FARTSOMRÅDEBEGRENSNING FOR UTENRIKSFERGENE
Bakgrunn
Etter regjeringsskifte i fjor høst, var næringsminister raskt til å opprette et utvalg 3. mars med følgende mandat:
”Med sikte på å fremme en betydelig og konkurransedyktig flåte under norsk flagg og å sikre tilstrekkelig tilgang på norsk operativ maritim kompetanse skal utvalget vurdere virkninger ved en oppmykning av eksisterende fartsområdebegrensninger for skip registrert i Norske Internasjonalt Skipsregister (NIS) for; a) norsk kystfart, b) virksomheten på sokkelen, c) utenriksferger og d) norske sjøfolk.
I denne sammenheng skal utvalget også vurdere behov og virkning av eventuell endret innretning av refusjons-/ nettolønnsordningen. Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av forslagene skal utredes. Utvalget bes vurdere forslag basert på uendret ressursbruk.
Utvalget skal innhente en ekstern, faglig utredning av fartsområdebegrensningene og nettolønnsordningen for å belyse hvordan ulike innretninger kan utformes slik at ressursene i størst mulig grad blir brukt der de gjør størst nytte for samfunnet som helhet. Utredningen skal være offentlig.
Utvalget skal levere sin rapport og tilråding til Nærings- og fiskeridepartementet innen 1. juli 2014.”
Etter innspill fra sjømannsorganisasjonene fikk utvalget innvilget utvidelse av mandatet fra NFD til å kunne drøfte andre tiltak (herunder spørsmål om adgang til allmenngjøringsloven i norsk farvann og sokkel). Utvalget ble ledet av Professor emeritus Hans Jacob Bull (UiO) og LO, Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og Det norske maskinistforbund, NHO, NHO Sjøfart, Fraktefartøyenes Rederiforening og Norges Rederiforbund.
Utenriksfergene
Et av punktene i mandatet som utvalget skulle vurdere var om utenriksfergene. I dag er det kun Color Line som har passasjerskip i utenriksfart med NOR flagg. Sjøfolkene i Color Line har vært omfattet av nettolønnsordning siden 1. juni 2002. Ca. 1 580 sjøfolk er omfattet av nettolønnsordningen og 120 stillinger som ikke inngår i alarminstruks, samt ekstravikarer og sesongansatte som ikke er omfattet av ordningen. I 2013 fikk rederiet utbetalt 231 mill. kr under nettolønnsordningen.
Color Line har vært tydelig ovenfor utvalget, myndighetene og i media at de er bekymret for konkurransekraften til Color Line opp i mot DFDS, Stena og nå Fjord Line ettersom rammevilkårene i NOR er langt dårligere enn det som gjelder for dansk og svensk flagg. Sammenlignet med registrering i DIS oppgir Color Line å ha en kostnadsulempe ved NOR-registrering, som er beregnet til 118 mill. kr i 2012 og 154 mill. kr i 2013 på grunn av bedre betingelser i DIS og høyere lønninger i NOR.
I Color Lines årsrapport for 2013 ble det fremhevet at refusjonsordningen for sjøfolk som ble innført
i 2002 er blitt svekket over tid blant annet av prisvekst og lønnsøkninger og at det derfor ikke gir tilstrekkelig konkurransedyktige rammevilkår for norsk nærskipsfart. Videre står det at Color Line står i dag overfor konkurrenter på ruter som med base i andre nordiske land opererer med vesentlig bedre rammevilkår med en offensiv dansk maritim politikk som utnytter de mulighetene
som Europakommisjonen tillater. Derfor vurderer Color Line tiltak som kan iverksettes for å avbøte den konkurransemessige ulempen og de ønsker velkommen næringsministerens initiativ med å nedsette et hurtigarbeidende utvalg for å vurdere endring av fartsområdebegrensningen i Norsk Internasjonal Skipsregister (NIS) og innretningen av nettolønnsordningen. I rapporten understreker Color Line at de har i dag handlefrihet til å registrere sine skip i DIS på linje med konkurrentene, men at de har et ønske om å få til en positiv endring av gjeldende vilkår og betingelser i Norge slik at selskapet kan fortsette å operere fra et norsk ståsted med norsk kompetanse og norske sjøfolk så fremt en ny norsk ordning er internasjonalt konkurransedyktig.
Color Line stilte følgende krav til utvalget dersom de fortsatt skal ha sine skip under «norsk» flagg:
a) Fartsområdebegrensningen i NIS må fjernes
b) NIS må få en nettolønnsordning uten tak
c) Rederiet må kunne ansette utenlandske arbeidstakere på lokale vilkår
Arbeidstakersiden
Sjømannsorganisasjonene (NSF, NSOF og DNMF) og LO var tydelig i utvalget at de ikke ønsker å åpne for NIS og understreket at det ikke foreligger direkte konkurranse med andre rederier på tre av fire aktuelle fergeruter samt at det er ingen direkte konkurranse på ruten mellom Oslo-Kiel. På Sandefjord-Strømstad er det en konkurransevridning på om lag 16 mill. kr per fartøy (ifølge selskapets egne tall). Selskapet har to fartøy på ruten, og kun ett av disse konkurrerer med Fjord Lines ene fartøy.
Videre viste arbeidstakersiden til at unntaket for taxfree-salg av alkohol på ruten mellom Sandefjord og Strømstad representerer en fordel for selskapet. Unntaket gjelder avtalen mellom de nordiske land som i utgangspunktet kun tillater taxfree-salg av alkohol på lengre sjøreiser, men etter søknad fra Color Line ble det i 1987 gjort gjeldende for ruten Sandefjord-Strømstad. Unntaket gjelder uavhengig av flagg, slik at også Fjord Line omfattes av unntaket. I starten måtte det søkes om årlig dispensasjon, men i dag er unntaket fastsatt gjennom tollforskriften. Sjømannsorganisasjonene og LO fremholdt at de støtter unntaket under den forutsetning at det bidrar til norske arbeidsplasser til sjøs.
Utvalgets vurderinger
Utvalget var enige i den situasjonsbeskrivelse for utenriksfergene og at de kommersielle rammevilkårene under NOR flagg ikke gir nødvendig konkurransekraft mens rederiet står fritt til å velge flagg. Med den bakgrunn anbefaler majoriteten i utvalget en avgrenset oppmykning av fartsområdebegrensningen.
Det vil si at utenriksferger med ruter til havner utenfor Norden kan flagges til NIS. Som vil kunne innebærer at Color Lines to skip som går i rute mellom Oslo og Kiel vil kunne registreres i NIS, mens det ikke blir endringer for de fire fergene på de øvrige rutestrekningene (Kristiansand-Hirtshals, Larvik-Hirtshals, Sandefjord-Strømstad).
Primær standpunkt
Sjømannsorganisasjonenes og LOs primær standpunkt har vært at utvalgets mandat er feilslått og for snevert og at det må ses i sammenheng med andre støtteordninger til skipsfarten med følgende begrunnelser:
1. En omfattende åpning for NIS med statlige støtteordninger i norske farvann i realiteten innebærer en masseoppsigelse av tusenvis av norske sjøfolk. Virkningene av dette vil i tillegg for mange lokalsamfunn langs kysten bli svært negative.
2. En omfattende åpning for NIS i norske farvann vil innebære en legitimering av bruk av utenlandsk arbeidskraft på lokale lønnsvilkår under norsk flagg som arbeidstakersiden finner uakseptabel. Videre at norske arbeidsplasser og norske lønnsvilkår er satt under press innenfor andre transportsegmenter som luftfart og vegtrafikk og at norske myndigheter bør snarere stoppe denne utviklingen enn å nedsette et utvalg som eskalerer denne negative utviklingen innenfor sjøfart.
3. Utvalgets mandat og arbeid innebærer en forvitring av norsk maritim kompetanse. Det er godt dokumentert at den maritime klyngen er avhengig av norske sjøfolk for å opprettholde kompetansenivået og konkurranseevnen. En masseoppsigelse av norske sjøfolk vil på sikt innebære en forvitring av norsk maritim kompetanse med dertil tap av konkurranseevne og arbeidsplasser på land. Videre understrekes det at rekrutteringsbasen for unge sjøfolk i dag er NOR. I gjennomsnitt er det 2,63 opplæringsstillinger på NOR-skip, mot kun 0,25 på NIS-skip. En omflagging fra NOR til NIS vil således svekke rekrutteringsbasen. Dersom norske myndigheter åpner for NIS i norske farvann med billig utenlandsk arbeidskraft, gir det dessuten et meget dårlig signal til dagens ungdom som står foran et karrierevalg, og vil svekke attraktiviteten til sjømannsyrket.
4. Dersom norske myndigheter ønsker en vesentlig styrking av NIS, så ligger potensialet for en slik styrking i deep sea segmentet hvor det er om lag 1 000 skip under fremmed flagg, som utgjør om lag 20 mill. bruttotonn. Innflaggingspotensialet ved å åpne for NIS i norske farvann er svært marginalt. Utvalgets mandat har dessverre ikke gitt anledning til å vurdere tiltak for å få deep sea trade tilbake til NIS, men arbeidstakersiden understreker at en robust nettolønnsordning/refusjonsordning for deep sea, i kombinasjon med at klassen overtar alt tilsyn med denne delen av flåten, vil kunne gi et innflaggingspotensial. Dette bør derfor videre utredes av utvalget under et utvidet mandat.
5. De statlige støtteordningene til rederiene er langt flere enn de som omfattes av denne utredningen, og innbefatter bl.a. rederiskattordningen (1,5 mrd. kr), og bortfall av avgifter gjennom taxfree salg på skip på 0,8 mrd. kr (totalt 2,3 mrd. kr). Arbeidstakersiden minner om at den har støttet slike ordninger under den forutsetning at de bidrar til å opprettholde norske arbeidsplasser til sjøs. Dette utgjør en viktig del avsamfunnskontrakten mellom rederiene, arbeidstakerne og myndighetene. Dersom disseforutsetningene bortfaller, kan arbeidstakersiden ikke lenger gi sin støtte til slike gunstige ordninger.
Sjømannsorganisasjonene og LO mener at det må legges til grunn som et avgjørende prinsipp at det skal være norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og hele den norske sokkelen, slik det er på alt annet norsk territorium. Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund har bestilt en uavhengig juridisk utredning som skal vurdere handlingsrommet for å iverksette dette prinsippet full ut og ber norske myndigheter følge den opp i det videre arbeid med den maritime strategien.
Videre mener sjømannsorganisasjonene og LO at en åpning for NIS med støtteordninger vilundergrave NOR og føre til tap av norske arbeidsplasser. Mens NOR-skip i all hovedsak er bemannet med nordmenn, er det i snitt bare 1,5 nordmann per NIS-skip og at norske myndigheter må stille krav til norske lønns- og arbeidsvilkår og opplæringsplasser i den delen av kystfarten som går på kontrakter med det offentlige. For norsk sokkels vedkommende fremholdes at den må regnes som en del av norsk innenriksøkonomi med en målsetting om at virksomheten skal skape ringvirkninger. En omfattende åpning for NIS vil legitimere bruk av lavt lønnet utenlandsk arbeidskraft og føre til tap av norske arbeidsplasser og således være et klart brudd på denne målsettingen. Ved å stille krav til norske lønns- og arbeidsvilkår for skip som arbeider på kontrakt på sokkelen uansett flagg, vil det bli like konkurransevilkår, samtidig som behovet for nettolønnsordningen for dette segmentet kan reduseres vesentlig/bortfalle og pengene heller anvendes til andre fartsområder/formål.
For utenriksfergenes vedkommende går sjømannsorganisasjonene og LO inn for å fjerne taket i nettolønnsordningen for dermed å styrke konkurranseevnen. En åpning for NIS vil føre til tap av hundrevis av norske arbeidsplasser. Det samme vil en utflagging til DIS. Her vil imidlertid arbeidstakersiden understreke at et slikt grep vil medføre at støtten til tax-free unntaket som selskapet i dag har mellom Sandefjord-Strømstad, må bortfalle. Dette unntaket har arbeidstakersiden støttet under den forutsetning at det bidrar til sysselsetting av norske arbeidsplasser til sjøs.
Avslutningsvis har arbeidstakersiden merket seg den samfunnsøkonomiske analysen som Menon har foretatt i forbindelse med utvalgets arbeid. Denne viser at å gjøre gjeldende norske lønns- og arbeidsvilkår på sokkelen, høyst sannsynlig er den mest samfunnsøkonomisk lønnsomme modellen. Den samfunnsøkonomiske gevinsten på å åpne opp for NIS i norske farvann er marginal, og avhenger av at Color Line forblir norsk og ikke flytter ut sitt hovedkontor. Skjer dette, vil det ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt å liberalisere fartsområder for NIS.
Oppsummering - utenriksferge
- Color Line krever at rammevilkårene må bli mer lik de danske dersom de skal forbli i Norge.
- Fjerning av taket på nettolønnsordning og utvidelse av den som omfattes, mener Color Line ikke er tilfredsstillende for å kompensere for konkurransevridningen med det danske systemet.
- Color Line har frihet til å velge flagg og dersom de velger dansk, så betyr det nettolønn på dansk lønnsnivå, mens en sjømann bosatt i Norge må eventuelt betale inntektsskatt av dansk nettolønnen som er langt lavere enn norsk lønn.
- Majoriteten i utvalget anbefaler en oppmykning av fartsområdebegrensning for utenriksfergene med ruter utenfor Norden (les Kiel båtene) mens resten må bli i NOR.
Prosessen videre
- Utvalget overleverer rapporten til næringsminister mandag 8. september.
- Eventuelle lovendringer må sendes ut på høring og behandles av Stortinget.
- Dersom Color Fantasy og Color Magic flagges over fra NOR til NIS, må det forhandles om nedbemanning og sluttpakker samt at det må forhandles en ny overenskomst for NIS utenriksferger.
- Totalt vil ca. 340 stillinger i hotell, restaurant og butikk kunne bli berørt.
