Høringssvaret i sin helhet:
Oslo 7.1.2019
Til Sjøfartsdirektoratet
Høringsuttalelse – forskrift om kontrolltiltak for arbeidstakere etter sal
Vi viser til høringsbrev av 15.11.2018 med utkast til forskrift om kontrolltiltak for arbeidstakere etter skipsarbeidsloven.
Generelle merknader til utkastet
Norsk Sjømannsforbund er generelt positiv til utkastet. De foreslåtte bestemmelsene i medhold av skipsarbeidsloven kapittel 9 har tidligere vært gitt i medhold av personopplysningsloven. For vår del legger vi til grunn at det er viktig å ha denne type regler for å sikre personvernet til sjøs. Dagens teknologi gir arbeidsgiver muligheter til overvåking og innsyn i arbeidstakeres privates sfære som er helt nødvendig å regulere.
Tilsvarende regler som foreslått vil også gis i medhold av arbeidsmiljøloven. Det er viktig at disse reglene ikke utvikler seg ulikt i fremtiden og at Sjøfartsdirektoratet derfor følger utviklingen av regelverket gitt i medhold av arbeidsmiljøloven for å sikre fremtidig harmonisering.
Vi slutter oss til direktoratets vurdering at det ikke bør henvises til forskrift i henhold til arbeidsmiljøloven, men lage en særskilt forskrift. Videre slutter vi oss til direktoratets vurdering av at bestemmelsene om kontrolltiltak gis i én forskrift.
Merknader til kapittel 2 - kameraovervåking
Vi foreslår ingen endringer i utkastet til forskriftstekst, men vil gi følgende kommentarer knyttet til kapittel 2:
Vilkåret for kameraovervåking er foreslått i § 3. Vi er enige i å videreføre den svært snevre adgangen til kameraovervåking som er forbehold «farlige situasjoner», hensynet til «sikkerhet» eller «særskilt behov». Det fremgår av Datatilsynets veileder at interessen til å kameraovervåke må veie tyngre enn personvernet til de som blir overvåket. Alle har rett til en sporfri ferdsel og kameraovervåking er et inngrep i denne retten som etter Datatilsynets oppfatning krever «tungtveiende interesser» for å kunne kameraovervåke. Videre peker Datatilsynet på at overvåking med lyd er så inngripende at det «normalt ikke er tillat».
Til § 3 er vi enig med direktoratet at det er unødvendig å ha vilkåret «begrenset krets av personer ferdes».
Det fremgår av utkastet § 4 at det ved kameraovervåking skal foretas tydelig skilting. Dersom det helt unntaksvis gjøres lydopptak, må dette fremgå klart av skilting. Fortrinnsvis bør skiltet stå der man går inn i det kameraovervåkede området.
Merknader til kapittel 3 –Arbeidsgivers innsyn i e-post mv.
Vi foreslår ingen endringer i utkastet til forskriftstekst, men vil gi følgende kommentarer knyttet til kapittel 3:
I utkastet § 8 at arbeidsgiver har rett til innsyn i e-postkasse som «arbeidsgiver har stilt til disposisjon». Vi minner om at dette innebærer at innsyn i privat e-post som g-mail, hotmail etc. normalt ikke vil være tillat. Det samme gjelder utstyr som den ansatte selv eier, selv om det tidvis benyttes i arbeidet ved virksomheten.
Når det gjelder «personlige områder i datanettverk» eller «annet elektronisk utstyr som arbeidsgiver har stilt til arbeidstakers disposisjon» så omfatter dette bl.a. hvilke nettsider arbeidstaker har besøkt, chat-tjeneste, mobiltelefon og nettbrett.
I § 9 første ledd bokstav a er det foreslått at rett til innsyn kan skje når det er nødvendig for å ivareta «den daglige driften» eller «andre berettigede interesser ved virksomheten». Datatilsynet trekker her frem som eksempel at den ansatte er syk og virksomheten har behov for å få innsyn i forretningskritiske forhold.
I § 9 første ledd bokstav b er det foreslått rett til innsyn ved «begrunnet mistanke» om at e-postkasse eller annet elektronisk utstyr medfører «grove brudd» på plikter som følger av ansettelsesforholdet eller som kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed. «Begrunnet mistanke» innebærer at arbeidsgiver må ha konkrete holdepunkter for at det foreligger grove brudd. Når det gjelder hva som skal anses som grove brudd nevner Datatilsynet ulovlig fildeling, formidling av barnepornografi, trakassering av kollegaer gjennom e-post eller illojale handlinger slik som utsendelse av virksomhetskritisk informasjon.
Utkastet § 10 gjelder prosedyrer ved innsyn. Her fremgår at arbeidstaker skal varsles «så langt som mulig» og få anledning til å uttale seg før arbeidsgiver foretar innsyn. I følge veilederen til Datatilsynet er det her stilt en «høy terskel» for at arbeidsgiver skal få innsyn. Datatilsynet nevner at hensynet til bevisforspillelse kan hensyntas ved at arbeidsgiver foretar en kopi av materialet og at arbeidstaker så varsles. Dette mener vi kan være en god fremgangsmøte da det er svært viktig at den ansatte varsles før det foretas innsyn og får komme med sin forsklaring og eventuelle innsigelser mot innsyn. Under selve innsynet anbefaler Datatilsynet at det lages en protokoll om hvilke filer, e-poster etc. som er gjennomgått. Dette for å unngå senere uenighet.
Det fremgår videre av § 10 at dersom arbeidstaker ikke er varslet på forhånd så skal han straks etter at innsyn er foretatt få skriftlig underretning om hvilke e-poster eller dokumenter som ble åpnet og resultatet av innsynet.
Det er videre viktig, som foreslått i utkastet, at arbeidstakers e-postkasse avsluttes ved arbeidsforholdets avslutning.
I kapitteloverskriften står det «Kapittel 2», vi antar dette er en inkurie og at det må rettes til kapittel 3.
Med hilsen
(sign.)
Terje Hernes Pettersen
Advokat
Norsk Sjømannsforbund
