oppsigelsen blir mottatt av arbeidsgiver. Hvis permitteringen har vart i mer enn 3 måneder og det ikke er varslet et spesielt tidspunkt for permitteringens opphør, kan arbeidstaker fratre uten oppsigelsestid hvis vedkommende starter i ny jobb.

Permitteringsinstituttet bygger på en forutsetning om forbigående varighet. Det er derfor nødvendig at arbeidsgiver og de tillitsvalgte fortløpende vurderer om vilkårene for fortsatte permitteringer er til stede, eller om det må gjennomføres oppsigelser. Dersom driftsinnskrenkningen ikke er av midlertidig, men av «varig» karakter, kan vilkår for oppsigelse etter SAL § 5-6 være oppfylt. Ved avgjørelsen av om en oppsigelse har saklig grunn i driftsinnskrenkning, skal det foretas en avveining mellom virksomhetens behov og de ulemper oppsigelsen påfører den enkelte arbeidstaker. Arbeidsgiver må gjøre en forsvarlig vurdering av varigheten av driftsinnskrenkningen.

Dersom arbeidsgiver vurderer å gå til oppsigelse av minst ti arbeidstakere pga. driftsinnskrenkning, skal det etter SAL § 5-1 innledes drøftelser med de tillitsvalgte. Disse skal omhandle muligheten for å unngå oppsigelser eller redusere antallet, og tiltak for å minske skadevirkningene av oppsigelsene for arbeidstakerne. Arbeidsgiver skal så tidlig som mulig gi tillitsvalgte relevante opplysninger skriftlig. Eventuell utvelgelse mellom flere arbeidstakere av hvem som skal sies opp, skal drøftes.

En arbeidstaker som sier opp sin stilling mens vedkommende er permittert, vil ikke være berettiget til lønn i oppsigelsestiden dersom oppsigelsestiden blir avviklet i permitteringsperioden. Det samme gjelder ved arbeidsgivers oppsigelse dersom arbeidstaker ikke kan stille sin arbeidskraft til disposisjon i oppsigelsestiden.

6. Permittering ifm. fratredelse etter SAL § 9-5

En sjømann har etter SAL § 9-5 rett til å fratre i enkelte tilfeller, bl.a. dersom fartøyet skal inn i krigslignende områder. Dersom det er enighet mellom partene om at vilkåret for fratreden foreligger og arbeidsgiver ikke har annet arbeid å tilby, skal som hovedregel NAV legge til grunn at permittering i et slikt tilfelle er lovlig og at vilkåret om «mangel på arbeid» er oppfylt og dagpenger gis. Det er gitt en instruks fra Arbeids- og sosialdepartementet om dette datert 18.09.2014.






© 2019 Norsk Sjømannsforbund

Postboks 2000 Vika, 0125 OSLO
Telefon 22825800