1 Innledning
1.2. Innledning
Denne korte redegjørelse er ment å gi tillitsmannsapparatet en oversikt over enkelte sentrale problemstillinger som oppstår ved arbeidsgivers konkurs.
1.3 Konkursens virkning for de sjøansatte
- Ved konkursåpning opphører arbeidsgivers virksomhet og overføres til konkursboet som blir administrert av en bostyrer, normalt en advokat, utpekt av den lokale skifterett. For de fleste praktiske spørsmål vil det være riktig å henvende seg til denne.
- Ansattes situasjon
Bostyrers prioriterte oppgave vil være å skaffe seg oversikt over ansettelsesforhold i det konkursrammede selskap. Dette for to hensyn. Han må sørge for oppsigelser av de ansatte og skaffe seg oversikt over lønnskravene. Det kan her være til stor nytte at det etableres et samarbeid mellom bostyrer og tillitsmannsapparatet særlig for å bidra til å beregne lønnskravene som skal meldes i boet.
Det er vår erfaring at bostyrere kan være ganske hjelpeløse i forhold til beregning av sjøansattes lønn, så dette bidrag for medlemmene er særdeles viktig. (se kapittel 2 nedenfor). Husk ikke å glemme ansatte som har sluttet, men som kanskje ikke har mottatt fullt oppgjør
- De ansatte kan for en periode bli ansatt av boet. Dette kan være for å ivareta rederiets skip som kanskje ellers ville kunne bli liggende uten tilsyn. Dette vil skje etter avtale med bostyrer. Husk allikevel at man som oppsagt av boet vil kunne ha arbeidsplikt for boet i oppsigelsestid.
Lønnsplikten påligger da boet.
- Boet har ingen direkte plikt til å foreta repatriering av mannskap. Krav om repatriering er i konkursperspektiv en økonomisk fordring. Normalt vil en bostyrer forsøke å finne en praktisk løsning, ofte i samarbeid med forbundene.
- Boet vil kunne velge å abandonere ett eller flere av rederiets skip. Med abandonering menes at konkursbeslaget opphevet. Skipet vil da gå tilbake til det konkursrammede selskap som nå kalles xxx AS (selskapets navn) utenfor konkurs. Abandonering skjer hvor skipet er overbeheftet og derfor ikke kan tjene til dekning for boet.
2. Lønnsgarantiordningen
2.1. Hvem omfattes av ordningen
Lønnsgarantiordningen er en garantiordning som sikrer de ansatte en lønnskompensasjon i de tilfeller hvor arbeidsgiver er ute av stand til å betale p.g.a. konkurs. Det er tale om en slags erstatning for bortfall av lønn. Har den berettigede fått seg annet arbeid og mottar lønn derfra vil garantibeløpet bli redusaert tilsvarende. Det samme gjelder mottakelse av arbeidsledighetstrygd.
Ordningen administreres av NAV som behandler lønnskravene etter innstilling fra bestyrer.
Lønnsgaranti omfatter kun ansatte hvor arbeidsgiver skal betales arb.giv.avg. Det vil i praksis si nordmenn og andre EØS borgere ansatt i norsk selskap og som tjenestegjør på NOR og NIS skip. Husk at det foreligger en egen garantiordning for utlendinger ( ikke EØS borgere) som tjenestegjør på NIS skip.
2.2 Praktisk gjennomføring av lønnsgarantien
- Bostyrer plikter å bistå de ansatte med å fremme lønnskrav til NAV. Dette gjøres på et såkalt A – skjema som man får hos bostyrer. Det er en god ide at tillitsmann umiddelbart etter konkursåpning tar kontakt med bostyrer og får tilgang til dette skjema. Samtidig bør tillitsmannen gjennomgå hvordan lønn b lir å beregne og få en forhåndaksept for hvilket grunnlagsmateriale bostyrer ønsker i forbindelse med beregning av lønnskravet. Her kan det være store forskjeller avhengig av hvilket bidrag konkursdebitor gir. I enkelte tilfeller er det ingen ting å hente fra konkursdebitor, i andre tilfeller har vi en debitor eller en ansatt på rederikontoret som gjør en kjempeinnsats.
- De fleste bostyrere vil være takknemlig for tillitsmannens bidrag.
2.3. Begrensninger i lønnsgarantien
Det finnes 3 viktige begrensninger i garantiordningen.
2.3.1. Lønnsgarantien er begrenset tidsmessig og dekker kun lønn opptjent 12 mnd. tilbake
Krav som er opptjent utenfor denne periode faller utenfor garantien.
2.3.2. Lønnsgarantien dekker kun en mnd. lønn etter konkursåpning
Oppsigelseslønn utover 1 mnd. dekkes m.a.o. ikke uavhengig av hva arbeidskontrakt og tariff måtte bestemme.
2.3.3. Beløpsbegrensning – 2G
Lønnsgarantien er begrenset oppad til 2G
Beløp utover dette blir ikke dekket. Dette er for mange den mest avgjørende begrensningen i ordningen.
Beløp utover dette blir ikke dekket. Dette er for mange den mest avgjørende begrensningen i ordningen.
Fordringsanmeld det samlede lønnskrav
Den del av lønnskravet som ikke blir dekket av lønnsgarantien vil allikevel være fordringer i boet. Husk derfor å fordringsanmelde det samlede lønnskrav. Det kan jo hende at boet gir helt eller delvis dekning til alminnelige eller prioriterte fordringer som faller utenfor Lønnsgarantiordningen, f. eks. pga beløpets størrelse.
3. Skipsansattes dekningsrett i skipet – sjøpant – arrest i skip
3.1. Begrepet sjøpant.
For vårt praktiske formål kan man enkelt fremstille det slik at den skipsansatte har sjøpanterett for de krav som oppstår som følge av tjenesten om bord. Dette gjelder først og fremst lønnskrav, repatriering, forpleining, men også erstatningskrav der reder ikke har etablert avtalt forsikringsordning.
Forståelsen av hyre og annen godtgjørelse sammenfallende som sjøpant
og sjørettslig krav.
3.2.1. Opparbeidet hyre
3.2.2. Opparbeidet betalt fritid
3.2.3. Oppsigelseshyre
3.2.4. Kostpenger
3.2.5. Repatriering ( reise hjem )
3.2.6. Erstatning etter urettmessig avskjed / oppsigelse
3.2.7. Morarenter
Sjøpantet foreldes etter ett år. Foreldelsen avbrytes ved at skipet arresteres.
3.2. Verktøy for å gjøre sjøpantet gjeldende
For å dekke inn slike krav som nevnt ovenfor vil vi kunne arrestere konkursdebitors skip, skaffe oss tvangsgrunnlag og deretter besørge skipet tvangssolgt. Dette har for de ansatte særlig betydning der hvor deler av lønnskravet faller utenfor lønnsgarantidekningen. Ref. ovenfor
Dersom tillitsmann vurdere det slik at lønnskravene bør sikres i skipet må det tas kontakt med forbundene.
4. Avsluttende bemerkninger
Arbeidsgivers konkurs er vel det mest krevende man kan komme opp i som tillitsmann. I tillegg til tillitsmannsrollen er man jo rammet på samme måte som resten av de ansatte. Det er viktig at tillitsmannen i en slik situasjon holder tett kontakt med forbundet sentralt. De vil da også få den juridiske support som er nødvendig
