– Norsk lov i norske farvann, næringsminister!

Oslo, 8.sept.2016

Til: Næringsminister Monica Mæland

Norsk lov i norske farvann

I en dom fra Høyesterett som ble avsagt i juni i år ble det konkludert med at skipsarbeidsloven ikke regulerer arbeidsforholdet mellom en norsk arbeidstaker og en norsk arbeidsgiver hvor arbeidet i det vesentligste ble utført i Norge. Skipets flagg er avgjørende for lovvalget, ifølge Høyesterett. Dommens utfall innebærer at enkelte arbeidstakere i Norge ikke er underlagt norsk lov. Resultatet er etter vårt syn sterkt urimelig og vi ber om at næringsministeren tar initiativ til å tette dette hullet og sørger for at norsk lov gjelder for alle norske arbeidstakere.

Bakgrunn
Spørsmålet som Høyesterett konkret til stilling til var om skipsarbeidsloven var en lovvalgsregel. Til tross for at dette spørsmålet ikke var drøftet i Skipsarbeidslovutvalgets innstilling eller departementets lovproposisjon, tolket Høyesterett loven slik at lovgiver hadde tatt stilling til dette spørsmålet. Vi er uenige i denne fortolkningen, men tar den til etterretning. Det betyr samtidig at lovgiver må tydeliggjøre lovens anvendelsesområde, som etter dommen må forstås slik at den kun gjelder for arbeidstakere på norskregistrerte skip og at anvendelse av prinsipper som ellers gjelder for internasjonal privatrett, ikke kan lede til et annet resultat.

Konsekvenser av dommen
Høyesteretts avgjørelse har følgende konsekvenser: En arbeidstaker bosatt i Norge, som jobber for et norsk rederi/arbeidsgiver på en kontrakt på norsk kontinentalsokkel eller i fast fart langs norskekysten, er fratatt de rettigheter som er bygd opp gjennom 100 år i Norge. Disse erstattes med rettsreglene i flaggstater som Panama, Liberia, St. Vincent & the Grenadines, Antigua Barbuda, Marshall Island mv. Dette er bekvemmelighetsflagg som også norske rederier velger å flagge sine skip under når de opererer i norske farvann, primært for å unngå norsk lov og norske lønnsvilkår.

Dersom slike flaggstater skal regulere arbeidsforholdet vil det bl.a. bety at arbeidstakeren ikke vil ha rett til fast ansettelse, men kan være midlertidig ansatt i prinsippet hele yrkeskarrieren, noe som er vanlig internasjonalt. Det vil ikke være noen rettigheter mellom arbeidsperiodene, ingen rettigheter til permisjoner slik skipsarbeidsloven har ved svangerskap, etter fødsel, omsorg av nærstående etc. Sykelønn vil være begrenset til 16 uker og da kun dersom sykdom/skade har oppstått om bord, og ikke i 12 måneder slik andre arbeidstakere i Norge har. Videre vil arbeidstakerne ikke være beskyttet mot diskriminering, jf. lovens kapittel 10, samt en rekke andre rettigheter som gjelder for sjøfolk på norskregistrerte skip og i norsk arbeidsliv for øvrig.

Enkelte har hevdet at flaggstatsprinsippet gir forutberegnelighet og er best egnet til å regulere et arbeidsforhold. Vi er enige i at flaggstatsprinsippet er viktig når det gjelder oppfyllelse og håndhevelse av offentligrettslige regler, typisk sikkerhetsregler. Imidlertid er ikke prinsippet egnet til å regulere arbeidsforhold når det ikke er noen genuin link mellom rederen/arbeidsgiveren og flaggstaten. Det er også slik at et skip gjerne bytter flagg og en sjømann ofte bytter skip. Man er ansatt i rederiets tjeneste og ikke om bord på det enkelte skip. Vi har en rekke medlemmer som har jobbet under ulike flagg for samme norske arbeidsgiver innenfor en kort tidsperiode. Det er ingen forutberegnelighet for arbeidstakeren om han eller hun den ene turen er underlagt rettsreglene i Antigua Barbuda, den neste turen rettsreglene i Panama og så kanskje Liberia. Det er også et bekymringsfullt at verken den norske arbeidsgiveren i Haugesund eller Bergen, eller den norske arbeidstakeren på Karmøy har noen som helst kjennskap til flaggstatens regler som skal regulere avtalen dem imellom. Det er langt på vei satt i gang et spill hvor ingen av partene kjenner spillereglene. Dette skaper usikkerhet, medfører urimelighet og er alt annet enn forutsigbart.

Vi har ikke til hensikt å foreslå en regulering av utenlandske arbeidstakere på norskkontrollerte skip som benyttes utenfor Norge. Vårt anliggende er at arbeidsmarkedet i norske farvann undergis norsk lov, slik resten av arbeidsmarkedet i landet er. Det er en kjensgjerning at 60% av fartøyene som opererer langs norskekysten anvender fremmed flagg. Det er videre en kjensgjerning at mange av disse er norske redere. Også på norsk sokkel gjør det samme seg gjeldende. 9 av 10 skip er norskkontrollerte, mens anslagsvis bare 7 av 10 fører norsk flagg. Situasjonen er altså den at norske sjøfolk som arbeider om bord på fartøy med norsk arbeidsgiver/rederi innenfor norsk jurisdiksjonsområder, ved en enkel omregistrering mister rettigheter etter norsk lov.

Den uholdbare rettslige situasjonen som nå har oppstått er en særegen norsk regel. EU har nemlig i den såkalte Roma I forordningen vedtatt lovvalgsregler for arbeidskontrakter som innebærer at en arbeidstaker ikke kan stilles dårligere rettslig sett enn reglene i det landet vedkommende jobber i. Dersom dette er flere jurisdiksjoner har EU domstolen i flere avgjørelser lagt vekt på hvor hovedtyngden av arbeidet er utført og i hvilken jurisdiksjon arbeidsgiver er etablert eller styrer arbeidstakerne fra. De faktiske forhold som forelå for Høyesterett, ville etter all sannsynlighet fått et annet resultat i EU domstolen eller i en domstol i en EU stat.

Strakstiltak
Det fremgår av skipsarbeidsloven § 1-2 siste ledd at Nærings- og fiskeridepartementet gjennom forskrift kan gis loven anvendelse for utenlandsk fartøy i Norges territorialfarvann og i norsk havn. Vi ber regjeringen umiddelbart starte med å gjøre norsk lov gjeldende for arbeidstakere bosatt i Norge ansatt av en norsk arbeidsgiver på utenlandsk fartøy ved å benytte seg av den eksisterende forskriftshjemmelen. Dette vil sikre at norske arbeidstakere innenfor fraktefart på utenlandsk skip langs norskekysten omfattes av norsk lov.

Et annet strakstiltak som kan bidra til å gjøre norsk lov gjeldende for fremtidige ansettelsesforhold, er at det på Sjøfartsdirektoratets standardformular for ansettelsesavtaler uttrykkelig inntas en tekst som slår fast at avtalen er underlagt norsk lov. Det ligger i premissene for Høyesteretts avgjørelse at partene kan avtale lovvalg. Direktoratets skjema er bare obligatorisk for bruk på norskregistrerte skip. Det benyttes imidlertid også hyppig frivillig når norske arbeidsgivere ansetter norske arbeidstakere på fremmed flaggede skip. Dersom en arbeidsgiver mot formodning ikke skulle ønske å inngå avtale på dette formularet med henvisning til norsk lov, så vil det ikke være forpliktet til å benytte det. Sjømannsorganisasjonene har for øvrig rettet en henvendelse til Sjøfartsdirektoratet den 14. juli i år om endring av standardformularet, foreløpig uten å få svar.

Lovendring
Vi ber også departementet om å fremme forslag om å lovens virkeområde slik at den også kan gis anvendelse for norske arbeidstakere på utenlandske skip som befinner seg på norsk kontinentalsokkel eller i norsk økonomisk sone. Skipssikkerhetsloven § 3 inneholder en slik hjemmel og tusenvis av norske arbeidstakere arbeider på norsk kontinentalsokkel, mange på utenlandsk flaggede skip. For flyttbare rigger som opererer på norsk kontinentalsokkel gjelder som kjent i dag norsk lov, uansett hvilket flagg den fører. Det er ikke grunn til at også norske arbeidstakere på fartøy som går på en kontrakt på norsk sokkel ikke skulle være undergitt norsk lov.

Skipsarbeidslovens virkeområde bør også utvides slik at den også kan omfatte en arbeidsavtale med en norsk arbeidstaker og en norsk arbeidsgiver, uansett hvilket flagg skipet fører og uansett hvor det befinner seg. Når en sjømann i dag tjenestegjør i utlandet med norsk arbeidsgiver, er det sistnevnte som sørger for utreise og hjemreise. Basen er således Norge, det er her sjømannen bor, skatter og er trygdet, selv om arbeidsstedet kan være ulike jurisdiksjoner. Når en norsk arbeidsgiver ellers sender ut norske arbeidstakere for arbeid i utlandet, gjelder arbeidsmiljøloven. Det samme prinsippet bør gjelde for sjøfolk.