I tillegg til statsministeren, var forsvarsministeren, justisministeren og fiskeri- og havministeren var til stede. I tillegg deltok en rekke offentlige etater, bl.a. Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, PST, E-tjenesten, samt en rekke organisasjoner bl.a. de tre sjømannsorganisasjonene, Norges Rederiforbund og Kystverket.
Bakgrunnen for møtet er den urolige sikkerhetssituasjonen i verden. Regjeringen ønsket synspunkter på hvilke sikkerhetsutfordringer aktørene i næringen ser, og hvilke forebyggende tiltak som kan gjøres.
Kurt Inge Angell forklarte innledningsvis at han får mange spørsmål fra medlemmer om den urolige situasjonen i verden. Angell formidlet til statsministeren at sjøfolk vil gjøre hva de kan for å trygge Norges sikkerhet, og ba om tilbakemelding på hva sjøfolkene skal være på vakt for? Hvilken beskjed har du til sjøfolkene, Jonas, spurte Angell.
Angell formidlet også at mange spør om dagens sjøfolk kan bli krigsseilere og nok en gang måtte risikere livet?
Skip er sårbare og skipsfarten har dessverre til alle tider vært mål i krig og uroligheter, noe man også i dag opplever i Rødehavet. Angell spurte statsministeren om hvilken militær beskyttelse sjøfolk kan regne med å få i en krig? Blir det slik at sjøfolkene nok en gang forsvare seg selv? Angell advarte mot at sjøfolk skal bli stridende, slik de langt på vei var under 2. verdenskrig.
Angell uttrykte videre bekymring for at Norge kan få en bemanningskrise i tilfelle krig. Vesentlige deler av den norske flåten er i dag bemannet med utlendinger. Kan vi regne med at de lojalt stiller opp for Norge? «Jeg vet ikke, men vi kan ikke belage oss på det», forklarte Angell til statsministeren.
Videre forklarte Angell at vi må se på sammensetningen av bemanningen i den norske flåten. Norge må ikke sette seg i en situasjon hvor deler av mannskapet som skal frakte viktige forsyninger kommer fra land som utgjør en sikkerhetstrussel mot oss og som kan ha en helt annen agenda. «Disse kan utgjøre en trussel, ikke bare mot kollegaer om bord, men mot Rikets sikkerhet», forklarte Angell.
Krigsseilernes innsats og deres behandling etter krigen ble også tatt opp fra Angells side. Avslutningsvis forklarte forbundslederen at den norske stat forventer at norske sjøfolk nok en gang stiller opp i krig, og at de fleste vil sikkert det. Til gjengjeld forventer sjøfolkene at staten stiller opp og gir dem beskyttelse. Hvilken beskyttelse sjøfolkene kan regne med, ønsker man å vite mer om.
