Sjømannsorganisasjonene møter næringskomiteen i dag

SKIPSFARTSMELDINGEN – VILJE TIL VEKST

«Sjømannsorganisasjonene i Norge» er en paraplyorganisasjon for Norsk Sjømannsforbund, Det norske maskinistforbund og Norsk Sjøoffisersforbund. Organisasjonene representerer de aller fleste norske sjøfolk.

Sjømannsorganisasjonene i Norge er medlemmer av Maritimt Forum, og gjennom dette organet har vi oversendt et skriv som oppsummerer en samlet nærings innspill til Komiteens og Stortingets behandling av skipsfartsmeldingen. I det følgende vil vi utdype de forhold i meldingen som spesielt angår norske sjøfolk og deres fremtid.

Norske rederiers vilkår
Det sentrale for sjøfolk er at man har rederier i Norge, uten rederier blir det ingen arbeidsplasser for sjøfolk.

For norske sjøfolk er det av avgjørende betydning at skatteregimet for denne næringen er innrettet slik at rederiene har vilkår på nivå med resten av Europa. Men skatteregimet gir i seg selv ingen nye norske arbeidsplasser til sjøs.


Norsk maritim kompetanse
Det er av avgjørende betydning å satse på å bevare kompetansen i norsk skipsfart. Sjøfolk med den praktiske kjennskapen til daglig drift på dekk og i maskin er ikke bare mannskap om bord. De er også grunnlag for en maritim industri- og tjenesteytingsnæring som til sammen teller 75 000 ansatte i privat og offentlig sektor. De går inn i utstyrsleverandørindustri, til verft, forsikring, bank, oljeindustri, klasseselskap (DnV), fiskerinæringen og mange flere. I det offentlige har Sjøfarts- og Kystdirektoratene med Skipskontroll, Sjøforsvaret, skoleverket og flere av departementene bruk for kompetansen. Alternativet er å kjøpe kompetansen fra utlandet, i Norges tilfelle trolig de andre nordiske landene eller Storbritannia.

Norske sjøfolk, spesielt norske offiserer, er i dag ettertraktet internasjonalt. Hovedårsaken er at de er kjent for å ha en god bakgrunn og opplæring. De har i de fleste tilfeller lang fartstid som underordnede sjøfolk, og har opparbeidet kompetanse om skipsdrift fra grunnleggende nivå. I det øyeblikket norske offiserer ikke lengre har dette gode omdømmet, vil en stor del av fortrinnet de nå har falle bort.

Det maritime utdanningssystemet
Fagbrev for matroser og motormenn
Etter Reform 94 ble både matros- og motormannsyrkene lagt inn under fagopplæringsloven. Begge yrkene fikk adgang til å velge grunnkurs (GK) elektrofag eller GK mekaniske fag før videregående kurs 1 (VK1). VK1 sjøfartsfag leder fram mot matros, og VK1 skipsteknisk drift leder mot motormann. Deretter skal elevene i de to fagene ha to år som lærlinger, som også godskrives som fartstid, før de kan gå opp til fagprøve for å bli motormenn eller matroser med fagbrev. Matros og motormann med fagbrev kvalifiserer begge for opptak til teknisk fagskole, maritime linjer.

Skipskokker, skipselektrikere og tilsvarende følger utdanning for sitt fag sammen med elever som skal inn i tilsvarende yrker på land, men har sin læretid om bord i et skip. Erfarne sjøfolk kan, på lik linje med yrkesutøvere på land, ta fagbrev som praksiskandidater (tidl. kalt § 20-kandidater) etter de samme regler som for andre yrkesfag.

Utdanning for maskin- og dekksoffiserer.
Teknisk fagskole, maritim linje gir teoretiske kunnskaper til maritime sertifikater for dekk/maskin, respektive som dekksoffiserer og maskinoffiserer. Man oppnår også generell studiekompetanse.

Som alternativ kan man gå videregående skole med allmenfag og ta maritim høgskole. Det gir også sertifikat som sjøkaptein eller maskinsjef for alle fartsområder når nødvendig fartstid/verkstedserfaring er opparbeidet.

Utdanning etter kandidatmodellen gir graden Høgskolekandidat i maritime fag. Utdanning etter ingeniørmodellen gir graden Høgskoleingeniør og har de tekniske og naturvitenskapelige fagvinklinger. Kandidat- og ingeniør-modellen kan påbygges til henholdsvis siviløkonom og sivilingeniør. Begge modeller er opptaksgrunnlag for nautikkstudiet ved NTNU.


Støtteordninger for sjøfolk
EUs skipsfartspolitikk, en del av den såkalte Lisboa-politikken, har inkludert nettolønn for alle stillinger om bord i sine rammer. Samtlige nordeuropeiske EU-land har innført dette. Norske sjøfolk må ha europeiske rammebetingelser for ikke å tape i konkurransen om arbeidsplassene. Det er ikke tilstrekkelig at konkurransedyktige støtteordninger favner bare en liten gruppe av sjøfolkene. Så lenge ikke alle norske sjøfolk har betingelser som gjør dem attraktive som arbeidskraft i Europa, vil konkurransekraften til den norske sjømannsstand som helhet være svekket. Sjømannsorganisasjonene mener at Skipsfartsmeldingens forslag om en alternativ innretning av tilskuddsordningene for sjøfolk, er det samme som en styrt avvikling av den norske sjømann.

Organisasjonene står samlet i synet på at det er feilslått politikk å søke å bevare norsk maritim kompetanse gjennom å satse utelukkende på spisskompetanse. Norges posisjon som maritim stormakt er tuftet på at vi har hatt bred maritim kompetanse i tillegg til spisskompetanse.
Rekrutteringen til sjøfartsfagene vi også svikte dersom mulighetene for å kunne velge mellom en rekke ulike karriereløp til sjøs begrenses.


Historikken og den manglende forutsigbarheten
Siden 1996 har rammebetingelsene for norsk skipsfart blitt endret av regjering og Storting hele 26 ganger. Man har ikke en gang hatt muligheten for å planlegge for hele budsjettår. De fleste endringene har skjedd i refusjonsordningen og nettolønnsordningen for sysselsetting av norske sjøfolk. Det har dermed vært et sjansespill å ta om bord norske sjøfolk.

Historikken rundt refusjonsordning viser med tydelighet at ulike tilskuddsordninger ikke vil fungere optimalt og fullt ut etter hensikten så lenge de ikke er forutsigbare eller enkle å administrere. Derfor bør det være et mål i seg selv at fremtidige tilskuddsordninger for sjøfolk må være så enkle som mulig, likt for alle, og lovfestet.

Konklusjon
En lovfestet nettolønnsordning for alle deler av den konkurranseutsatte skipsfarten er den eneste ordningen som kan gjøre norske sjøfolk konkurransedyktige i Europa.

En fullstendig og lovfestet nettolønnsordning vil videre ha en betydelig merverdi. Stortinget har de siste årene bevilget store summer for sikre norsk maritim kompetanse, og relativt lite gjenstår for å fullføre arbeidet. Stabilitet, ro og forutsigbarhet vil bli resultatet om Stortinget nå beslutter å også ta det siste skrittet på veien mot å gi Norge rammebetingelser på linje med resten av Europa.


Endring av registerreglene
Regjeringen foreslår i skipsfartsmeldingen at NIS-registrerte skip skal kunne ta oppdrag i norsk petroleumsvirksomhet. De går videre langt i å antyde at også andre fartøysgrupper i andre fartsområder gjennom forskriftsendringer bør kunne tillates å seile under NIS-flagg.

Den viktigste årsaken til at rederier flagger fartøyer over fra NOR til NIS er mulighetene for å kunne benytte mannskap fra lavkostland. Derfor tar Sjømannsorganisasjonene for gitt at en utvidelse av NIS vil føre til at norske rederier i stadig økende grad vil benytte seg av utenlandsk arbeidskraft om bord. Mange norske rederier signaliserer riktignok at de ønsker å beholde og bygge videre på maritim kompetanse også innen NIS. Men erfaringene fra NIS viser at rederiene i liten grad evner å ta de økonomiske konsekvensene av denne ambisjonen, og at mange etter rene økonomiske vurderinger velger å benytte sjøfolk fra lavkostland.

I april 2004 var 24 % av alle offiserene på NIS-skip norske statsborgere. De tilsvarende tallene for 1997 var 32 % og for 2000 var 28 %.

Maritimt Forum har tidligere signalisert at næringen er villige til å diskutere en utvidelse av NIS dersom det blir innført lovfestet nettolønnsordning for alle deler av den konkurranseutsatte skipsfarten.

Sjømannsorganisasjonene understreker at denne forutsetningen står fast.

Utvides NIS uten at det er innført lovfestede ordninger for alle norske sjøfolk som er fullt ut på høyde med de ordninger som finnes ellers i Europa, vil norske sjøfolk bli faset ut av norsk skipsfart.


Konklusjon
Endringer i registerreglene vil få store konsekvenser for sysselsettingen av norske sjøfolk, og vedtak om endringer må derfor sees i forhold til Stortingets vedtak om støtteordningene for sjøfolk. Dersom Stortinget følger forslaget om å utsette behandlingen av nye støtteordninger for sjøfolk til 2005, ber Sjømannsorganisasjonene om at man samtidig utsetter behandlingen av endringer i NIS-registeret.


Stortingets behandling av skipsfartspolitikken
Sjømannsorganisasjonene er fornøyd med Regjeringens fremlegg om allerede i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 2005 å fremme konkrete forslag til forbedringer i skatteordningene for rederiene.

Men Norge har behov for en helhetlig og langsiktig skipsfartspolitikk, der ulike ordninger til rederier og sjøfolk sees som midler som skal virke sammen til beste for norsk skipsfart. Regjeringen forslår i skipsfartsmeldingen å ferdigbehandle en omlegging av tilskuddsordningene for sjøfolk i 2005, slik at de nye ordningene kan får virkning fra 2006. Den endelige avgjørelsen om hvordan nye ordninger skal finansieres over Statsbudsjettet, og evt. også vedtakene om hvordan de nye ordningene skal innrettes, vil dermed komme til å hvile på det nye Storting etter valget i 2005.

Sjømannsorganisasjonene mener dette er uheldig, og håper at det sittende Storting vil behandle endringer i tilskuddsordningene for sjøfolk allerede i inneværende år. Det sittende Storting har nedlagt mye arbeid i behandlingen av skipsfartspolitiske saker i inneværende stortingsperiode, og det vil derfor være av stor betydning at dette Stortinget avslutter arbeidet med å fatte de viktige vedtakene som vil utgjøre Norges skipsfartspolitikk i årene fremover.

Regjeringen foreslår videre i skipsfartsmeldingen endringer i registerreglene. Forslaget innebærer at slike endringer kan gjøres i form av en forskriftsendring. Endringer i registerreglene kan få store konsekvenser for sysselsetting av norske sjøfolk. Sjømannsorganisasjonene mener derfor primært at registerreglene ikke bør endres foreløpig. Sekundært mener Sjømannsorganisasjonene at eventuelle endringer ikke må skje i form av en ordinær forskriftsendring. Stortinget må, etter vår mening, legge premissene for eventuelle justeringer i regelverket for NIS. Vi mener det er en forutsetning for endringer i registerreglene at de underbygger og bidrar til de mål Stortinget setter for sysselsetting av norske sjøfolk.

Sjømannsorganisasjonene vil videre be Stortinget vurdere tiltakene som er og vil bli forslått i tilknytning til skipsfartsmedingen, i forhold til forslag til endring av utlendingsforskriften § 8 første ledd - unntak fra kravet om arbeidstillatelse for utenlandsk mannskap på utenlandsregistrert skip som trafikkerer norske havner - som nå er sendt på høring. Endringer i denne forskriften kan også få store konsekvenser for sysselsetting av norske sjøfolk på kysten, og må igjen sees i forhold til de midler og tiltak som er satt inn for å opprettholde slik sysselsetting.