Fredag
Etter en travel start på dagen kom jeg meg endelig avgårde med en liten omvei om Oslo. Da je kom opp til Notodden var det ikke bare å finne frem til de personene en skulle, men det ordnet seg. Etter tid og stunder fant jeg fram til studentbyen der vi skulle være, drøye 2,5 km fra byen.
Så fort det var pakket ut var jeg klar for å dra ned til byen igjen med utstyr og oppakning. Jeg fikk dessverre ikke ha fremme Sjømannsforbundets fakta-ark på standen da det er en rein LO-stand, men karamellene skulle fram. Etter å ha stått på stand en times tid ble vi dimittert da vi stengte standen kl. 18.00.
Da var kvelden åpen for å traske litt rundt og kikke etter noen kjente fjes. Det var det dårlig med. Er ikke lett å finne noen i de folke massene som er rundt blant de 30 000–40 000 besøkende, så turen gikk ned mot brygga for å få med seg Van Morrison. Der nede fant jeg noen andre colorlinere rundt om som var ute å koste seg. Jeg har aldri sett han på senen selv, men noen jeg pratet med der nede, sa at dette er det beste han noen gang har gjort i Norge, og det var moro å høre.
Etter konserten på brygga begynte turen oppover mot torvet, da min favoritt skulle på senen. Da snakker jeg om Beth Hart. På veien opp kikket jeg etter kjente fjes, men var ganske håpløst å prøve å finne noen. Men traff en gammel kjenning oppe på torvet, det var han Torbjørn fra Rjukan Artistforening. Etter konserten var det tid for å ta kvelden, for jeg skulle på stand tidlig dagen etter.
Lørdag
Dagen begynte både tidlig og grått, klokken var vel omkring 07.30 da jeg sto opp til et virkelig grått og trist vær. Det regna godt og tordnet og braket godt. Det var godt jeg fant en søppelsekk og træ over hodet før jeg gikk ned mot byen, så jeg ikke rant bort på veien nedover. Stoppet innom for en matbit da jeg skulle åpne standen allerede kl. 10.00.
Det var ikke mye folk å se i gatene de første timene, for det regnet katter og det skralla noe vakent. Værgudene var ikke på vår side, men en biter tennene sammen og holder ut for det. Når en er på en LO-stand blir det jo ikke så mye maritim snakk, men mest om arbeidsrett og fordelene med å være organisert, men noe blei det jo, med de som var med folk fra andre forbund.
Sammen med oss sto også Norsk Folkehjelp, og solgte t-skjorter til inntekt for sitt arbeid innenlands og utenlands. Norsk Folkehjelp er nemlig LO og fagbevegelsens hjelpeorganisasjon.
Etter som formiddagen gikk og været lysnet, begynte det å komme flere og flere ut i gatene, og det kom flere og flere innom. Det begynner å bli ganske hett rundt om ørene våre, for stort sett alle på standen stod og pratet med noen. Selv om ikke en får snakke om sitt eget daglige arbeid, så vet vi jo hva vi snakker om for det.
Di siste timene gikk unna, da det var en god folkemengde som hele tiden gikk forbi, og jeg hadde hele tiden noen å prate med. Når klokken blei 14.00 var vakten min på standen over, men siden det bare var meg fra oss der blei jeg en liten stund til. Så var det å ta turen oppom hybelen en tur for et skift og en dusj. Mens jeg var oppom fikk jeg en telefon av Berit Øverby, og vi bestemte oss for å ta en tur ned til byen og ta med noen fakta-ark for å prøve å få delt ut.
Vi tok noen runder rundt i gatene, men var ikke til noe stor suksess, så etter et par timers vandring pakket vi sammen og kjørte bort på flystripa for en liten matbit.
Etter på skilte vi lag og jeg trasket inn til byen igjen for å kikke etter noen kjente fjes. Turen gikk etter vært opp på torvet, og der skulle John Mayall og Dana Fuchs på senen. Det var to knallgode konserter og gleder meg alt til å høre Dana igjen i september i Rjukan. Etter konsertene var tiden inne for å ta kvelden, for søndag er tid for solidaritetskonserten og avslutningen for helgen.
Søndag
Søndagen startet like tidlig som gårsdagen, og jeg var oppe klokken 0730 søndag også. Da var det bare og få seg en kopp kaffe og en matbit før jeg skulle pakke sammen hybelen og komme meg ned til byen.
Vi begynte å rigge til i 10-tiden for dørene åpnet kl. 11.00. Inngangen til arenaen skulle kles av rollups fra LO og resten av forbundene som hadde med. Da var jeg heldig, da ikke beachflagget vårt kunne stå inntil veggen som de andre, så jeg fikk satt de opp i senter av inngangen så det var godt synlig fra alle kanter.
Konsertene åpnet med en takketale til alle samarbeidspartnerne og de frivillige, og en appell fra Norsk Folkehjelp, som hadde med et frivilligkorps som gikk rundt med bøsser. Deretter var det Norsk Utflukt sin tur til å entre scenen. Det var en grei konsert, men det er ikke helt min musikk.
Senere var det trekning av quizen som sto for tur, og auksjon av en iPad og noen signert t-skjorter. Dette var til inntekt for Folkehjelpa, den ene t-skjorten var signert av Van Morrison og James Hunter. Deretter var det Valkyrien Allstars som avsluttet med en knall konsert.
Alt i alt har dette vært en kjempe helg, masse folk og masse moro.
I det konsertene var over og festivalen sluttet for denne gang åpnet himmelen seg igjen, så jeg rakk akkurat å pakke sammen og komme meg i bilen. Så var det å sette snuta hjemover for å pakke om kofferten før turen går videre til Flekkefjord.
Rino Sannes
