Videre har partene blitt enige om å avvikle dagens NRT-ordning og erstatte denne med en innskuddspensjon. Dette gjelder for ansatte på både NOR-overenskomstene og Nordisk NIS-avtalen.
Se for øvrig protokoll fra forhandlingen og informasjon om endringer i pensjonsordningene under.
NRT-ordningen avvikles og erstattes av en innskuddsordning
Bakgrunn
Stortinget har høsten 2019 vedtatt at sjømannspensjonen endres pr. 01.01.2020. Lovendringen baseres på arbeidet til et partssammensatt utvalg som leverte sin utredning (NOU 2014:17) i desember 2014. Denne lovendringen gjelder de som er født i 1970 og senere, samt de som tidligere ikke har hatt opptjening av sjømannspensjon. Arbeidstakere født før 01.01.1970 og som har opptjent fartsmåneder i sjømannspensjonen før 01.01.2020 er derfor ikke berørt av endringene. De følger de gamle reglene fullt ut.
De som er født i 1970 eller senere får gjennom ny sjømannspensjon 62 års pensjonsalder, og vil som en konsekvens av dette fra samme tidspunkt kunne tre inn i den private AFP-fellesordningen. AFP kan tas ut ved 62 år og utbetales livsvarig.
Opprettelse av innskuddsordning
Partene ble i NOR-oppgjøret 07.11.2019 og Nordisk NIS-oppgjøret 07.01.2020 enige om å endre dagens tjenestepensjonsordning (også kalt NRT-ordningen) for ansatte omfattet av tariffavtalene med Norges Rederiforbund. NRT-ordningen er en ytelsespensjonsordning som gir utbetaling fra 60 til 67 år. Denne vil pr. 01.01.2020 avvikles for alle ansatte slik at dagens medlemmer får utstedt en fripolise på opptjente rettigheter, og deretter overføres til en nyopprettet innskuddsordning fra samme tidspunkt. Innskuddsordningen innebærer at bedriftene betaler 3 % innskudd av lønn fra første krone opp til 7,1 G og 15 % innskudd av lønn mellom 7,1 G og 12 G, med andre ord en 3/15 ordning.
(G = grunnbeløpet i folketrygden, kr 99 858 pr 1. mai 2019)
Fordeler ved ny tjenestepensjonsordning
I NRT-ordningen var det kun mulig å tjene opp pensjon frem til fylte 60 år. I en innskuddsordning vil man derimot fortsette å opptjene pensjon dersom man jobber utover fylte 60/62 år. Sammenlignet med NRT-ordningen vil en innskuddsordning videre være mer fleksibel for den enkelte ansatte, blant annet hva gjelder investeringsvalg, samt at den ansatte selv har større innflytelse på utbetalingsperiode og starttidspunkt. Innskuddspensjonen vil også sikre den ansatte en pensjonsytelse i tillegg til Folketrygden etter 67 år.
NRT-ordningen gir ingen arverett til etterlatte dersom den ansatte faller fra. Med innskuddspensjon får den ansatte derimot eierskap til midlene som spares fortløpende. Dersom den ansatte faller fra før hele pensjonsbeholdningen er utbetalt, vil gjenstående midler tilfalle arvingene. I tillegg vil ikke NRT-ordningen lenger være like godt tilpasset jobbskifter som tidligere, blant annet fordi muligheten for ta med seg tidligere opptjening og fortsette på denne hos ny arbeidsgiver ikke lenger er tilstede.
En fripolise basert på NRT-ordningen vil kunne tas ut fra fylte 60 år og utbetalingene vil være et resultat av inntektsnivå og opptjeningstid i ordningen. Det som er opptjent i innskuddsordningen kan tas ut tidligst ved fylte 62 år.
Finansiering
Den økte pensjonskostnaden som innføringen av AFP-bilaget i overenskomstene medfører var partene enige om skulle tas av rammen på nevnte NOR- og Nordisk NIS-oppgjør.
Ytterligere informasjon kommer
Partene vil komme med ytterligere informasjon vedrørende endringene i pensjonsordningene blant annet på tillitsvalgtsamlinger og medlemsmøter, samt gjennom fyldigere informasjonsskriv.
