Konklusjonen i Transportøkonomisk Institutts rapport kom ikke overraskende på Norsk Sjømannsforbund. Forbundets medlemmer står daglig og ser på utslitte vegstumper som munner ut i ferjeleier og arbeider under et stadig press for å spare noen tusenlapper her og der på ferjetilbudet. Likevel har stadig flere opplevd at så fort ordene «bru», «tunnel» eller «ferjeavløsning» har dukket opp, har det offentlige råd til å dra opp milliarder.
Mange husker fremdeles fjernsynsreportasjen for rundt 20 år siden, der man illustrerte hvor mye bedre ferje en kunne få for de samme milliardene som var planlagt til bru på en gitt ferjestrekning. Dersom de investerte pengene i stedet hadde vært brukt på ferje, ville ferja kunne gått i døgnkontinuerlig skytteltrafikk, uten ventetid i hver ende, og fraktet mennesker og kjøretøy gratis. Det ville likevel vært så mye penger til overs per passasjer at det hadde vært nok til å servert hver eneste passasjer en treretters restaurantmiddag med vin.
Det var i forbindelse med debatten som den gang dukket opp at Rolf Groven i 1995 malte verket «Bruer og ferge i Hardanger».
