1) Verneombudets ansvar må utvides. Verneombudet ansvar må utvides til også å gjelde det psykiske arbeidsmiljøet om bord. Særlig viktig er det at mobbing og trakassering omfattes. På land fikk verneombud et slikt ansvar i 2024 ved en endring i arbeidsmiljøloven.
2) Det bør innføres en plikt til at rederier iverksetter tiltak for å forebygge vold og trusler på skip. Dette er dessverre en utfordring flere sjøfolk sliter med, bl.a. de som jobber på ferger. Derfor var det en kampanje i sommer for å motvirke publikums bruk av vold og trusler mot fergeansatte. Det bør være rederiets ansvar å forhindre vold på arbeidsplassen.
3) Det skal som hovedregel være verneombud på alle skip hvor det er ansatte om bord. På skip med en besetning på 3-7 personer kan de ansatte beslutte at det ikke skal være verneombud. Dette har medført at det bl.a. i store deler av havbruksflåten ikke er verneombud. Verneombudet er en viktig sikkerhetsbarriere. Uten verneombud, svekkes sjøsikkerheten.
4) Det må foretas en fullstendig gjennomgang av kurs for verneombud. Disse kursene er ikke tilpasset den maritime næringen, men laget for landbasert virksomhet. Det er heller ikke akseptabelt at kurs kan tas hjemme digitalt. Da blir læringen dårligere. Kursene må utvides til å omfatte trakassering, mobbing, vold og trusler på arbeidsplassen.
5) Det avholdes en verneombudskonferanse i 2025. I en årrekke har det vært for lite fokus på verne- og miljøarbeidet på skip. Det er generelt liten interesse for å være verneombud og arbeidet vies liten oppmerksomhet i mange rederier. En slik konferanse har ikke tidligere vært avholdt så vidt vi vet. Sjømannsforbundet tilbyr seg å arrangere konferansen, gjerne i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet.
6) Sjøfolks mentale helse bør kartlegges. Det bør kartlegges hvordan sjøfolks mentale helse er, hvilke faktorer som er kritiske for den mentale helsen, og tiltak for å bedre sjøfolks mentale helse. Å jobbe på sjøen fører med seg en del helseutfordringer. Sjømannsyrket et av de farligste yrkene. Ifølge Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin ved Haukeland universitetssjukehus har norske sjøfolk over 20 ganger så stor risiko for å dø på jobb, sammenlignet med arbeidstakere på land. Sjøfolk har dessuten betydelig økt forekomst av skader, psykisk plager og yrkesrelatert sykdom. Sjøfolks mentale helse har fått stor internasjonal oppmerksomhet, men ikke samme oppmerksomhet her hjemme.
7) Det må etableres en rettferdighetskultur i den maritime næringen. Rettferdighetskultur må også forankres i forskrift og nedfelles i en veiledning for den maritime næringen. Norsk Sjømannsforbund har i 2024 en rekke ganger tatt opp at det i den maritime næringen har vært en «syndebukk-kultur» hvor sjøfolk ofte er de eneste som blir stilt til ansvar etter en ulykke. Helge Ingstad var det siste eksemplet i så måte. Etter ulykker blir sjøfolk dessverre også ofte sagt opp og utpekt som ansvarlig.
I luftfart er det en erkjennelse om at en rettferdighetskultur danner basisen for godt sikkerhetsarbeid. En rettferdighetskultur preges av at arbeidstakere ikke sanksjoneres sivilt eller strafferettslig for handlinger, unnlatelser eller beslutninger når disse står i rimelig forhold til deres erfaring og utdanning. Dette innebærer aksept for at det er menneskelig å gjøre feil, og at det gir et mer effektivt sikkerhetsarbeid å lære av egne og andres feil, enn å straffe den som har feilet. Villede handlinger og grov uaktsomhet må imidlertid den enkelte selv stå til ansvar for.
Bakgrunnen for innspillet:
Sjøfartsdirektoratet: Bidra med egne tiltak
(Link til Sjøfartsdirektoratets nettside)
Forbundets brev til Sjøfartsdirektoratet om innspill i sin helhet:
Oslo, 24.11.2024
Til Sjøfartsdirektoratet
Innspill til: Nasjonal handlingsplan for sjøsikkerhet
Sjøfartsdirektoratet har bedt om innspill til å ferdigstille handlingsplanen for sjøsikkerhet. Vi takker for å ha blitt spurt om å bidra. Nedenfor har vi noen forslag til tiltak som gjelder skip i næringsvirksomhet.
1. Verne- og miljøarbeidet må styrkes
Sjømannsforbundet mener det er flere viktige forbedringspunkter i verne- og miljøarbeidet i dag. Vi mener regelverket og måten arbeidet er organisert på må være gjenstand for en total gjennomgang hvor siktemålet må være å heve sikkerheten og bevisstheten omkring dette arbeidet og generelt heve statusen til verneombud.
1.1 Strengere krav til verne- og miljøarbeid i det maritime regelverk
I 2023 ble det inntatt en bestemmelse i arbeidsmiljøloven som presiserer at verneombudet særlig skal påse at arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø er ivaretatt. Denne presiseringen kom inn i loven med det mål å øke bevisstheten om verneombudets ansvar for de psykososiale sidene av arbeidsmiljøet. En lignende presisering ble ikke inntatt i det maritime lovverk. På sjøen har dermed verneombud ikke samme ansvar for det psykososiale arbeidsmiljøet, uten at det er noen saklig begrunnelse for det.
- Vi foreslår at verneombudets plikter i forhold til det psykososiale arbeidsmiljøet også inntas i det maritime regelverket slik det er etter arbeidsmiljøloven.
I en høring som Arbeidstilsynet hadde i høst ble det foreslått konkrete bestemmelser og plikter på arbeidsgiver for å motvirke vold og trusler på arbeidsplassen. Vold og trusler er dessverre en utfordring flere sjøfolk har, bl.a. de som jobber på ferger. Derfor var det en kampanje i sommer for å motvirke publikums bruk av vold og trusler mot fergeansatte. Det er vanskelig å se noen rasjonell forklaring på hvorfor ikke tilsvarende er inntatt i det maritime regelverket.
- Vi foreslår at rederi/arbeidsgiver pålegges konkrete plikter for å motvirke vold og trusler blant ansatte på skip.
Videre er det i den nevnte høringen fra Arbeidstilsynet inntatt bestemmelser som skal gi bedre beskyttelse om det psykososiale arbeidsmiljøet. Heller ikke her er det noen grunner til et annet regelverk på sjøen, men det kan være tilpasset virkeligheten det er å jobbe i et 24 timers samfunn. Vi vil imidlertid foreslå å erstatte «psykososialt arbeidsmiljø» med «psykisk arbeidsmiljø» da vårt inntrykk er at førstnevnte uttrykk ikke benyttes på norske skip. I høringsforslaget til Arbeidstilsynet har også flere forslag til endringer. Men det viktige er at også det maritime regelverket styrkes.
- Vi foreslår at krav til det psykososiale arbeidsmiljø forsterkes i det maritime regelverket.
På skip med en besetning på 3-7 personer kan de ansatte beslutte at det ikke skal være verneombud. Dette har medført at det bl.a. i store deler av havbruksflåten ikke er verneombud. Samtidig har det vært flere ulykker i denne delen av næringen. Vi mener derfor dette kravet må revurderes.
- Vi foreslår at det som hovedregel skal være verneombud på alle skip hvor det er ansatte om bord.
1.2. Konferanse om verne- og miljøarbeid
Norsk Sjømannsforbund registrerer at verne- og miljøarbeidet i en årrekke ikke har vært så høyt prioritert som det burde være og opplever at det ikke er veldig stor interesse blant sjøfolkene til å være med på slikt arbeid. Dette er synd, for verneombud og verne- og miljøutvalg kan spille en nøkkelrolle i det forebyggende sikkerhetsarbeidet og utgjøre en viktig sikkerhetsbarriere mot ulykker.
For å synliggjøre og løfte arbeidet foreslår vi at det avholdes en konferanse om verne- og miljøarbeidet. Norsk Sjømannsforbund kan påta seg å arrangere konferansen, men ønsker at dette gjøres i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet.
1.3. Kurs for verneombud
Norsk Sjømannsforbund mener det må foretas en fullstendig gjennomgang av kurs for verneombud. Disse kursene er ikke tilpasset den maritime næringen, noe det bør være. I tillegg må kursene ha trakassering, mobbing, vold og trusler på arbeidsplassen som tema. Vi registrerer at kurset, og andre kurs om sikkerhet, tilbys digitalt som hjemme studium. Dette vil vi advare mot. Disse temaene har et klart praktisk preg og vi er redd for at læringsevnen reduseres til dels betydelig dersom slike kurs skal tas hjemme i stua fremfor i en forsamling hvor man får praktiske eksempler, diskusjoner, gruppeoppgaver mv.
2. Mental helse for sjøfolk
Å jobbe på sjøen fører med seg en del helseutfordringer. Sjømannsyrket et av de farligste yrkene. Ifølge Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin ved Haukeland universitetssjukehus har norske sjøfolk over 20 ganger så stor risiko for å dø på jobb, sammenlignet med arbeidstakere på land. Sjøfolk har dessuten betydelig økt forekomst av skader, psykisk plager og yrkesrelatert sykdom.
Sjøfolks mentale helse har fått stor internasjonal oppmerksomhet, men ikke samme oppmerksomhet her hjemme. Å arbeide på sjøen innebærer helt andre og større psykiske påvirkninger enn de fleste andre arbeidsområder. Man er i et 24 timers samfunn i ukesvis, ofte langt hjemmefra. Den ansatte har både arbeid og fritid om bord i en arbeidsplass som er i kontinuerlig bevegelse, ofte mellom ulike land. Man arbeider gjerne med folk fra forskjellige kulturer og kommuniserer på forskjellige språk, bor og jobber under vanskelige vær- og temperaturforhold, bor i trange rom, har lange arbeidsdager med ugunstige arbeidsskift. Arbeidslivet om bord fører ofte til dårlig søvn og mangel på fysisk aktivitet. I tillegg er livet til sjøs ofte forbundet med en følelse av utrygghet. Ulykker rammer skip og sjøfolk langt oftere enn andre yrker og jobben er risikofylt. Arbeidet om bord er hierarkisk organisert, hvor ordrenekt er avskjedsgrunn.
Undersøkelser blant sjøfolk viser at mange har depresjoner, angst og andre psykiske problemer. Det er særlig tre faktorer som bidrar betydelig til psykiske problemer for sjøfolk:
1) fysiske miljøfaktorer, f.eks. vibrasjoner, støy etc.
2) psykososiale problemer, f.eks. mobbing, isolert jobbing, hjemlengsel, lite sosial kontakt med omverden, noe som bl.a. skyldes mangel på eller dårlig internettforbindelse, kulturelle forskjeller på jobben
3) helseproblemer, for eksempel fysiske skader, virus og sykdommer., krav fra arbeidsledere og mobbing.
Disse arbeidsforholdene kan være svært belastende for sjøfolk og føre til en rekke kortsiktige og langsiktige problemer.
Undersøkelser av sjøfolks mentale helse viser at fatigue (mangel på hvile/dårlig søvn) anses å være den viktigste forløperen til psykiske helseproblemer hos sjøfolk. Mobbing, vibrasjoner, fysiske skader, hjemlengsel, virus og sykdommer, og isolert arbeid var de faktorene som påvirket den mentale helsen mest negativt i internasjonale undersøkelser.
Et dårlig psykososialt arbeidsmiljø på et skip er, i tillegg til å være negativt eller helseskadelig for den enkelte arbeidstaker, en fare for sikkerheten til alle om bord, andre som ferdes på sjøen og det marine miljø.
- Sjømannsforbundet foreslår at direktoratet tar initiativ til en kartlegging av sjøfolks mentale helse, herunder hvilke faktorer som er kritiske, og deretter vurdere tiltak for å bedre sjøfolks mentale helse.
3. Rettferdighetskultur på sjøen
Norsk Sjømannsforbund har i løpet av 2024 tatt opp en rekke ganger at det i den maritime næringen har vært en «syndebukk-kultur» hvor sjøfolk ofte er de eneste som blir stilt til ansvar etter en ulykke. Helge Ingstad var det siste eksemplet i så måte, men det har vært straffesaker mot sivile styrmenn og kapteiner også de siste par årene.
Verken direktoratet eller rederiene har noen innflytelse over hvem påtalemyndigheten tiltaler etter ulykker. Men både direktoratet og rederiene har et ansvar for hvilken sikkerhetskultur det er i næringen. Dessuten har vi sett flere eksempler på rederier som etter en ulykke eller hendelse raskt er ute med sanksjoner mot enkeltindivider. Dette mener vi ofte beror på en misforstått oppfatning av hvordan ulykker skal følges opp og generelt svak personalbehandling.
Rapportering av ulykker og hendelser er til for at vi skal lære av hendelsene, ikke straffe dem som gjør feil. Bare på denne måten kan vi bedre arbeidet med sjøsikkerheten.
En rettferdighetskultur (engelsk: Just culture) danner basisen for godt sikkerhetsarbeid. En rettferdighetskultur preges av at sjøfolk ikke sanksjoneres sivilt eller strafferettslig for handlinger, unnlatelser eller beslutninger når disse står i rimelig forhold til deres erfaring og utdanning. Grov uaktsomhet, forsettlige overtredelser og destruktive handlinger skal selvsagt ikke tolereres.
Dette innebærer aksept for at det er menneskelig å gjøre feil, og at det gir et mer effektivt sikkerhetsarbeid å lære av egne og andres feil, enn å straffe den som har feilet.
Sjømannsforbundet er tilfreds med at det er signalisert at rettferdighetskultur på sjøen er et av satsingsområdene, men foreslår at prinsippet nedfelles i forskrift og at det lages konkrete veiledende prinsipper for rederienes oppfølging av ulykker, og da særlig oppfølging av sjøfolk.
- Vi foreslår at rettferdighetskultur nedfelles i forskrift og at det lages veiledende prinsipper for rederienes oppfølging av ulykker og sjøfolk etter ulykker.
4. Oppfølging av ulykker
I 2023 var det over 1000 ulykker og hendelser med norske skip. Havarikommisjonen undersøkte 10-12 av disse. De resterende vet vi i realiteten lite eller ingenting om. Sjømannsforbundet mener det bør utredes om Sjøfartsdirektoratet kan foreta enkeltundersøkelser eller i alle fall temaundersøkelser (f.eks. ulykker med ferger) og at det stilles konkrete krav til kvalitet og innhold i rederienes interne granskninger.
Kurt Inge Angell
Forbundsleder
Norsk Sjømannsforbund
