For den enkelte sjømann har dette medført en betydelig skatteøkning, som følge av at premiebeløpet blir fordelsbeskattet. I de mest ekstreme tilfellene er det rapportert skatteøkninger på opp til kr 12.000,- per år. Vi bør alle ha forståelse for at med slike utslag blir det nødvendig med inngrep.
I tillegg var det mange små rederier som rett og slett ikke hadde råd til å betale de høye forsikringspremiene og unnlot dermed – i strid med overenskomsten – å tegne forsikring. Dermed stod sjømannen uten forsikringsdekning, og ville ikke få utbetaling dersom han mistet legelisensen og måtte i land.
Redningen for ordningen har blitt å endre den, for å sikre at dette viktige sikkerhetsnettet fremdeles skulle eksistere. Gjennom forhandlinger og smidighet fra både rederiorganisasjonene og sjømannsorganisasjonene er den berget. Men noe har vi måtte gi fra oss. De to mest sentrale delene er bortfall av utbetaling for de som har mindre enn fire år fartstid, eller er over 58 år. Men det er også litt reduksjon i utbetalingene for 4 til 8 års fartstid, og en nedtrapping fra fylte 50 år til den nå opphører ved 58 år.
Det viktige er at man fremdeles har en lisensforsikring som faktisk kan være til hjelp og som både arbeidstaker og arbeidsgiver, økonomisk, kan leve videre med.
