For bedre opplevelse av websiden vår, vennligst oppgrader din nettleser til nyere versjon enn Internet Explorer 8, eller bruk f.eks. Chrome.

Hjem > Aktuelt Aktuelle saker

Uravstemmingsgrunnlag – resultatet av LO/NHO-meklingen 2018

16.04.2018

Her finner du informasjon om hva meklingsresultatet fra 8. april gikk ut på, og informasjon om hvorfor LOs forhandlingsutvalg enstemmig anbefaler medlemmene å godkjenne resultatet.

De forbundsvise tilpasningen for våre medlemmer

I tillegg til det felles resultatet forhandlet Norsk Sjømannsforbund med NHO Sjøfart om hvordan man skulle bruke en ramme som skulle tilsvare 30 øre timen. Sjømannsforbundet og NHO Sjøfart kom fram at det enkleste var å bare gi det i form et tillegg på 30 øre timen på toppen av krona alle fikk. For overenskomstene som har minstelønnstariff (o.nr. 101, 102, 103, 104 og 141) kommer det i tillegg lokale forhandlinger i løpet av forsommeren.


Et enstemmig anbefalt forslag!

I denne gjennomgangen finner du en orientering om resultatet av årets samordnede tariffoppgjør mellom LO og NHO. Vi er svært godt fornøyd med resultatet. Et enstemmig forhandlingsutvalg, der alle berørte forbund var representert, anbefaler deg å stemme JA til forslaget.

Resultatet sikrer

  • En bedre AFP-ordning enn i dag
  • Slitertillegg
  • Økt kjøpekraft for alle LO-organiserte
  • Særskilte lavlønnstillegg
  • Forbedringer i de enkelte overenskomstene.
  • Ryddet opp i bestemmelser for reise, kost og losji.(Gjelder Industrioverenskomsten til Fellesforbundet.)

Her kan du lese mer om hva vi har oppnådd i det samordnede oppgjøret og i de forbundsvise tilpasningsforhandlingene. Vi ber deg sette deg grundig inn i resultatet. Mer detaljert informasjon finner du på www.lo.no og på forbundets hjemmeside. Du kan også få mer informasjon ved å henvende deg til LOs distriktskontor i ditt hjemfylke eller til forbundet.

Bruk stemmeretten

Nå skal du si din mening om resultatet i en demokratisk uravstemning. Det er du som skal bestemme om forslaget blir vedtatt eller ikke.  Stemmeseddelen finner du på omslaget av dette heftet.

Det er forbundet ditt som arrangerer uravstemningen. Følg instruksjonene som din lokale tillitsvalgte gir om dette! Uravstemning skal finne sted innen 26. april 2018. LO har svarfrist til Riksmekleren den 27. april 2018.

Min oppfordring til deg er: Bruk stemmeretten din. Ikke la andre bestemme for deg!

Hans-Christian Gabrielsen
LO-leder


Avtalefestet pensjon (AFP)

LO og NHO evaluerte dagens AFP-ordning i 2017. Rapporten viser at AFP-ordningen fungerer godt for de fleste. Samtidig ser vi at ordningen har en rekke hull og mangler som må rettes opp. Mange mister uforskyldt ytelsen selv etter mange år i en AFP-bedrift.

 

Endringer i dagens AFP-ordning – tetting av hull

  • I dagens regelverk kan man ha 26 ukers fravær, uansett type, de siste tre årene før AFP-uttak. I tillegg kan man ha 26 ukers sykefravær. Sistnevnte 26-ukersgrense for sykefravær utvides nå med ett år, til 78 uker. Dermed kan man være syk i inntil to år på slutten av yrkeslivet uten å miste AFP-rettighetene. Dette vil fange opp langt flere av de som blir syke etter fylte 60 år, og gi flere AFP.  
  • Arbeidstakere som blir sagt opp på grunn av nedbemanning eller konkurs og hadde fylt vilkårene for AFP i løpet av oppsigelsestiden, vil nå bli regnet som reelle arbeidstakere selv om de ikke er på jobb i oppsigelsestiden. Dette sikrer at flere som rammes av nedbemanning/konkurs på slutten av yrkeslivet sikres AFP. 
  • Endringene gjelder for personer født 01.03.1955 og senere.

 

Ny, framtidig AFP

Partene er enige om målene for en ny AFP-ordning som tetter alle hull og gir større trygghet for framtidig pensjon. AFP skal bli en ytelse som er knyttet til samlet tid i AFP-bedrift. Med full opptjening i ordningen vil nivået på AFP være på linje med dagens nivå. Ordningen blir samtidig mer rettferdig og forutsigbar. Den vil være attraktiv for både arbeidstakere og arbeidsgivere og bidra til høy organisasjonsgrad. Ytelsen skal fortsatt være lik for kvinner og menn.

Fordi den nye AFP-ordningen knyttes til samlet tid i AFP-bedrift, og opptjenes mer gradvis, vil den nye ordningen også være viktig for yngre arbeidstakere. Samtidig vil ordningen tette hullene som gjør at mange i dag mister hele ytelsen på tampen av yrkeslivet.  Det gjør at AFP vil bli mer forutsigbar og mer rettferdig, og gi større trygghet for framtidig pensjon.

Mer enn dobbelt så mange vil få rett til AFP med ny ordning.

Partene har blitt enige om rammene til en ny AFP-ordning. Detaljene skal på plass i en felles utredning sammen med myndighetene. Den skal være ferdig i desember 2018. LO tar sikte på at den nye ordningen skal avtales i mellomoppgjøret 2019. LO-medlemmene skal da få ta stilling til ny AFP gjennom en uravstemning.

 

Ramme for ny AFP-modell
Partene har avtalt at ny modell skal inneholde følgende:

  • De som har fylt 62 år og vil kvalifisere til AFP etter gjeldende regler innen ny ordning trer i kraft, blir værende i dagens ordning.
  • Det sikres overgangsregler mellom eksisterende og ny ordning
  • Ny ordning skal være en kvalifiseringsordning som vil gi en pensjonsytelse beregnet ut fra årene man har hatt i tariffbundet bedrift.

 

Økonomisk bærekraft

AFP er en viktig byggestein i et samlet norsk pensjonssystem, og det er helt sentralt at det både blant bedrifter og ansatte er tillit til systemet både nå og for framtiden. AFP-ordningen er avtalefestet, støttes av en trepartsavtale med bakgrunn i et bredt pensjonsforlik og ordningen har et betydelig og økende bufferfond. Den er imidlertid ikke sikret mot den risiko som vil kunne inntreffe dersom vesentlige rammevilkår endres eller partenes oppslutning om ordningen skulle svekkes vesentlig. Partene er derfor enige om å øke fonderingsgraden i ordningen samt avtale et regelverk som kan skjerme ordningen mot risiko. Dette er et felles ansvar.

 

Evaluering

Ny ordning skal evalueres innen 1.1.2030.

 

Slitertillegg - ny ordning for sliterne

Levealdersjusteringen i Folketrygden virker sterkere enn antatt. LO har sikret en ekstra ytelse til de som ikke har muligheter eller helse til å stå lenge i arbeid. Ytelsen går til de som går av ved 62, 63 eller 64 år, uten arbeidsinntekt ved siden av. Ordningen innføres fra 1. januar 2019, og når den er fullt innfaset vil den gi om lag 25 000 kroner ekstra i året fram til fylte 80 år.

Sliterordningen skal finansieres ved bruk av dagens Sluttvederlagsfond. LO og NHO vil i fellesskap utforme ordningen. Ordningen skal settes i drift fra 1. januar 2019. Sliterordningen skal finansieres med eksisterende kapital og avkastning samt tilføres midler fra bedriftene fram til 31. desember 2023.

 

Hvem er omfattet

Ansatte i tariffbundne bedrifter innen de overenskomstområder som i dag er omfattet av Sluttvederlagsordningen.

 

Størrelse og varighet på ytelsen

  • Full ytelse tilsvarer 0,25 G (grunnbeløp i folketrygden) på starttidspunktet.
    • Ved avgang ved 62 år får man full ytelse.
    • Ved avgang ved 63 år får man 2/3 av full ytelse.
    • Ved avgang ved 64 år får man 1/3 av full ytelse. Ved senere avgang gis ingen ytelse.
  • Ytelsen trappes opp, slik at de som er født i 1957 får 1/7 av ytelsen og de som er født senere får ytterligere 1/7 av ytelsen for hvert årskull inntil 1963-årgangen som får full ytelse.

 

Dette skjer samtidig som AFP-ytelsen trappes ned i takt med utfasing av kompensasjonstillegget og samlet ytelse reduseres på grunn av levealdersjusteringen. Innfasingen av slitertillegget gir en mer stabil samlet ytelse for flere årganger.

  • De som er født etter 1963 får full ytelse
  • Ytelsen reguleres som løpende utbetalinger fra folketrygden.
  • Ytelsen opphører ved død eller fylte 80 år.

 

Figurtekst: Årlig utbetaling av slitertillegg for ulike årskull og uttakstidspunkt.

 

Økt kjøpekraft, lavlønnstillegg og likelønnsprofil

Det anbefalte meklingsforslaget innebærer en lønnsøkning på 1 krone per time til alle. Det utgjør 1950 kroner per år. Tillegget vil gjelde fra 1. april.

I tillegg skal lavlønte ha kr 2,50 per time fra samme dato. Disse får derfor kr 3,50 til sammen. Det er de på avtaler der lønnsnivå i gjennomsnitt i fjor var under 90 prosent av industriarbeiderlønn som får lavlønnstillegget. Sammen med det generelle tillegget, innebærer forslaget kr 6 825 per år. 

Lavlønnstillegget har en god likelønnsprofil.  

Hvert enkelt forbund har som del av oppgjøret også avtalt endringer innenfor ei ramme på kr 0,30 per time. Dette har blitt foreslått brukt litt forskjellig i de ulike avtalene.

Alle tilleggene er samlet sett anslått å slå ut med 0,5 prosentenheter i årslønnsveksten fra 2017 til 2018. Med andre kilder til lønnsøkninger (årets virkning av lønnsveksten gjennom fjoråret og forventet lønnsglidning) gir dette en anslått årslønnsvekst på 2,8 prosent. Prisene er til sammenlikning anslått å øke med 2 prosent. Med dette vil lønnsoppgjøret sikre økt kjøpekraft.

 

Tariffavtaler med gjennomsnittlig lønnsnivå under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn

133

BAKER-OG KONDITOROVERENSKOMSTEN

14

VEKTEROVERENSKOMSTEN

377

TRANSPORTSELSKAPER I NORGE

131

EGG- OG FJÆRFEKJØTTINDUSTRIEN

70

BUTIKKOVERENSKOMSTEN - HK

296

IO TEKO-OVERENSKOMSTEN

333

SKIANLEGG

105

VASKERIER OG RENSERIER

487

AMB-OVERENSKOMSTEN

301

PARKERINGSSELSKAPER

55

BOKBINDERIER

10

RENHOLDSBEDRIFTER

11

RENHOLD

329

GLASS OG KERAMISK INDUSTRI

415

FRITIDS- OG AKTIVITETSAVTALEN

293

LANDFORPLEININGSAVTALEN

79

HOTELL- OG  RESTAURANTAVTALEN  -   RIKSAVTALEN

521

DYREPLEIERE

525

JORDBRUK OG GARTNERI

345

OVERENSKOMSTEN FOR BILUTLEIE

 

I tillegg enkelte bedriftsavtaler, se Riksmeklerens møtebok.

[Tilbake]