Samarbeidsutvalget understreket at den norskflaggede delen av skipsfart og flåte er under sterkt press og at det haster med tiltak som sikrer norske sjøfolk like konkurransevilkår. På møtet overleverte organisasjonene bakgrunnsnotater som beskriver situasjonen og hvor man kommer med konkrete forslag til politisk oppfølging.
–Jeg kan love at vi nå skal sette oss ned for å lese dokumentene nøye. Vi er i begynnelsen av en prosess som vil kreve nær kontakt i tiden framover, sa Støstad.
LO-samarbeid siden 1998
Norsk Sjøoffisersforbund har hatt et formalisert samarbeid med LO siden 1998 i form av en samarbeidsavtale mellom Norsk Sjøoffisersforbund, Norsk Sjømannsforbund og LO. Dette Samarbeidsutvalget har opp gjennom årene frontet en rekke viktige skipsfartspolitiske saker. Den siste tiden har kampen mot sosial dumping vært en hovedsak og organisasjonene har lagt ned mye tid på å dokumentere og underbygge sitt syn. Det er også samarbeidsutvalget som initiativ til Fafo-rapporten ”Hvem kan seile sin egen sjø?”
Uetisk
LOs nestleder Gerd Kristiansen deltok på møtet sammen med direktør, sjøkaptein Hans Sande i NSOF og nestleder Johnny Hansen i NSF. I bakgrunnsnotatene som de overleverte statssekretæren skriver de at organisasjonene ønsker et seriøst arbeidsliv. Samarbeidsutvalget skriver videre:
Seriøsitet i arbeidslivet undergraves når noen tilbyr arbeidskraft langt under det nivå som er vanlig lønnsnivå i en gitt bransje ( sosial dumping). På denne måten svekkes seriøse firma, arbeidstakernes rettigheter trues og skatter og avgifter presses ned. Sosial dumping er trussel mot et seriøst arbeidsliv. Det er like alvorlig om dette skjer på land eller til sjøs. At frakt av olje og gass ( vår mest symboltunge rikdom) også baseres på innslag av underbetalte mannskaper, er direkte uetisk.
Det er en økende bruk av utenlandsk (øst europeisk og asiatisk) mannskap på norske og utenlandske skip i innenriks norsk skipstrafikk. Mannskapene jobber ofte på korttidskontrakter med hyre ned mot 20 % av hva som er vanlig norsk (tariff)avtalt nivå. En økende mengde skip seiler under ’bekvemmelighetsflagg’, som p.t. tilbys av over 30 stater. Denne form for sosial dumping utkonkurrerer seriøse norske frakteredere og organiserte sjøfolk. Norge mister sjømannskompetanse. Interessen for å bygge opp maritim virksomhet og satse på en karriere til sjøs, svekkes av stadig mer utbredt sosial dumping.
Denne utviklingen er i strid med forutsetningene for etableringen av Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), som ble opprettet med sikte på seriøs regulering av innenriksfarten og vilkåret for oppholdstillatelse, som sier at lønns- og arbeidsvilkår ikke skal være dårligere enn det som er normalt i norsk innenriksfart.
Nasjonale tiltak nødvendig
Etter at Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) ble innført har antall norske sjøfolk i internasjonal fart blitt sterkt redusert. I dag er det flere NIS-registrerte skip som seiler uten nordmenn om bord. Dermed er nærskipsfarten og frakt på sokkelen blitt den viktigste rekrutteringsbasen for norsk maritim kompetanse. Hvis vi opplever fortsatt økt utflagging og bruk av utenlandsk arbeidskraft på internasjonale vilkår i norsk nærfart og på sokkelen, vil kompetansen Norge trenger for å fortsette å være en skipsfartsnasjon, forsvinne.
– og mulig.
Alle sjøfartsnasjoner har tiltak for å sikre nasjonale standarder og nasjonal sjømannskompetanse. Et eksempel er USA som krever amerikansk statsborgerskap for å føre skip inn til amerikansk havn. Skipsfartsnasjoner som Brasil, Frankrike, Hellas, Italia, Portugal og Spania stiller alle krav om at skip i kabotasjetrafikk – dvs. at en transportør fra et land har rett til å drive transport mellom to havner i et annet land – skal baseres på de lokale satser for minstelønn. Norge har tradisjonelt vært tilbakeholdne med å innføre nasjonale tiltak som potensielt kan bryte med flaggstatsprinsippet om fri ferdsel på havet. Denne problemstillingen er ikke relevant i denne sammenheng, dels fordi flaggstatsprinsippet særlig kommer til anvendelse i spørsmål om sikkerhet om bord, som er flaggstatens anliggende og retten til fritt å seile gjennom et sjøterritorium (slik denne er nedfelt i Havrettkonvensjonen). Tiltak som berører trafikk mellom norske havner og mellom faste oljeinstallasjoner på norsk sokkel og norske havner, er noe annet. Her bestemmer havnestaten (i dette tilfellet Norge) hvilke regler som skal gjelde for lønns- og arbeidsvilkår om bord. Norge må behandle skip registrert i EU-land på linje med norske (jfr EØS avtalen). Som det fremgår over har mange land i EU allerede bestemmelser som ikke avviker prinsipielt fra de som vil følge av en eventuell allmenngjøring. Det er med andre ord ikke i EØS-avtalen, men norsk lovgivning at det er behov for en endring.
Krav om arbeidstillatelse – et skritt i riktig retning.
Regjeringen har innført krav om tillatelse til å arbeide for utenlandske sjøfolk på utenlandsk registrerte skip i norsk innenriksfart. (utlendingsforskriften 1. mai 2010). Dette er et bidrag til begrensning av sosial dumping, men ikke nok, bl.a. fordi forkriften ikke berører mannskaper på skip registrert i EØS.
Erfaringene med allmenngjøring på land, viser at de både har en konkret og en preventiv effekt. Allmenngjøring er et av de mest effektive virkemiddel vi har for å bekjempe sosial dumping. I dag er viktige deler av skipsfarten unntatt fra allmengjøringsloven. Dette er bakgrunnen for forslaget om å endre lovens omfangsbestemmelser, slik at det vil bli åpnet mulighet for å allmenngjøre norske tariffavtaler også for kabotage (utenlandske skip som har faste oppdrag mellom norske havner) og for all virksomhet knyttet til olje og gassvirksomheten på norsk sokkel.
Også EØS-avtalen gir rom for nasjonale tiltak for å sikre likeverdige lønns- og arbeidsvilkår.
Forslag til politisk oppfølging
Samarbeidsutvalget kommer i notatene med konkrete forslag til løsning på problemene:
-
Lov om allmenngjøring av tariff avtaler endres slik at allmenngjøring blir mulig også for
a) skip under utenlandsk flagg i norsk innenriksfart, på linje med gjeldende bestemmelser for flyttbare innrettninger på norsk sokkel, og
b) all virksomhet i tilknytning til norsk petroleumsutvinning på norsk sokkel. - Sjøfartsdirektoratet, Politiet og Kystvakten må gis politiske styringssignaler og ressurser som muliggjør økt kontroll og mer effektiv håndheving av lovverk.
Fakta vedlagt notatene:
- I 2010 var kun 35% av tonnasjen på norskekysten fraktet av NOR-skip.
- Detaljer om mannskapshyrer er nærmere beskrevet i utvidet notat fra Samarbeidsutvalget Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og LO datert 12.12. 2011.
- Når det gjelder frakt fra og til oljeinstallasjonene, var det per juli 2011 kun to Shuttle tankere registrert i NOR. åtte var registrert i NIS og 23 var registrert på Bahamas.
