Dette samlet Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti seg om, mot stemmene til Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre:
«Ut fra en samlet vurdering mener flertallet derfor at det er naturlig at regjeringen foretar en samlet gjennomgang av forutsetningene som er blitt lagt til grunn for den varslede endringen av fartsområdeforskriften for utenriksferger, og legger frem resultatene for Stortinget på en egnet måte før en eventuell endring blir foretatt.»
(Ved en feil stod feil tekst her først, men dette er korrigert nå kl 17:10)
Bakgrunnen
Saksgangen i Stortinget kan være omstendelig og vanskelig å forstå for de som ikke er vant til det, så vi går her hvorfor vi og opposisjonspartiene på Stortinget mener at knappe 700 arbeidsplasser i Color Line er midlertidig reddet.
Som kjent har regjeringen bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, og fra ganske nylig også Venstre, bestemt seg for at de vil endre en forskrift som regulerer hvor skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) kan gå.
Bakgrunn for innføringen av Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) i 1987
Den gang NIS ble innført var det for at norske skip skulle klare å konkurrere om oppdrag i deler av verden der lønnsnivået lå langt under norske lønns- og arbeidsvilkår. Derfor fikk skip registrert i NIS lov å ansette lokalt ansatte sjøfolk på lønnsnivået i sjøfolkenes hjemland, men vilkåret var at disse skipene ikke skulle komme til Norge, der vi vil ha fullverdige norske lønns- og arbeidsvilkår.
Denne grensen for hvor skip registrert i NIS kan gå står ikke i NIS-loven, men i en forskrift til loven. Målet med å ha det i forskrifter er at det skal være enklere å endre på enn å ta en fullstendig lovendring, dersom noe uforutsett oppstår.
Color Line krever å få registrere Kiel-ferjene i NIS
Color Line har hevdet at det ikke er mulig å drive lønnsomt i konkurranse med utenriksferjer fra de andre nordiske landene, og har derfor krevd overfor regjeringen at Kiel-ferjene må få registreres i NIS. Dermed kan Color Line i første omgang bytte ut nesten 700 sjøfolk med norske lønns- og arbeidsvilkår med sjøfolk fra andre land der lønnsnivået er vesentlig lavere. (I prinsippet er det ingenting som hindrer Color Line å bytte ut vesentlig flere av sjøfolkene på Kiel-ferjene, men det er disse knappe 700 de har sagt de skal bytte ut.)
Trusselen fra Color Line overfor regjeringen er at dersom de ikke får registrere i NIS og si opp 700 norske sjøfolk, vil de registrere alle skipene sine i Danmark, og dermed sparke alle norske sjøfolk de hadde.
Det er denne påstanden fra Color Line som Norsk Sjømannsforbund mener er usant, og som Sjømannsforbundet har fått støtte for blant annet fra flere andre parter, både i Norge og Norden.
Regjeringen vil la Kiel-ferjene bli registrert i NIS
Regjeringen ledet an av Høyre og de ansvarlige statsrådene for saken har sagt at de ikke vil la tvil om Color Lines påstander hindre Color Line å omregistrere så fort som mulig, så de kan si opp de norske sjøfolkene ved første mulige anledning. Derfor har regjeringen varslet at de vil endre forskriften for hvor NIS-skip kan gå så fort som mulig, for å tillate denne omregistreringen av Kiel-ferjene.
Opposisjonen er imot
De rød-grønne opposisjonspartiene, med Terje Aasland (Ap) og Geir Pollestad (Sp) i spissen, har derimot sagt at en omregistrering har så store konsekvenser at det får vente til vi har korrekte fakta på bordet. Derfor benyttet de anledningen når Stortinget skulle behandle de endringene regjeringen må gjøre med statsbudsjettet for å tilpasse det til NIS-registrering av Kiel-ferjene til å fremme forslag om å vente med omregistrering til alle konsekvenser var avklart.
Slike budsjettvedtak blir først avklart i Stortingets komiteer, der fagkomiteene for de forskjellige delene av statsbudsjettet går gjennom og omprioriterer der de finner det nødvendig, før det hele skal bli vedtatt samlet i Stortinget. I praksis blir det ikke endringer i Stortinget i forhold til det komiteene har bestemt.
Fremskrittspartiet er imot seg selv
Landsmøtet i Fremskrittspartiet vedtok også at man måtte sjekke konsekvensene før man gjorde noe overilt. Dermed så det lenge ut til at Stortinget skulle stanse forskriftsendringen inntil videre. Dette ble også forsterket ved at sentrale stortingsrepresentanter fra Frp stilte seg bak kravet fra landsmøtet.
Så kom sjokket! Fremskrittspartiet valgte nok en gang å droppe en høyt profilert sak for sjøfolk for å tekkes sin regjeringspartner Høyre. Dermed lå alt til rette for at Color Line kan registrere i NIS og sparke 700 norske sjøfolk.
Kristelig Folkeparti (KrF) støtter opposisjonen
På tirsdag 22. mai skulle næringskomiteen gi innstillingen for hva Stortinget skal vedta, men KrF var i tvil, og det ble utsatt til torsdag 24. mai. Da 24. mai kom var det klart at det ikke ble flertall for det opprinnelige forslaget som Arbeiderpartiet hadde fremmet, men de rødgrønne partiene fikk med seg KrF på å kreve en gjennomgang i Stortinget før forskriftsendringen for NIS-skip, i form av den teksten som står øverst i denne saken.
Slike innstillinger blir sjelden endret eller stoppet fra endelig vedtak, så det er god grunn til å forvente at det endelige vedtaket i Stortinget mandag 28. mai 2018 blir sånn som komiteen vedtok 24. mai.
