Høringssvar: Ferie for fiskere

Høringsbrevet i sin helhet:

Høringssvar: Ferie for fiskere

Vi viser til høringsbrev datert 19. august med forslag om å oppheve lov om ferie for fiskere og forslag om endring i lov om ferie (ferieloven).

Bakgrunn for endringen

I følge departementet er bl.a. følgende gitt uttrykk for når det gjelder bakgrunnen for forslaget:

"Hovudformålet med lovforslaget er å forenkle regelverket, og også gi fiskarar som utfører arbeid i andre si teneste dei same ferierettar som andre arbeidstakarar.

Ved å oppheve lova om ferie for fiskarar vil regelverket for ferierettar bli meir oversiktleg fordi utdaterte føresegner blir oppheva. Ved å gi fiskarar som utfører arbeid i andre si teneste same ferierettar som andre arbeidstakarar - medrekna likt tidsrom for rett til ferieavvikling og lik berekningsmetode for feriepengar - vil lovendringane vere ei klar forenkling av regelverket. Forslaget er såleis i tråd med regjeringa sin moderniseringsagenda: fornye, forenkle og forbetre.

Fiskarar som utfører arbeid i andre si teneste og tar imot hyre vil ved ein ny berekningsmetode for feriepengar få feriepengane som eit tilleg til den hyra som blir utbetalt i oppteningsåret, jf. ferielova § 10 nr. 1. I praksis vil dette gi hyremottakarar høgre lønn enn opphavleg avtalt. Denne lønnsauken kan om ønskjeleg justerast ved til dømes å avtale ei lågare grunnhyre til neste år. "

Våre vurderinger

Sjømannsorganisasjonene i Norge er positive til at det foretas en opprydding i regelverket med sikte på forenkling. Videre konstaterer vi at regelverket som det her gjelder ikke har fungert etter hensikten hvor statens del av finansieringen gradvis har falt bort. Det er således riktig å rydde opp i regelverket.

Departementet uttaler at "fiskarar som utfører arbeid i andre si teneste bør ha same rett til ferie som andre arbeidstakarar", noe som er positivt. Et vesentlig spørsmål er da hvem som skal anses som arbeidstaker og hvem som skal anses som selvstendig oppdragsgivere og dermed ikke omfattes av ferieloven. Her vises det i høringsbrevet til at fiskere er en uensartet gruppe som driver som selvstendig næringsdrivende, båteier og enefisker eller som båtmannskap som helt el delvis får lønn utbetalt som lott. Det er heller ikke er uvanlig med en fast lav hyre i tillegg til lott. Videre uttaler departementet:

"Reiarane blir også rekna som sjølvstendig næringsdrivande. Berre eit fåtal av fiskarane er båtmannskap som heilt eller delvis blir lønna med lott. Majoriteten av dagens fiskarar er båteigarar og vil etter departementet sitt syn i utgangspunktet falle utanfor arbeidstakaromgrepet fordi dei er å rekne som sjølvstendig næringsdrivande. Dette synet ser også ut til å liggje til grunn i trygdelovgivinga. Justisdepartementet har gitt uttrykk for at båtmannskap faller inn under arbeidstakerbegrepet i loven om yrkesskadeforsikring. For å vurdere om fiskarar fell inn under omgrepet arbeidstakar er det naturleg å ta utgangspunkt i om fiskaren er båtmannskap eller båteigar."

Vi minner videre om Prop 115 L (2012-2013) om skipsarbeidsloven hvor Næringsdepartementet omtalte fiskere i relasjon til arbeidstakerbegrepet og slo fast:

"Lotten beregnes altså ut fra fangstresultatet i fisket og ikke ut fra arbeidsinnsatsen. I skattemessig sammenheng betraktes lott ikke som arbeidsinntekt, men som næringsinntekt. Vederlag i form av lott er likevel ikke til hinder for at fiskeren anses som arbeidstaker i relasjon til reglene i sjømannsloven. En fisker anses som arbeidstaker etter arbeidsrettslige regler og som selvstendig næringsdrivende etter skatterettslige regler."

Det regelverket som nå er på høring gjelder «arbeidsrettslige regler», jf. sitatet ovenfor. Vi vil også understreke at det er et stort antall personer som må anses som arbeidstakere i ferielovens forstand. Det er i dag registrert over 11 000 fiskere og ca. halvparten av disse er arbeidstakere i denne sammenhengen.

Med vennlig hilsen
Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat

sign.

Terje Hernes Pettersen
Leder