Sosial dumping er velferdssamfunnets ugress
Stadig mer av aktiviteten i norske farvann og norsk sokkel foregår med lønns- og arbeidsbetingelser som kan karakteriseres som sosial dumping.
Arbeidstilsynets definisjon av begrepet «sosial dumping» er: Med sosial dumping menes at arbeidstakere som utfører arbeid i Norge får vesentlig dårligere betalt enn det som er vanlig i bransjen for øvrig.
Begrepet er altså ikke begrenset til spørsmål om lavere lønn for samme type arbeid. Det er også sosial dumping dersom utenlandske arbeidstakere gis vesentlig dårligere arbeidsvilkår for øvrig, for eksempel i for av belastende arbeidstidsordninger, manglende sikkerhetsopplæring, dårlig ivaretakelse av arbeidstakernes sikkerhet under utførelsen av arbeidet m.m. I prinsipp er alle imot sosial dumping.
Norsk Sjømannsforbund er selvfølgelig ikke imot arbeidsinnvandring, men mener at skip som opererer i norske farvann og/eller på norsk sokkel skal like behandles med arbeidsplasser på land, dvs. at lønns- og arbeidsvilkår for norske sjøfolk bør gjøres gjeldende for skip i norsk farvann og på norsk sokkel uansett skipets flagg og sjøfolkas nasjonalitet.
Det er en utfordring i dag at tilsynsmyndighetene ikke har bekjempelse av sosial dumping som en pålagt oppgave. Sjømannsforbundet mener dette er uholdbart.
Krav til arbeidstillatelse på skip ble formelt endret i 2010, men tall fra UDI viser at svært få har søkt arbeidstillatelse. Kontroll med arbeidstillatelse skjer i svært beskjedent omfang, noe som gir et lite effektivt regelverk på området.
Sjømannsforbundet er imot å gi NIS registrerte fartøy ytterligere tilgang i norske farvann og på norsk sokkel. Opprettelsen av NIS på siste halvdel av 80-tallet var for å gi norske redere i utenriksfart en mulighet til å føre norsk flagg i stedet for utenlandske FOC flagg. På NIS flaggede fartøy er det åpnet opp for å kunne lønne sjøfolk på vilkårene til hjemlandet til sjømannen. Disse internasjonale vilkårene har aldri vært ment anvendt for fartøy i regulær aktivitet i norske havner, i våre farvann eller på norsk sokkel.
NIS-loven § 4 bestemmer at skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister ikke tillates å føre last eller passasjerer mellom norske havner eller å gå i fast rute med passasjerer mellom norsk og utenlandsk havn. Som norsk havn anses også innretning for olje- og gassvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Loven har hjemmel til å gi forskrift, også i strid med loven, noe som er svært uvanlig. Oppmykingen av fartsområdeforbudet har skjedd gjennom forskrifter fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet og gjennom enkeltvedtak fra departementet og Sjøfartsdirektoratet. Det er uheldig at NIS-lovens hovedregel uthules gjennom departementale vedtak og praksis uten Stortingets innflytelse. NIS-lovens adgang til å fastsette forskrifter bør derfor strammes inn.
Norsk Sjømannsforbund er imot enhver form for sosial dumping i hele Norge. Vi forventer at norske myndigheter jobber mot dette uvesenet også til sjøs i norske farvann og på norsk sokkel.
Dagens slappe holdning på dette området fra sittende regjering er ikke bare uholdbart, det er med og underbygger hele den norske velferdsmodellen som er tuftet på et godt og organisert arbeidsliv med trygghet for jobb og inntekt.
Sjømannsforbundet forventer derfor at dagens regjering snarest jobber for også arbeidslivet til sjøs på skip i Norge ses i sammenheng med arbeidslivet på land, og at norske verdier og kjøreregler for et godt arbeidsliv også gjøres gjeldende her. Samtidig forventer vi en helt annen og effektiv håndhevelse av regelverket for arbeidstillatelse.
Regjeringens forslag om en ytterligere liberalisering av NIS regelverket som medfører at skip og fartøy som opererer i Norge (sokkel og farvann) og/eller i regulær rutetrafikk i norske havner skal kunne føre NIS er følgelig og et stort skritt i gal retning. Sjømannsforbundet forventer at enhver regjering som hevder å være fremtidsrettet og moderne setter en snarlig stopper for slike gammeldagse forslag.
