For oss tillitsvalgte er det reagert sterkt på at dette forslaget blir presentert for kun en «gruppe» fartøyer i konsernet, Stamsund og Melbu er foreløpig holdt utenom i denne prosessen. I tillegg skapes det frykt og uroligheter rundt at dette blir presentert for enkelt individene rundt på de ulike fartøyene, midt i en tariffperiode, og ikke for tariffpartene i en så omfattende sak som en total omlegging av lønnssystemet. Det er i tillegg tariffstridig av rederiet å presentere et slikt forslag som er til forringelse av gjeldene tariff.
Forslaget som presenteres inneholder ingen konkrete fremtidsplaner, noe som nesten gjør det umulig å forutsi hvilken effekt dette vil kunne få for det enkelte fartøy. Og for fartøyene som i utgangspunktet er i minus med det tallmaterialet som blir presentert, sier det seg selv for at dette er totalt utelukkende å lukte på. (Det er eksempelvis ikke reelt å operere med 360 driftsdøgn i året, noe som «demper» den reelle satsen pr. døgn og favoriserer den foreslåtte, slik at avvikende er større en det som presenteres.)
Med dagens utgangspunkt, der man allerede får en lønnsnedgang, vil det være helt utelukkende å binde seg opp i en avlønningsform som gjør at man bare får ta del i ca 40% av en eventuell verdiøkning av fangsten kontra 90% slik systemet er i dag. Vi har ingen problemer med å se fordelene med faste garantier, forutsigbarhet, stabilitet osv, men man må være klar over at fiskeryrket i alle år har vært avlønnet med provisjon av fangstverdien etter fangstmengde og innsats. Og med tanke på den strukturerings prosessen man nå har vært igjennom, og som for såvidt pågår, har man på de fleste fartøyene i rederiet oppnådd både forutsigbarhet og stabilitet gjennom økning av driftsgrunnlaget. At rederiet påtar seg mer av risikoen ved evt. kvotereduksjoner og prisnedganger, blir ikke holdbare argumenter for mannskapene fartøyene når det er snakk om en nedjustering av lønnen.
Det man også må være klar over, og som problematiserer en eventuell endring i dagen system, er at det er vel ingen fartøy som har samme utgangspunktet for en omlegging av denne størrelsesordenen. I et rederi med så store avvik i flåtegruppen med tanke på driftsform, driftsdøgn, kvotefaktorer og tilhørende kvotetrekk, bemannings størrelse, fersk / frys osv. har vi problemer med å se at det skal være mulig å finne en felles sats pr.døgn som bli riktig og ikke minst rettferdig for mannskapene på de ulike fartøyene.
Dette begrunnet med store avvik i fellesutgiftene mellom fersk / frys, men også internt i samme flåtegruppe. Det er også ulike strukturtrekk ( kvotetrekk ) i forhold til ulike kvotefaktorer, noe som gjør at det er vidt forskjellige grunnlag før en endelig delingsfangst. Man kan heller ikke finne et skjæringspunkt mellom tariff og forslaget som blir korrekt med så store forskjeller, dette punktet vil variere sterkt både mellom fartøyene, men også mellom hver enkelt stilling ombord.
Med bakgrunn i at det vises til en til dels kraftig lønnsoppgang på enkelte av ferskerne i redreriet, samt at det vil bli en gjennomsnittlig lønnsoppgang på kr 69 pr.døgn, vil undertegnede presisere at dette er en helt urealistisk måte å fremstille forslaget på. Vil nok en gang vise til forskjellen mellom fartøyene, og synes det er helt urealistisk å sette de ulike fartøygruppene opp mot hverandre på en slik måte. Frysebåtene i rederiet, både Båtsfjord og Nordfjordtrål, som blir presentert som toppbåtene har lik og faktisk lavere kvotefaktorer en det enkelte av ferskerne opererer med pr. dags dato, men har helårsdrift og 30 ansatte som jobber 1:1 system. I motsetning til ferskerne som drifter fra 150 – 260 døgn avhengig av behovet til landindustrien, med hovedsakelig ett mannskap på 13 mann hvor det suppleres med vikarer etter behov. Hvilket betyr at det blir etter min mening vanskelig å skal prate om snittlønn i denne sammenhengen, slik presentasjonen oppfattes vil den eventuelle lønnsnedgangen på frysebåtene, og ferskerne med tilnærmet helårsdrift finansiere den eventuelle oppgangen på ferskerne det vises til i forslaget. En eventuell lønnsoppgang i denne flåtegruppen bør komme i form av reell verdiøkning ved økning i ant. fangstdøgn, kvantum eller priser på ferskt råstoff, ikke ved at enkelt mannskaper skal finansiere dette for fartøyene som supplerer landindustrien med billig råstoff.
Det understrekes at samtlige mannskaper på de ulike fartøyene er avlønnet etter tariff mellom Fiskebåtredernes Forbund og de ulike organisasjonene som representeres ombord på båtene.
Slik at hvis rederiet har som mål med dette forslaget å få en jevnere lønn mellom mannskapene på de ulike fartøyene, bør man først og fremst fokusere på de faktorene som fører til differansene som de viser til, les driftsdøgn, strukturtrekk, og fellesutgifter, ikke en total omlegging av avlønningsmodellen.
En oppsigelse av eksisterende særavtaler, avtaler som i all hovedsak skriver seg til økte hyrer for offiserer som kompensasjon for ulike arbeidsoppgaver, (dette er iverksatt og vil føre til en lønnsnedgang fra 60 000 kr og oppover fra årsskiftet for de dette gjelder, uavhengig av den nye avtalen) kan etter vår mening ikke ses som en tilnærming av mannskapene slik rederiet presenterer. Nedbemanningen det vises til er også et ledd i denne tilnærmingen, det det her dreier seg om er en nedbemanning fra 18 – 15 mann på Båtsfjord når fabrikken er tilrettelagt slik at det lar seg gjennomføre og er uproblematisk. Derimot er nedbemanningen på ferskerne til 12 mann desto mer omdiskutert, og sannsynligvis i strid med Sjøfartsdirektoratets regler for maskinhold. Det dreier seg om å kutte 1.maskinist – stillingen og innføre E – 0 anlegg / vaktsystem på disse båtene, denne ombyggingen skal vist nok være i gang, og kan se ut til er på kant med loven når det gjelder lovpålagte stillinger ombord, kravene til vakthold/arbeids –hviletidsbestemmelser, samt driftsforskriften for disse fartøyene.
Man mener derfor at alt som heter fellesutgifter og strukturtrekk minimum bør fjernes i sin helhet, før man kan tilnærme seg et felles utgangspunkt mellom fartøyene, og for at man i det hele tatt skal være interessert i å diskutere dette videre.
Fordelene som det vises til med lavere prosentsats på fellesutgiftene, blir lite utslagsgivende i forhold til lønnsnedgangen det her snakkes om. Muligheten til å føre opp minstefradrag, spises opp ved at man ved en overgang til bare 40% lott basert inntekt vil svekke fordelen man har ved fiskerfradraget pr. idag, det er ingen fiskere som vil oppnå fullt fiskerfradrag ved denne ordningen. Slik at den fordelaktige argumentasjonen fra rederiets side ang. forslaget, er nok en gang på viddene i forhold til realitetene.
En annen ting som er viktig å merke seg, og som for øvrig er nevnt tidligere er at det fremkommer ingen fremtidsplaner i dette forslaget, men det ble forespeilet at det ville bli en økning i ant. driftsmåneder for ferskflåten, da vil satsene det vises til være langt fra så «lukrativ» som det kan se ut som i presentasjonen.
Ett av argumentene som ble brukt fra rederiets side var at man ved en overgang til dette «nye» lønnssystemet vil øke mulighetene til rederiet for å kunne øke driftsgrunnlaget ytterligere, fornye flåten, eller forbedre den eksisterende flåten. Noe som i hvertfall etter vår mening understreker hensikten med dette forslaget, strukturtrekket som ble tariffestet med virkning fra 01.01.05 er ikke tilstrekkelig for konsernet, til tross for at det er blitt evigvarende kvoter, mannskapene skal ytterligere ned i lønn. Slik at vår konklusjon er at dette er en ren spekulasjon i å på en måte binde opp mannskapene i et lønnssystem, der mange av fartøyene går ned i lønn med dagens driftsopplegg, og i tillegg får ta liten del i den eventuelle økningen som måtte komme i form av enten økte kvoter, fiskepriser, eller økt strukturering.
Tillitsvalgt M/Tr Nordfjordtrål
