Kjære Landsmøtedelegater, Gjester, Ansatte.
På vegne av Landsstyret ønsker jeg dere alle velkommen til det 25. Landsmøte i Norsk Sjømannsforbunds 96-årige historie. Ved neste Landsmøte runder Norsk Sjømannsforbund 100 år. Arbeidet med å skrive forbundets 100-års Jubileumshistorie er allerede påbegynt, og dere vil alle få utlevert 1. del av 100-årshistorien her på dette Landsmøtet. Den tar for seg perioden fra stiftelsen av Matros- og Fyrbøterunionen i 1910 og fram til 1960. Her er det mye spennende lesning. Del II som tar for seg perioden fra 1960 og fram til våre dager er allerede under utarbeidelse og vil bli utgitt senere.
Et lite innblikk i historien de 4 siste år får dere gjennom årsberetningene for årene 2002 til 2005 som ligger i veskene dere har fått utlevert. I tillegg vil jeg redegjøre for følgende:
Den 4-årsperioden som nå ligger bak oss fra sept. 2002 og til nå har - som de foregående 2 periodene - i stor grad vært preget av arbeidet med å få etablert varige og stabile rammevilkår for skipsfartsnæringen og medlemmene. Perioden begynte med at Bondevik-regjeringen med FrP på lag i okt. 2002 fremla et budsjettforslag for 2003 som kuttet i «Nettolønnsordningen».
27. feb. 2003 ble det imidlertid fremlagt et privat lovforslag som førte til at SV, FrP, DnA og Sp sparket foten under Bondevik-regjeringens forslag om kutt. Ved budsjettrevisjonen våren 2003 måtte derfor Bondevik-regjeringen igjen stille nødvendige midler til disposisjon; - og «nettolønnsordningen» føres videre, men allerede samme høst prøver den Høyre-dominerte Bondevik-regjeringen på nytt å kutte i «Nettolønnsordningen», denne gang for utenriks fergefart.
- 2003 var et kommunestyre-valgår og Landsstyret i Norsk Sjømannsforbund bevilget valgkampstøtte med kr. 25.000 til hver av de 4 partiene som støttet det private lovforslaget som sikret dette. Media kastet seg over saken og fortiet at SV, DnA og Sp fikk støtte, men fokuserte på støtten til FrP, og fremstilte dette som en sensasjon. Det førte til debatt og falt mange tungt for brystet at LO-forbundet NSF støttet FrP.
Regjeringen legger så tidlig i 2004 fram en Skipsfartsmelding «Vilje til vekst». Den inneholdt for oss en rekke negative forslag, men Stortingsbehandlingen i juni førte til at praktisk ingen av forslagene i meldinga fikk flertall. «Nettolønnsordningen» fikk bestå ennå et år.
Valgåret 2005 ga nytt håp. Det var kommet så mange positive utspill fra AP, og Sp at disse nå var blitt klart det beste alternativ for oss. Sammen med SV`s nye holdning til «Like konkurranse vilkår for norske sjøfolk» lovet dette godt etter at de hadde blitt enige om å gå sammen i et «Rød-Grønt» regjeringsalternativ. Sjøfolkene kastet seg inn i valgkampen gjennom den såkalte «Sjømannsaksjonen». Et initiativ og et bidrag som helt klart førte til at de borgelige mistet flere seter i Stortinget til de «Rød-Grønne». Dette fremkom klarest i de store Sjømannsfylkene. Dette viser at vi har innflytelse hvis vi først mobiliserer. Fruktene av mobiliseringen vil vise seg når Budsjettet for 2007 fremlegges 6. okt. Er de søte eller bitre ??
Inntil ordningen er lovfestet må beredskapen opprettholdes. Også i den kommende Landsmøte-perioden 2007-2010 vil det være behov for å sette inn ressurser i kampen for å få innført like-verdige ordninger for konkurranseutsatt fart som i E U. Det vil bli særs viktig å søke innflytelse på den prosessen som nå pågår i EU om fremtidig skipsfartspolitikk og arbeidet med det såkalte «Green-Paper». M I F konferansen i okt. vil være en nyttig lyttepost for dette.
For den kommende Landsmøteperioden er det foreslått en endring i Organiseringsstrukturen.
Sjømannsforbundet må løpende evaluere organisasjonen og tilpasse strukturen etter de krav som stilles. For 12 år siden på Landsmøtet i Bergen i 1994 vedtok vi den største endringen i Forbundets struktur siden starten i 1910. Avdelingene ble nedlagt og Regionene oppsto. Hensikten var å overføre mer innflytelse på den daglige drift direkte til medlemmene.
På Landsmøtet i Tromsø i 2002 ble det vedtatt at det skulle igangsettes en utredning om Forbundets fremtidige organisasjonsstruktur og at den skulle fremlegges for dette Landsmøtet.
Det vil bli gjort under den foreslåtte dagsordens punkt 6. Utredningen foreligger i de dokumenter som er utdelt og omtaler flere ledd av forbundets struktur. Jeg vil bare nevne her punktet om Regionsstrukturen og utvalgets forslag om opprettelse av regionale servicekontorer.
Dette forslaget er direkte forlengelse av det som ble bestemt i 1994, nemlig å overføre mer innflytelse til de seilende gjennom de seilendes flertall i Landsstyret. Jeg siterer deler av forslaget. «Antall kontorer, bemanning og plassering avgjøres av Landsstyret etter at de har innhentet uttalelser fra det enkelte regionsstyre.»
I arbeidet med å profilere sjømannsstanden og for å vise betydningen av norsk skipsfart og at norske sjøfolk får de samme rammevilkår som sine kollegaer i EU; - arrangerer de 3 norske sjømannsorganisasjonene og LO en teaterforestilling. - Oslo Nye Teater blir leid, skuespillere, regissører og produsenter blir engasjert og forestillingen «Hodet over vannet» blir arrangert i mai 2003. Kjente skuespillere som Lasse Kolstad, Bred Bøe, Dennis Storhøy, Mia Gundersen, Johannes Joner, Kari-ann Grønnsund og Kruse-jentene, Odd Børretzen og Lars Martin Myhre og Philip Kruse Big Band ble engasjert. Forestillingen viste et historisk tilbakeblikk over Norges som skipsfartsnasjon fra vikingtid til i dag og skulle minne politikere og andre, - på sjøfolkenes betydning for landet. Erling Borgen fikk besøk på senen av Førstestyrmann Grete Bugge fra Tampa som fortalte om redningsaksjonen som ble verdenskjent da de plukket opp over 400 flyktninger utenfor kysten av Australia. -
Og gjestene, - de var der alle sammen: - Stortingsrepresentanter, Regjeringsmedlemmer, hedersgjest Erik Bye og representanter fra alle grener av den maritime næringa, - rederier og sjøfolk. - LO og ikke minst Stortingspresidenten og Hans Majestet Kong Harald.
Om de tilstedeværende lot seg påvirke nok til å bevare den norske sjømann er et spørsmål, men vi ble i hvert fall satt på kartet og vi er her fremdeles.
I året 2003 vedtar de 3 norske Sjømannsorganisasjonene å flytte under samme tak. Det norske Maskinistforbund, Norsk Sjøoffiserforbund og Norsk Sjømannsforbund går til innkjøp av et felles hus i Rosenkratzgate i Oslo. Kort vei til Stortinget og kort vei til Norges Rederiforbund.
I feb. 2004 flytter vi så inn i felles hus med de 2 andre sjømannsorganisasjonene. Det samarbeidet som allerede hadde foregått i en årrekke kunne nå foregå fra samme adresse og informasjonsflyten kunne gå rett over gangen. Dette har medført at vi er mer samstemte i våre uttalelser og høringssvar og i de aller fleste tilfeller kan vi nå skrive felles høringsuttalelser til myndighetene på felles brevpapir med heading « Sjømannsorganisasjonene i Norge» og med hver vår logo og hvert vårt navn nederst på brevarket. Dette samarbeidet har nå blitt formalisert gjennom en formell samarbeidsavtale og opprettelse av et formelt Samarbeidsforum som nå skal møtes hver 14. dag for å diskutere saker av felles interesse.
I perioden har det oppstått en høyst beklagelig og uønsket situasjon. Etter at et medlem henvendte seg til den interne Kontrollkomiteèn om forholdene i TVU Color Line gjennomførte de en undersøkelse som avdekket sterkt kritikkverdige forhold med hensyn til pengebruk og manglende dokumentasjon på driften av TVUet. Dessuten ble det klaget på forhold rundt valg av representant til rederistyret og organiseringen av selve TVUet.
Etter at kontrollkomiteen fikk bekreftet kritikkverdige forhold etter sine undersøkelser, ble det tatt skritt for å få disse korrigert. Rederiet ble tilskrevet og bedt om å forholde seg til de regler som gjelder for Rederistyreordningen. Dette er nå i ferd med å bli gjennomført. - Videre har medlemmene av det gamle TVU stilt sine plasser til disposisjon. Det er utarbeidet nye retningslinjer for gjennomføring av valg og nytt valg er gjennomført og nytt TVU etablert.
Når det gjelder manglene ved bilagsføringen ble revisjonsfirmaet Ernst&Young engasjert for å gå igjennom regnskapene for TVU Color Line for årene 2001 til 2005. Dette arbeidet ble igangsatt og følgende statusrapport pr. 14. sept. 2006 ble gitt Forbundsstyret på siste møte den 22. sept.
Det siteres fra Statusrapporten:
Som det fremgår av rapporten er ikke saken avsluttet og endelig rapport kan derfor ikke fremlegges ennå.
Denne beklagelige saken utnyttes nå for alt det er verdt for å skape splittelse og uro innad i Sjømannsforbundet. - En konkurrerende organisasjon som i årevis har svertet Sjømannsforbundet for å verve medlemmer fra våre rekker utnytter selvfølgelig situasjonen.
Men det har også kommet et nytt politisk element inn i situasjonen den senere tid. Tidligere AKP (ml) aktivister, nå RV har kastet seg over saken og prøver å slå politisk mynt bl.a. på det forhold venstresiden i norsk politikk har irritert seg over gjennom mer enn 10 år:
Refusjonsordningen og Nettolønndordningen.
De har konsekvent siden ordningen ble innført i 1994 nektet å innse at ordningene er et bidrag for å beholde stillinger i konkurranseutsatt fart for norske sjømenn. De har sågar forsøkt å lage sin egen definisjon på hva en sjømann er ved å hevde at «Cateringansatte» ikke er sjømenn; for på den måten å få dem fjernet fra ordningen. De utelater helt at redere i internasjonal fart står fritt til å flagge skipene ut og ansette sjøfolk fra andre steder enn Norge til lønnsvilkår som er langt lavere enn norsk nettolønn. De trenger ikke gå lenger enn til Sverige, Danmark, Færøyene, Tyskland eller et annet EU-land for å få til det.
S V har moderert seg den senere tid, men særlig AKP-erne og RV fortsetter denne linja og fremstiller Nettolønnsordningen og Sjømannsforbundets kamp for å beholde den som noe suspekt og hevder at Sjømannsforbundet og dets leder Erik Bratvold nærmest har inngått en hemmelig pakt med Staten og Color Line for å tappe Statskassen for skattepenger for å putte dem i lomma på skipsrederne generelt og eieren av Color Line Nils Olav Sunde spesielt.
Dette sammen med det uheldige som har blitt avdekket i Color Line har de nå skrevet en bok om som de nå fremlegger foran Sjømannsforbundets 25. Landsmøte. - Årsaken er selvfølgelig den gode gamle AKP ml strategien med å oppsøke konfliktmuligheter og skape konflikter for derigjennom å skape sosial uro som kan danne grunnlag for omveltninger og økt innflytelse og makt til dem selv.
Senest i dagens utgave av Dagbladet går RV-eren Erling Folkvord ut med en replikk som skal bidra til dette, og her slipper han katta ut av sekken og fremhever den før nevnte konkurrerende organisasjon som et korrupsjonsfritt alternativ til Sjømannsforbundet. Han påstår at det som har foregått er organisert kriminalitet og korrupsjon. Mener han det bør han anmelde forholdet til politiet.
Erling Folkvord og resten av ytterste venstrefløys oppfatninger av kapitalmakt og aksjonærer kan vi ikke ta hensyn til. - Det som er Norsk Sjømannsforbunds viktigste oppgave er å sikre arbeidsplasser for medlemmene som har evne til å bære tilfredstillende lønns- og arbeidsvikår. — Og dette har medlemmer av Norsk Sjømannsforbund anledning til å si sin mening om hvert annet år ved tariffrevisjonene.
For å få til det er vi avhengig av et samarbeid med rederinæringen og myndighetene; - det er slik vi har skapt det norske samfunnet til ett av verdens beste samfunn å leve i. Det kommer vi til å fortsette med. Om det kalles samrøre kan vi leve med det. Uansett er det ikke Erling Folkvord eller andre av hans venner som setter dagsorden i Sjømannsforbundet.
Det er det LANDSMØTET, - Landsstyret og Forbundsstyret som gjør i henhold til Vedtektene.
GODT LANDSMØTE
