For bedre opplevelse av websiden vår, vennligst oppgrader din nettleser til nyere versjon enn Internet Explorer 8, eller bruk f.eks. Chrome.

Hjem > Om NSF  > Handlingsprogram  > Fiskeri Fiskeri

Fiskeripolitisk del

27.09.2018

Denne delen omhandler emner som gjelder både fiskeri- og tariffpolitikk for havfiskeflåten.

Fiskeripolitisk del

Denne delen omhandler emner som gjelder fiskeri- og tariffpolitikk for havfiskeflåten.

Tariffpolitikk

Helt siden 1930-tallet har Norsk Sjømannsforbund hatt ansvaret for og forhandlet tariffavtalene for fiskerne i havfiskeflåten.

Norsk Sjømannsforbund har sammen med LO tariffavtale med Fiskebåt som er den største og en av de to arbeidsgiverorganisasjonene for fartøy som sorterer under havfiskeflåten.

I motsetning til de andre fartsområdene i Norsk Sjømannsforbund er lønningen til fiskere basert på ett lottsystem (provisjon av fangst), i tillegg har enkelte fartøygrupper og stillinger en mindre fast hyre. Lotten (lønningen) utgjør derfor mellom 95-100% av årsinntekten til våre medlemmer i havfiskeflåten alene.

En slik avlønning medfører at fiskerne tar sin del av enten fortjenesten eller kostnaden når det er oppturer eller nedturer i fiskerinæringen, siden deres andel av fangsten er lik uavhengig av inntjeningen på fartøyet.

I tillegg er det er få andre arbeidstakere som er så direkte påvirket av endringer i politiske rammevilkår, ressursfordeling, valuta og markedssituasjon som medlemmene innen fiskeri.

En slik avlønningsform, sammenholdt med de nevnte uforutsigbare faktorene, gjør at det i dårlige tider er utfordringer i forhold til rekruttering, mens det i gode tider er «en kamp» om arbeidsplassene.

Tariffpolitikken i fremtiden må derfor ha som mål å modernisere eksisterende avtaler slik at de er rustet til å ivareta de behovene som melder seg i takt med moderniseringen av flåten.

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • forutsigbare lønns- og arbeidsbetingelser
  • at ansatte i havfiskeflåten sikres en større fast minimumsinntekt
  • å utvikle lottsystemet for fremtidens utfordringer og behov
  • å utvikle tariffilbud for samtlige fiskerimedlemmer

Sosial dumping i fiskeflåten

Arbeidstilsynets definisjon av begrepet «sosial dumping» er:

«Med sosial dumping menes særlig at utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge får vesentlig dårligere lønn – og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere.»

Som en effekt av EØS-avtalen bemannes den norske fiskeflåten i økende grad med utenlandske fiskere. Trenden de senere år er at det blir stadig flere utenlandske fiskere, hovedsakelig i den minste kystflåten, men også på havgående fiskefartøyer.

De aller fleste opererer innenfor gjeldende regelverk og både avlønning og arbeidsforholdene i den norske flåten er god. Allikevel avdekkes det tilfeller hvor det er brudd på deltakerloven, brudd eller mangel på tariffavtale, ulik lønn mellom norske og utenlandske arbeidstakere, samt et arbeidsmiljø og kontrakter som norsk fiskerinæring ikke kan være bekjent med. Vi har også en oppfatning av at de utøvende myndighetene heller ikke er så «interessert» i å ta tak i disse problemene.

Norsk Sjømannsforbund er derfor tilfreds med å ha fått temaet aktualisert igjennom 11-parts samarbeidet, og det arbeidet som pågår for å kartlegge ulike problemstillinger med den hensikt i å treffe tiltak for hva og næring og forvaltning kan gjøre for å unngå uønskede forhold og sosial dumping i fiskeflåten.

Vi er også sentrale i arbeidet med å i møte komme krav til sosial bære kraft i fiskeflåten, dette er et krav som blir mer og mer aktualisert for å få selge fisk til det internasjonale markedet. Det som hadde vært ideelt var at en slik merking gikk på gruppenivå i flåten, både av hensyn til gjennomføring og kostnader knyttet til sertifisering. Den norske arbeidslivsmodellen og de ulike kontrollorganene, reguleringen i næringen og sanksjonsmulighetene burde kunne legge til rette for dette, men da må disse etter vårt syn begynne å utøve kontrollen og benytte sanksjonsmulighetene for at systemet skal ha legitimitet og kunne ligge til grunn for en slik dokumentasjon.

Norsk Sjømannsforbund arbeider aktivt, sammen med LO, for å bekjempe sosial dumping i fiskerisektoren og som en del av dette er tariffavtalen oversatt til engelsk for å sikre at utenlandske fiskere er kjent med deres tariffestede rettigheter.

(11-partssammarbeidet er en sammenslutning av etater og organisasjonen innenfor sjømatnæringen, og består av Sjøfartsdir., Fiskeridir., Skatteetaten, Arbeidstilsynet, Tolletaten, Mattilsynet, Sjømat Norge, NSL, Fiskekjøpernes Forening, Norsk Villfisk, Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag, Norsk Sjømannsforbund og LO)

Norsk Sjømannsforbund skal arbeide for:

  • bekjempelse av sosial dumping i fiskeflåten generelt
  • at det er attraktive arbeidsplasser med ryddige arbeidsvilkår i fiskeflåten
  • at det blir ett krav om at mannskapslister skal sendes inn til myndigheten
  • at gjeldende regelverk etterleves

Omdømmet til fiskeflåten

Omdømmet til fiskerinæringen har bedret seg betydelig i årenes løp, og næringen har opparbeidet seg en god tillit og troverdighet i samfunnet. Allikevel dukker det fra tid til annen opp saker til overflaten som ikke er forenelig med det næringen skal være kjent for. Slike saker setter hele næringen i ett dårlig lys og det tar tid å rette opp omdømmet.

Det må derfor være et mål at aktørene er bevisste på og har forståelse for at ulovligheter i næringen er uforenlig med allmennhetens oppfatning av god forretningsmoral.

Arbeidet med næringens omdømme er et felles ansvar, ikke bare fiskernes, men også myndighetenes, rettssystemet, interesseorganisasjonene, kundene og media.

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • en fiskeflåte med tillit og troverdighet i samfunnet
  • gode holdninger blant fiskerne
  • å forebygge lovbrudd i fiskeflåten

Rekruttering til fiskeryrket

Fiskerinæringen er blitt en fremtidsrettet, miljøbevisst og moderne næring med spennende og gode karrieremuligheter for ungdommen.

Det må legges til rette for og satses på videreutvikling av fagopplæring for fiskere slik at næringen får tilgang til kompetent arbeidskraft.

Sett Sjøbein er et nasjonalt samarbeid for å sikre rekruttering og kompetanse til hele sjømatnæringen, og spleiselag mellom myndighetene og næringen selv. Prosjektet har vært en meget viktig bidragsyter for å synliggjøre karrieremulighetene innenfor næringen.

Norsk Sjømannsforbund mener det er viktig at dette samarbeidet fortsetter og sikres videre eksistens i enda mange år fremover.

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • å øke kompetanseoppbyggingen i fagopplæring for fiskere
  • aktivt å promotere næringen
  • å sikre at Sett Sjøbein videreføres

Status som selvstendig næringsdrivende

Det faktum at lottinntekt defineres som næringsinntekt, samt at det ikke skilles mellom redere og ansatte fiskere, medfører at arbeidstakere på fiskefartøy har status som selvstendig næringsdrivende og har helt andre sosiale rettigheter enn andre arbeidstakere i Norge.

Sosiale ordninger

Fiskerne er ikke omfattet av de samme sosiale ordninger som for andre arbeidstakere i Norge på grunn av at de defineres som «selvstendig næringsdrivende». Som følge av dette er det vedtatt en rekke særlover og forskrifter som til en viss grad er ment å bøte på denne mangelen.

Fiskernes sosiale ordninger som A-trygd, sykepenger osv. er derfor heller ikke finansiert på samme måte som for arbeidstakere ellers, da ordningene skal omfatte både arbeidstakere og arbeidsgivere. Finansieringskilden er en kollektiv og selvfinansierende ordning som kreves inn igjennom førstehåndsomsetning av fisk, produktavgiften.

Administrasjonen av disse spesielle ordninger er lagt delvis til NAV og delvis til Garantikassen for fiskere.

Norsk Sjømannsforbund mener det ikke er noen spesiell grunn til å fortsette med slike særordninger, og mener det er viktig å skille mellom ansatte fiskere og redere, spesielt når det kommer til sosial trygghet.

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • at fiskere som er ansatt og kan sies opp i henhold til Skipsarbeidsloven defineres som arbeidstakere og ikke selvstendig næringsdrivende.
  • at de sosiale rettighetene til ansatte fiskere likestilles med andre arbeidstakere og ikke igjennom en selvfinansierende særordning

Fiskernes skattemessige forhold

Skatteloven betrakter inntekt fra fiske (lott) som næringsinntekt til tross for at mannskapet er ansatt hos en reder og derfor ikke kvalifiseres som næringsdrivende i skattelovens forstand. Ordinær hyreinntekt derimot regnes som lønnsinntekt og skattlegges etter gjeldende regler.

Skatteloven skiller ikke mellom fiskere som er ordinære arbeidstakere eller fiskere som eier båt eller er parts redere. Fiskere betaler i dag samme satser i skatt og trygdeavgifter som andre arbeidstakere, men siden lottinntekten betraktes som næringsinntekt mister de ansatte fiskerne retten til flere fradrag som f. eks. minstefradrag (kr 97 610 for 2018) som er en reell skatteskjerpelse i forhold til andre arbeidstakere.

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • at lottinntekt for ansatte fiskere skal likestilles med lønnsinntekt
  • at fiskerfradraget indeksreguleres

Pensjon

Lov om pensjon for fiskere (fiskerpensjonen) ble vedtatt 28. juni 1957 og var ment som en nedtrappingspensjon fra fylte 60 år til og med 66 år. Fiskerpensjonen er pliktig og finansieres av en personlig medlemspremie og en omsetningsavgift beregnet av førstehåndsverdi på fangst, samt tilskudd fra Likviditetsfondet for Pensjonstrygden for fiskere.

Likviditetsfondet ble opprettet i 2001 for å forvalte «fiskerpensjonens» kapital med den hensikt av å oppnå størst mulig avkastning på midlene, denne forvaltingen og avkastningen forvaltningen har gitt har vært avgjørende for at ikke fondet skulle gå tomt for flere år siden. Fondets midler er imidlertid nå kraftig redusert og styret til fondet, hvor NSF har vært representert siden etableringen, ble avviklet 1.januar i 2018. Forvaltningen er tilbakeført til Garantikassen for fiskere og administreres derfra inntil statsgarantien trer inn og overtar det økonomiske ansvaret.

Hovedårsaken til at fondet snart er tomt er at pensjonsordningens inntekter ikke har stått i forhold til pensjonsutbetalingene. Dette skyldes at antall fiskere er redusert, mens antall fiskere som tar ut pensjon har økt.

Det spesielle med denne ordningen er at den er tilpasset en yrkesgruppe som i skatte- og trygde sammenheng, er definert som selvstendig næringsdrivende.

Fiskernes pensjonsordning er utredet, både på 1990 og 2000-tallet. Et bredt sammensatt utvalg gjennomgikk pensjonsordningen i forbindelse med NOU 2003:8 «Fra aktiv fisker til pensjonist» og anbefalte en ny forbedret ordning, Norsk Sjømannsforbund og andre fisker organisasjoner støttet forslaget, men myndighetene valgte den gang ikke å følge forslaget fra utvalget.

Arbeids og sosial departementet har helt siden den nasjonale pensjonsreformen trådte i kraft i 2011 gitt klart uttrykk for at Pensjonstrygden for fiskere vil bli gjennomgått. Det siste som ble opplyst var at dette arbeidet ville starte i løpet av høsten 2017, men så langt har ingenting skjedd.

En del av de endringene som omleggingen av Folketrygden medførte ble kompensert ved ytelsene fra OTP. Som en konsekvens av fiskernes status som selvstendig næringsdrivende og at inntekten defineres som næringsinntekt omfattes ikke disse av ordningen, og først i 2017 ble det anledning til at ansatte fiskere fikk spare til egen pensjon.

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • politisk og tariffmessig for å oppnå målet om at fiskere blir like behandlet med andre arbeidstakere
  • en fullverdig tidlig-pensjon for havfiskerne
  • at lov om tjenestepensjon også skal omfatte ansatte i havfiskeflåten
  • at opptjeningstid i fiskerpensjonen baseres på ansettelsestid

Sikkerhet og arbeidsmiljø

Fiskeryrket medfører en større risiko for personulykker enn de fleste andre yrker her til lands så vel som på verdensbasis, og er ikke uten grunn karakterisert som ett av verdens farligste yrker.

Selv om moderniseringen av flåten har bidratt til å øke sikkerheten og redusert antall ulykker, mener Norsk Sjømannsforbund at fokuset på forbedret sikkerhet og arbeidsmiljø i flåten må holdes konstant.

Innføringen av ISM i havfiskeflåten, ILO-konvensjonen med krav til bemanningssertifikat og dokumentasjon av arbeids- og hviletid er eksempler på tiltak som hilses velkommen og bidrar til å holde trykket og fokuset oppe på dette viktige temaet.

Med en stadig større andel utenlandsk arbeidskraft i fiskeflåten, er språk eller mangel på et felles arbeidsspråk utfordringer som vi får rapporter på som en økende sikkerhetsrisiko i flåten.

ILO-188 konvensjonen

Norsk Sjømannsforbund startet allerede i 2005 arbeidet med å få på plass ILO-188 konvensjonen om fiskeri, et viktig arbeid først og fremst for våre fiskerikollegaer i resten av verden som igjennom ratifiseringen høsten 2017 har fått en minimumsstandard som regulerer deres arbeid- og levevilkår.

ILO 188 skal sikre at de som har sitt arbeid på fiskefartøy får bedre arbeidsmiljø, sikkerhet og helse til sjøs, og at syke og skadde fiskere får behandling i land. ILO 188 inneholder også regler om tilstrekkelig hvile, vern gjennom skriftlige arbeidsavtaler og tilsvarende trygdebeskyttelse som andre arbeidstakere.

I Norge har vi gode og regulerte arbeidsforhold, slik at endringene i norsk lovverk for å oppfylle kravene i konvensjonen er marginale. Vi er tilfreds med at konvensjonen medfører krav til bemanningssertifikat på alle fiskefartøy over 24m, sertifiseringen skal være implementert innen 1.januar 2020 og er ett viktig bidrag for bedre sikkerheten.

Sikkerhetsopplæringen for fiskere

Alle fiskere på fartøy som driver ervervsmessig fiske eller fangst skal ha gjennomgått minst 40 timers grunnleggende sikkerhetsopplæring med innføring i risikoforhold, førstehjelp, sjøredning, brannvern, røykdykking samt verne- og miljøarbeid, jfr. forskrift om sikkerhetsopplæring for fiskere.

Det «nye» grunnleggende sikkerhetskurset for fiskere av 2013, er med den nye fagplanen likeverdig med grunnleggende sikkerhetskurset for sjøfolk i henhold til STCW konvensjonen, og gir dermed fiskerne en større fleksibilitet enn tidligere.

Verneombud

I henhold til forskrift om arbeidsmiljø- sikkerhet og helse er det krav til verneombud og arbeidsmiljøutvalg om bord på fartøyene.

Verneombudets rolle er å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet om bord. Verneombudet skal se til at arbeidet om bord blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet og helse er behørig ivaretatt.

Rederiet skal påse at verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget får den opplæring som er nødvendig for at de kan utføre sine verv på en forsvarlig måte. Arbeidstakerne og deres organisasjoner skal medvirke til at verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget får denne opplæringen, for fiskefartøy er det krav til minimum 40 timers opplæring.

Norsk Sjømannsforbund skal jobbe for:

  • at sikkerheten i flåten fortsatt har prioritet både på fartøynivå og av myndighetene
  • at implementeringen av bemanningssertifikat i fiskeflåten gjennomføres i tråd med intensjonen.
  • at sikkerhetsopplæringen for fiskere opprettholdes som et eget kurs tilpasset næringens behov og utfordringer
  • å bevisstgjøre viktigheten av verneombudets rolle for et sikkert arbeidsmiljø på fiskefartøy
  • at myndighetene følger opp og påser at FOR 2005-01-01 nr. 8 Forskrift om arbeidsmiljø mv. på skip overholdes i fiskeflåten, og at det gis nødvendig opplæring.

Hav- og kystmiljø

Bærekraftig fiskeriforvaltning, og miljøutfordringer som klimagassutslipp og forsøpling av havet har de siste årene fått større fokus og er et viktig tema i den fiskeripolitiske debatten.

Klimaendringer skjer både i form av naturlige variasjoner, men også som følge av menneskeskapt global oppvarming, i tillegg har eksempelvis en rapport fra World Economic Forum anslått at dersom plastforsøplingen av havet fortsetter som i dag, vil det være mer plast en fisk i havet i 2050.

Disse miljøutfordringene kan påvirke fiskerinæringen direkte i form av endringer i produktiviteten i havet, bestandssammensetningen og vandringsmønstret til fiskebestandene.

Fiskeflåten har tatt disse utfordringene på alvor. Fokus på miljø i form av reduserte utslipp, redusert drivstofforbruk, avfallshåndtering m.m. har vært sentralt i forbindelse med fornyelse av flåten. I tillegg har det i næringen generelt skjedd en betydelig holdningsendring i forhold til både eget avfall og det å bringe i land avfall som tas opp ved utøvelse av fisket.

I motsetning til mange andre havnasjoner kan vi i Norge enda skilte med at vi høster fra ett av verdens reneste havområder. Det å opprettholde kvaliteten i det marine miljøet, sammenholdt med langsiktig og bærekraftig forvaltning, er en avgjørende forutsetning for å også i fremtiden kunne høste av havets ressurser, og utvikle de marine næringene, samt være en foretrukket leverandør til verdensmarkedet.

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • å videreføre- og styrke prosjektet «Fishing for litter»
  • enklere løsninger for levering av søppel i havn
  • opprettholde sunn holdning til rent hav.
  • støtte ordninger som bidrar til at fiskeflåtens miljøavtrykk reduseres ytterligere (Eks. NOx-fond, CO2-fond m.m.)

Fiskeripolitikk

Deltakerloven

Deltakerloven er en av grunnpilarene i Norsk Fiskeripolitikk.

Formålet med loven er:

  • å tilpasse fiskeflåtens fangstkapasitet til ressursgrunnlaget for å sikre en rasjonell og bærekraftig utnyttelse av de marine ressurser
  • å øke lønnsomheten og verdiskapningen i næringen og i gjennom dette trygge bosetning og arbeidsplasser i kystdistriktene
  • å legge til rette for at høstingen av de marine ressurser fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode.

Mens lovens virkeområde regulerer adgangen til hvem som kan få erverv (tillatelse til å eie kvote) og ha eierskap til fiskefartøyene. I dag er det enda slik at det er kun aktive fiskere, enten på fartøyet eller i administrasjonen på land som har adgang til å få erverv, i tillegg til at det er gitt noen dispensasjoner tilbake i tid, såkalt vertikal integrasjon hvor industribedrifter har fått eierskap til trålere for å sikre råstoff til landindustrien.

Denne lovgivningen, og begrensningen ved at det ikke kan være annet eierskap utover 49,9% har vært garantien for at norske fiskerettigheter har forblitt på «norske hender» og blant norske aktive fiskere. Men loven er under press.

Utviklingen i næringen bl.a. igjennom strukturering og omsetning av kvoter, har medført at det er særdeles få, om noen, som har økonomi til å etablere seg i næringen, bortsett fra i kystgruppen under 11 meter. Denne utviklingen og verdiene som ligger i dette har allerede medført at næringen har tatt til ordet for at det må legges til rette for generasjonsskifte, en utfordring som for øvrig ikke er løst.

Deltakerloven er stadig under angrep, og også sentral i «Tveiteråsutvalgets rapport» om hvordan å øke lønnsomheten i fiskeindustrien. Norsk Sjømannsforbund mener at tiden er overmoden for å utrede hvordan norske fiskerettigheter skal sikres å forbli i norsk eierskap slik utviklingen er innenfor næringen.

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • at fiskeflåten i størst mulig grad skal være fisker eid, men tilpasses generasjonsskifte.
  • å sikre norsk eierskap til norske fiskerettigheter.

Fiskesalgslagsloven

Fiskesalgslagsloven (tidligere Råfiskloven) er den andre grunnpilaren i norsk fiskerinæring.

Loven har vært en «hjørnestein» i norsk fiskerinæring gjennom tre kvart århundre og har status blant fiskerne som «fiskernes grunnlov». Loven ble vedtatt for å sikre fiskerne en rettferdig pris for sitt råstoff og har historisk sett vist seg å være et dynamisk redskap tilpasset i takt med ulike reguleringer og næringsutvikling.

Myndighetene har spilt på lag med fiskerne og næringen både gjennom etablering av den gamle Råfiskloven og i de senere tilpasninger til en ny og modernisert lov med nye oppgaver. Råfiskloven har spilt og spiller en viktig rolle for å skape forutsigbarhet og ordnede omsetningsforhold i næringen.

Det registreres en utvikling hvor næringen selv igjennom egenovertakelse av fangst, omsetning igjennom egne salgsselskap og økt bruk av kontrakter bidrar til å «true» auksjonen som en velfungerende markedsplass. I tillegg mener Norsk Sjømannsforbund at en slik utvikling også bygger opp under det stadig presset på deltakerloven, ved at råstoffet ikke gjøres tilgjengelig for industrien i tråd med formålet ved deltakerloven, og er en «utnyttelse» av det monopolet fiskerne har igjennom loven.

En slik utvikling utfordrer også lottsystemet og avlønningen til fiskerne.

Norsk Sjømannsforbund vi arbeide for:

  • at fiskesalgslagsloven ikke svekkes i fremtiden, og at fiskernes rettigheter igjennom salgslaget ved ensidig å kunne fastsette minsteprisen opprettholdes.
  • at omsetningen av fangst i størst mulig grad skjer igjennom auksjonssystemet slik at en sikrer den som en velfungerende markedsplass

Struktureringsordninger i havfiskeflåten

I havfiskeflåten i Norge har det siden slutten av 70-årene vært innført flere forskjellige salgs- og kondemneringsordninger for få ned fangstkapasiteten. Enhetskvoteordningen og senere strukturkvoteordningen er andre virkemidler som har hatt samme intensjon, nemlig å tilpasse fangstkapasiteten til ett begrenset ressursgrunnlag.

Norsk Sjømannsforbund mener at struktureringen av havfiskeflåten har vært ett viktig og nødvendig virkemiddel de senere år for å forbedre lønnsomheten og evnen til en sårt tiltrengt fornyelse av flåten. Dette har igjen ført til tryggere og bedre arbeidsplasser for våre medlemmer ved at et bedret kvotegrunnlag har medført at arbeidsbetingelsene i store deler av flåten er blitt svært konkurransedyktige med andre maritime næringer, både når gjelder inntekt og forutsigbarhet i form av etablerte avløser ordninger.

Norsk Sjømannsforbund mener at nå har struktureringen i havfiskeflåten, uavhengig av redskapstype, gått langt nok og i noen tilfelle for langt.

Norsk Sjømannsforbund mener at dagens kvotetak både i torsketrålflåten og for pelagiske fartøyer gir tilfredsstillende lønnsomhet for aktivitet og fornyelse. Myndighetene må utrede de økonomiske effektene dagens strukturering har hatt for næringen og samfunnet for øvrig før det åpnes for ytterligere økninger.

Norsk Sjømannsforbund mener at det ikke skal være myndighetenes ansvar å sørge for lønnsomhet for «overinvesteringer» i næringen. Det er av avgjørende betydning at myndighetene sørger for langsiktige og bærekraftige rammevilkår, og således skaper ro og forutsigbarhet. Så må det være utøvernes ansvar å tilpasse investeringene driftsmessig forsvarlig innenfor de rammene som er gitt.

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • trygge og stabile arbeidsplasser
  • gode lønns- og arbeidsvilkår
  • langsiktig avkastning av fiskeressursene
  • å unngå ytterligere struktureringer i havfiskeflåten

Ressurspolitikk og ressurskontroll

Ressursene i Norge må forvaltes slik at verdiskapingen økes i alle ledd av næringen og dette må gjenspeiles i ressurspolitikken. For at dette skal være mulig er det nødvendig å forvalte våre fiskeressurser på en bærekraftig måte. Uttaket av fisk må til enhver tid være biologisk forsvarlig og så godt som mulig tilpasset markedets behov slik at verdiskapingen blir høyest mulig.

Myndighetsstyrte reguleringer er nødvendig for å tilpasse fangstratene til et biologisk forsvarlig uttak. Det er viktig at reguleringene gjennomføres på en slik måte at store fangst topper unngås, da dette vil begrense faren for at fisk med redusert kvalitet blir ført på land og sendt ut på det internasjonale markedet.

Naturlige sesongsvingninger er være en stor utfordring for landindustrien når det gjelder hvitfisk.

Det faktum at fisken tas opp i løpet av relativt kort tid i en hektisk sesong, gjør det problematisk for landindustrien å betjene helårige markeder på grunn deres krav til kontinuitet i leveranser.

Det bør derfor vurderes reguleringer som bidrar til at kvantumet utjevnes over året.

Det bør være ett mål å etablere forvaltningsplaner som stabiliserer kvoteuttaket over tid for alle arter. Et stabilt kvotenivå gir en forutsigbarhet og mulighet for planlegging som er helt avgjørende for mannskapet, rekrutteringen til yrket og investeringer i flåten. En viktig forutsetning for videreføring av dagens ressurspolitikk er at reguleringssystemet og dagens fordelingsnøkkel mellom gruppene opprettholdes.

For å oppnå målet om stabile kvoteuttak må Norge ha en effektiv ressurskontroll. Kontrollen skal sikre de lovlydige næringsutøvere mot illojal konkurranse fra fartøy som fisker utover tildelt kvote eller omsetter uregistrert fangst. Arbeidet som Fiskeridirektoratet, Kystvakten og Salgslagene utfører i kontrollsammenheng er et viktig redskap for å beskytte de seriøse næringsutøverne. I tillegg må offentlige etater ha virkemidler og ressurser for å være i stand til å utføre- og ha tilsyn til kontrollvirksomheten av norske og utenlandske fiskefartøy. I den sammenheng er det viktig å ha samarbeid med og få gjennomslag for at også andre nasjoner innfører kontroll på samme nivå som Norge slik at vi sikrer arter som forvaltes i fellesskap.

Norsk Sjømannsforbund mener at straffereaksjoner i forbindelse med fiskefusk må differensieres mer og stå i forhold til om overtredelsen var bevist eller ubevist.

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • at kontrollmyndighetene får nødvendige ressurser og virkemidler for å utøve nødvendig kontroll og tilsyn.
  • faste fartøykvoter i alle fiskerier
  • biologisk forsvarlige og forutsigbare kvoter
  • å forbedre ressurskontrollen
  • et enklere regelverk for næringsutøverne

Forskning

Forskning er viktig for en bærekraftig forvaltning og høsting av ressursene, og for at Norge skal bevare sin posisjon som fiskeri- og havbruksnasjon.

Myndighetene må ta på alvor at økt innsats er nødvendig for å forstå de dramatiske endringene som skjer i våre økosystemer og derfor må norsk forskning forbedres og styrkes slik at sårbarheten til næringen reduseres.

Ressursforskningen, spesielt den tradisjonelle bestandsovervåkingen og ressursrådgivningen må sikres ressurser slik at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon til kunne gi pålitelige råd i kvotespørsmål og til å forvalte ressursene på en bærekraftig og langsiktig måte.

Norge må ha som målsetning å styrke innsatsen innenfor langsiktig forskning av nye fiskeslag, eksisterende marine arter og biprodukter. En bedre og mer effektiv teknologi samt en målrettet forskning vil føre til en bedre og mer effektiv utnyttelse av nye og eksisterende marine arter, samt forbedre utnyttelsen og bruken av restråstoff.

Fiskeriforskningsavgiften er en ordning hvor hele fiskeflåten bidrar til finansiering av forskning og overvåkning igjennom en avgift som belastes brutto fangst.

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • å sikre en god, langsiktig finansiering av forskningsprogrammer for økosystemene over statsbudsjettet.
  • å øke styrke innsatsen på forskning av nye arter og bedre utnyttelse av restråstoff
  • å sikre at næringens bidrag til forskning og overvåkning skjer igjennom forskningsavgiften, og ikke økes utover de rammene som lå til grunn for etableringen av avgiften.

Internasjonale forhandlinger

Norsk Sjømannsforbund deltar i de norske forhandlingsdelegasjonene sammen med representanter fra andre organisasjoner i fiskerinæringen og representanter fra myndighetene i de internasjonale kvoteforhandlingene.

Disse forhandlingene er enten bilaterale eller flernasjonale (kyststatsforhandlinger). Videre har Norsk Sjømannsforbund vært med i delegasjonen til NEAFC som er et FN-organ som ivaretar regulering av fisket i internasjonale farvann i Nord- Øst Atlanteren.

Det som oppnås i kvoteforhandlingene legger premissene for medlemmenes inntekt og derfor er det viktig at forbundet deltar og påvirker forhandlingsresultatet. Dette gjelder spesielt i forhandling om kvotefordeling av bestander som forvaltes i fellesskap med andre nasjoner og som har stor politisk betydning for ivaretakelse av ressursene som f.eks. forvaltningen av fiskebestandene i Barentshavet.

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • at Norge sikres sin rettmessige andel av fellesbestander

Leverings- bearbeidings- og aktivitetsplikten

«Pliktsystemet» handler om leveringsplikt for noen torske-trålere til landindustrien, den bearbeidingsplikten som følger ved kjøp av fangst under leveringsplikten og den aktivitetsplikten som i noen tilfeller er nedfelt som et vilkår der det er gitt dispensasjon fra deltakerlovens hovedregel om at fiskefartøy skal være eid av aktive fiskere.

Dette «pliktsystemet» har i en årrekke vært gjenstand for debatt og politisk behandling, og det er varslet nok en stortingsmelding om dette i løpet av kort tid (2018/2019).

Norsk Sjømannsforbund har i alle år akseptert ordningen politisk med bakgrunn i dispensasjonen disse rettighetene har fra deltakerloven. Dette til tross for at omsetningen av leveringspliktig fangst normalt skjer til en lavere pris enn markedspris, og påvirker avlønningen til våre medlemmer direkte.

Det kan også nevnes at det var etter innspill fra NSF at bearbeidingsplikten ble innført med den hensikt å sikre at intensjonen med ordningen bidro til produksjon og arbeidsplasser på tilgodesette anlegg, og ikke bare medførte at fisken ble solgt videre til en høyere pris enn innkjøpspris.

Norsk Sjømannsforbund legger til grunn at dersom «pliktordningen» skal avvikles må dette skje i form av en økonomisk kompensasjon til de berørte anlegg/kommuner, og ikke i form av en omfordeling av kvotene mellom hav og kyst.

Dersom ordningen videreføres, vil NSF være med på endringer og tilpasninger i bearbeidelsesplikten for de ulike artene og på den måten bidra til en større fleksibilitet for industrien, under forutsetning av at det skilles mellom ferskt og frossent råstoff.

Norsk Sjømannsforbund vil jobbe for:

  • at leveringsplikten fortsatt kombineres med en bearbeidingsplikt
  • at det skal være 100% bearbeidingsplikt på frosset råstoff, men større fleksibilitet på ferskt råstoff
  • at markedspris i større grad legges til grunn for oppgjør med mannskap

Kvotefordeling på nasjonalbasis

Den første langsiktige fordelingen av fiskekvoter som ble innført var den såkalte «trålstigen», denne ble vedtatt i 1989 og gjaldt for torsk. I 1991 ble det fastsatt en kvotefordeling for den pelagiske sektoren. Begge disse fordelingsnøklene har siden den gang blitt videreført og vært viktige rammevilkår for næringen.

Forutsigbarhet i form av sikre og stabile rammevilkår er avgjørende for alt fra rekruttering til investering i flåten, Norsk Sjømannsforbund mener derfor det er viktig at fordelingen av kvotene mellom de ulike flåtegruppene ligger fast.

Norsk Sjømannsforbund skal arbeide for:

  • at «trålstigen» bevares
  • nåværende fordeling mellom kyst og hav skal ligge fast

Fremtidig kvotesystem

Regjeringen oppnevnte 19.juni 2015, «Eidissenutvalget», som fikk i oppdrag å se på hvordan kvotesystemet bør innrettes for fremtiden. Innstillingen fra utvalget, NOU 2016:26 «Ett fremtidsrettet kvotesystem» ble fremlagt i desember 2016, og det er varslet en stortingsmelding våren 2019.

I innstillingen fra utvalget fremmes det forslag om et nytt grunnsystem med faktor for hver bestand og en sammenslåing av fartøygrupper i havfiskeflåten. Det er forslag til kortsiktig fleksibilitet innenfor kvoteåret hvor det blant annet gis adgang til utleie av kvoteandeler. Videre er det forslag til en langsiktig kapasitetstilpasning hvor blant annet tidsbegrensningen i strukturkvoteordningen fjernes.

I tillegg er det forslag på å innføre et særskattesystem for å skattlegge ressursrenten i fiskeriene.

Norsk Sjømannsforbund legger til grunn at kvotesystemet, sammen med et konglomerat av regler og forskrifter i årenes løp har utviklet seg slik at det er rom for en «opprydding». Vi legger videre til grunn at det er rom for forenklinger uten de omfattende endringene som foreslås fra utvalget.

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • at det ikke gjennomføres omfattende forhastede endringer i kvotesystemet
  • at kvotesystemet forenkles uten de inngripende forslagene fra utvalget
  • at forutsetningene i strukturkvoteordningene videreføres i tråd med «spillereglene» ved ordningens opprinnelse.
  • at en eventuell sammenslåing av fartøygruppene ringnot og pelagisktrål ikke medfører endringer i dagens tak innenfor strukturkvoteordningen og begrensningene i eierkonsentrasjonsreglene.
  • at det ikke gis adgang for utleie av kvoter
  • en eventuell innføring av ressursrente ikke kommer som en ekstra avgift på fangst, men tas ut ved salg av rettigheter eller «superprofitt»

Samarbeid innenfor næringen

Fiskerne i Norge er organisert i flere ulike organisasjoner med forskjellige synspunkter på hva som tjener fiskerne best. Dette har sin naturlige forklaring i at fiskerne har forskjellige ståsteder og interesser å ivareta avhengig av hvilken type fiskeri de er engasjert i.

Norsk Sjømannsforbund er i dag den eneste rene arbeidstakerorganisasjon for organisering av fiskere. Forbundets Rådgivende fiskerikomité består av aktive fiskere samt ansatte innen fiskeri, og skal ivareta fiskernes faglig og politiske interesser i samarbeid med 2 landsdekkende faggrupper, pelagisk og hvitfisk.

Fiskere er ikke en homogen gruppe som kan føre til interessekonflikter i forbindelse med ressursfordelingen mellom fiskere i hav- og kystfiskeflåten. De ulike driftsformer i fiskeriene, fra den minste sjark til den største fabrikktråler, gjør det helt naturlig at utøverne har ulik oppfattelse av hvilke tiltak som er nødvendig for næringen.

Selv om organisasjonene har forskjellige syn og ståsted i næringen, er det viktig at forbundet hele tiden utvikler samarbeidet med andre relevante interesseorganisasjoner for å finne akseptable løsninger som er til beste for næringen som helhet.

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • gjennom LO å forbedre havfiskernes rettigheter
  • å fremme havfiskernes synspunkter overfor myndighetene
  • å utvikle samarbeid med andre organisasjoner i fiskerinæringen

[Tilbake]