Lov om pensjon for fiskere (fiskerpensjonen) ble vedtatt 28. juni 1957, og er en nedtrappingspensjon fra fylte 60 år til 67 år, som på mange måter kan ses på som AFP.
Fiskerpensjonen er pliktig, og finansieres av en personlig medlemspremie og en omsetningsavgift beregnet av førstehåndsverdi på fangst. Ordningen er forutsatt å være selvfinansierende, og er garantert av staten.
Arbeids- og sosialdepartementet har helt siden den nasjonale pensjonsreformen trådte i kraft i 2011, varslet en gjennomgang av pensjonstrygden for fiskere, på lik linje med den gjennomgangen og revisjonen som er gjennomført for pensjonstrygden for sjøfolk.
Denne gjennomgangen har næringen tålmodig ventet på i en årrekke, men ikke før statsgarantien slo inn i 2020, kom fiskerpensjonen på agendaen.
Ansatte fiskere er definert som selvstendig næringsdrivende i skatte- og trygdrettslig forstand, til tross for at de er ansatt og kan sies opp i henhold til norsk lovgivning.
Landsmøtet i Norsk Sjømannsforbund har forventninger til at dagens regjering har en annen tilnærming til arbeidstakernes sosiale rettigheter, enn den regjeringen som igangsatte arbeidet med å lukke og avvikle fiskerpensjonsordningen.
Landsmøtet til Norsk Sjømannsforbund kan ikke akseptere at de ansatte fiskerne skal være de eneste arbeidstakerne i Norge som ikke har en lovfestet pensjonsordning. Det bes derfor om at det snarlig nedsettes et partssammensatt utvalg, for å finne løsninger til en fremtidig pensjonsordning også for fiskerne.
Vedtatt på Norsk Sjømannsforbunds landsmøte 2022
