Høyesterettsdommen som kom på tirsdag 5. mars er punktum for en mangeårig strid som har blitt frontet av LO ved Fellesforbundet på den ene siden og NHO ved Norsk Industri på vegne av verftsindustrien på den andre, selv om rettssaken gikk mellom NHO og staten. Det var nemlig statens nåværende tolkning av loven som NHO var uenig i.
NHO saksøkte staten etter at tariffavtalene i verftssektoren ble allmenngjort, det vi i praksis si at avtalen blir en minstestandard også for østeuropeiske arbeidere. Allmenngjøring er et kraftig middel mot sosial dumping. Norsk Industri hevdet at allmenngjøringsloven for tariffavtaler bare skulle gjelde minstelønnssatser og ikke skulle gjelde tariff-festede tillegg.
I mange tariff-avtaler, deriblant i skipsfarten, utgjør tilleggene en stor del av den utbetalte lønna. I verftsoverenskomsten betyr dette blant annet tillegg for reise, kost og losji, utenbystillegget og arbeidstid. Det vil bety at dersom en tariffavtale blir allmenngjort etter allmenngjøringsloven, blir lønnsnivået for innleid arbeidskraft, ofte fra andre land som normalt har lavere lønnsnivå enn i Norge, ikke kunne lønnes så lavt at de utkonkurrerer den faste arbeidskraften på arbeidsplassen.
Dersom NHO og Norsk Industri hadde fått viljen sin ville ikke tilleggene kommet med. Med bare minstelønn og ingen av tilleggene ville dermed innleid arbeidskraft likevel blitt så mye billigere for norske arbeidsgivere at nordmenn ikke ville vært konkurransedyktige til tross for allmenngjøring.
–Dersom vi får den forventede tilgangen til allmenngjøringsloven for skipsfart lang kysten og på sokkelen, er dommen avgjørende for hvor virkningsfull en allmenngjøring av våre overenskomster blir, sier Norsk Sjømannsforbunds forbundsleder Jacqueline Smith i en kommentar til dommen.
