Forbundet tok saken til Diskrimineringsnemda på vegne av de to polakkene. I desember 2019 konkluderte nemda med at de to var diskriminert, men fastsatte ingen erstatning som følge av nemdas begrensede kompetanse til å kunne ilegge erstatning. Rederiet anførte at polakkene fikk halv lønn fordi det var billigere å bo i Polen. Sjømannsforbundet var uenige i dette og fikk medhold i nemda.
Har varslet søksmål
Etter avgjørelsen i nemda sendte forbundets advokat et søksmålsvarsel til rederiet med krav om erstatning på henholdsvis drøyt NOK 608 000 for den ene og NOK 232 000 for den andre. Rederiet har nå etterkommet kravet til den ene. I den første polakkens tilfelle forklarer rederiet at de i ettertid har oppdaget at han har bodd i Norge mens han jobbet for rederiet og dermed skulle hatt norsk lønn. Han har fått hele kravet kompensert. Den andre har foreløpig ikke fått utbetalt erstatning. Forbundet har varslet søksmål om ikke kravet utbetales umiddelbart.
- Jeg er fornøyd med at saken nå er avsluttet for det ene medlemmets vedkommende. Vi fikk først medhold i nemda på prinsipielt grunnlag, noe som er viktig for å unngå eventuelle senere lignende saker. Nå har rederiet også etterkommet erstatningskravet fullt ut for den ene og man unngår en lengre prosess i rettsvesenet, noe som er svært gledelig for medlemmet, og jeg håper de snarlig imøtekommer kravet til den andre, sier forbundsleder Johnny Hansen.
Skjønner ikke rederiets argumentasjon
- Det er bra at rederiet nå har gitt full erstatning, men jeg skjønner ikke argumentasjonen deres om at de betaler fordi han angivelig har bodd i Norge mens han var ansatt. Det virker som om rederiet ikke har tatt innover seg at Diskrimineringsnemda ikke deler rederiets syn og faktisk har slått fast at rederiet har utøvd diskriminering. Det hører også med til historien at rederiet lenge forklarte lønnsforskjellen med ulike arbeidsoppgaver og ansvar. Dette ble imidlertid kategorisk avvist av Havforskningsinstituttet, som fartøyet var på kontrakt for i deler av ansettelsesperioden. Deretter endret rederiet argumentasjonen sin og forklarte differensieringen med ulikt bosted. Denne forklaringen fikk de ikke aksept for i Diskrimineringsnemda, som tvert imot konkluderte med at det var indirekte diskriminering på bakgrunn av nasjonalitet, sier Hansen.
- Denne saken har fått bred omtale i media og jeg håper fiskerinæringen tar dette innover seg og for fremtiden sørger for ordnede forhold i næringen uten å diskriminere på bakgrunn av nasjonalitet, bosted eller andre grunner, sier Hansen
