Dommen i saken om slepebåtberedskap i Nord-Norge

Oceanlink Supply, Nor Supply Offshore AS og Troms Offshore AS (heretter «saksøkerne») ved advokatfirma Nordisk Legal Services tok ut stevning og begjæring om midlertidig forføyning med krav om at de norske sjømannsorganisasjonene forbys å iverksette de varslede boikottaksjoner mot skipene Ocean Supplier og North Crusader.

Det ble ført hovedforhandling den 4. og 5. mai i Oslo Tingrett. Saksøkerne hevder følgende:

1. boikott vil skade vesentlige samfunnsinteresser ved at den rammer sikkerheten på sjøen i nordområdene for både personer og miljø
2. boikott vil virke utilbørlig da det brukes for å presse gjennom en nasjonal hyreskala
3. boikott rammer en tilfeldig valgt bedrift og er dermed utilbørlig da en boikott som rammer vilkårlig vil innebære et misbruk
4. boikott vil være rettstridig fordi det ikke er noe rimelig forhold mellom interesse som fremmes ved boikott og den skaden den vil føre med seg da det vil også få store negative konsekvenser for reder og offshorenæringen sådan. Videre hevder de at beskyttelse av norske arbeidstakere mot konkurranse fra utenlandske arbeidstakere er lite beskyttelsesverdig
5. boikott vil videre være rettstridig da de norske sjømannsorganisasjonene ikke har gjort fyllestgjørende rede for grunnen til boikott
6. boikott vil også være rettstridig fordi den har et rettsstridig formål eller kan ikke nå sitt mål uten å føre til et rettsbrudd – i den forbindelse viser de til EØS avtalen artikkel 36 om fri bevegelse av tjenester

Den 18. mai kom dommen og kjennelsen i saken. Rettens vurdering er at formålet med slike boikotter i andre saker har vært å utjevne lønns- og arbeidsvilkårene mellom mannskaper på forskjellig kategorier skip i internasjonal skipsfart mens det som de norske sjømannsorganisasjonene krevde var over tre ganger så høyt som hyrenivået i ITF Offshore Standard Collective Agreement. Forskjellen i hyrenivå som retten henviser til i dommen er for overordnede, underordnede har cirka USD 50 over det som er ITF-nivå.

Retten kom frem til at det vil «virke utilbørlig» å bruke boikottinstituttet til å fremtvinge et norsk hyrenivå i dette tilfelle og at kravet om norsk hyrenivå slik det ble fremstilt fra rederienes side, bærer preg av å være et diktat fra de norske sjømannsorganisasjonenes side. Til tross for at retten fant bruken av boikott «utilbørlig», så står det at retten har forståelse for at de norske sjømannsorganisasjonene ønsker å beskytte norske arbeidsplasser, men anser imidlertid at det i dette tilfelle ikke kan sies å være noe rimelig forhold mellom den interessen som skal fremmes ved boikotten og den skaden som den vil føre med seg.

De norske sjømannsorganisasjonene er selvsagt ikke enig med dommen, men tar den til etterretning og har vedtatt at den skal ankes.

Det er ikke overraskende at rederiene mener at det er lite beskyttelsesverdig å kreve norske lønns- og arbeidsvilkår for de utenlandske sjøfolk, eller at vi kun gjør dette for å hindre at norske sjøfolk utsettes for konkurranse fra utenlandske. Noen rederier mener til og med at de driver med en type u-landsbistand ved at de betaler mye mer enn det de utenlandske sjøfolka hadde tjent i sine hjemland. Det som er et faktum er at norske sjøfolk har alltid vært konkurranseutsatt, da skipsfart er den eldste og mest globalisert næring, men vi har aldri vært imot utenlandske sjøfolk. Det vi ikke kan akseptere er at sjøfolk diskrimineres på grunn av nasjonalitet ved at rederiene tilbyr dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det norske sjøfolk får for å utføre samme jobben når de er i norsk farvann. Det er en prinsippsak for oss at det skal være norske lønns- og arbeidsvilkår i Norge inklusiv norsk farvann. Arbeidskraft er ikke en vare, og det er uakseptabelt at aktører vinner anbud i Norge ved å tilby utlendinger dårligere lønn og arbeidsvilkår enn det norske har. Norsk kompetanse må kunne konkurrere med utenlandsk kompetanse innenfor våre egne farvann inklusiv offshore. Kompetanseutvikling innen offshore er viktig for den norske sjømannstand, og for Norge som nasjon, dersom vi skal fortsatt være en verdens ledende oljenasjoner.

Videre mener vi at det historisk er fagbevegelsen rett til å beskytte sine tariffer mot krefter som søker å svekke/redusere lønns- og arbeidsvilkår i en bransje. Maktmiddelet man har i skipsfart er boikottinstrumentet da det er allmenngjøringslov kun gjelder for NOR flagget skip.

Denne saken synliggjøre den problematikken vi har forfektet gjennom flere år. Dersom resultatet blir at rederiene står fritt til å ansette utenlandske sjøfolk som jobber om bord skip som opererer fast i norsk farvann og på norsk sokkel på vilkår langt under norske og man ikke har rett til å bruke boikott som lovlig maktmiddel, så må enten myndighetene se på lovgivning på nytt, ellers vil sjøfolka være den eneste yrkesgruppe i Norge hvor diskriminering på grunn av nasjonalitet er tillatt.