Norsk Sjømannsforbund er den eneste rene arbeidstakerorganisasjonen innen fiskeri. Alle med sitt daglige virke på sjøen skal ha en trygg arbeidsplass, og trygge ansettelsesforhold som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon med en høy velferdsmessig standard. Vi aksepterer følgelig ikke atferd som kan sette liv og helse i fare.
Enhver som arbeider til sjøs skal og respekteres for den man er uavhengig av kjønn, seksuell orientering og religiøs eller politisk overbevisning. Dette er grunnleggende forutsetninger for Norsk Sjømannsforbund og ligger til grunn for vårt virke.
Tariffpolitikk
Det er et overordnet mål at så mange fiskere som mulig er organisert og omfattet av tariffavtale.
Helt siden 1930-tallet har Norsk Sjømannsforbund hatt ansvaret for-, og forhandlet tariffavtalene for fiskerne i havfiskeflåten.
Norsk Sjømannsforbund har sammen med LO tariffavtale med Fiskebåt som er den største og en av de to arbeidsgiverorganisasjonene for fartøy som sorterer under havfiskeflåten.
I motsetning til de andre fartsområdene i Norsk Sjømannsforbund er lønningen til fiskere basert på ett lottsystem (provisjon av fangst), i tillegg har enkelte fartøygrupper og stillinger en mindre fast hyre. Lotten (lønningen) utgjør derfor mellom 95-100 % av årsinntekten til våre medlemmer i havfiskeflåten alene.
En slik avlønning medfører at fiskerne tar sin del av enten fortjenesten eller kostnaden når det er oppturer eller nedturer i fiskerinæringen, siden deres andel av fangsten er lik uavhengig av inntjeningen på fartøyet.
I tillegg er det få andre arbeidstakere som er så direkte påvirket av endringer i politiske rammevilkår, ressursfordeling, valuta og markedssituasjon som medlemmene innen fiskeri.
Tariffpolitikken i fremtiden må ha som mål å modernisere eksisterende avtaler slik at de er rustet til å ivareta de behovene som melder seg i takt med moderniseringen av flåten.
Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
- forutsigbare lønns- og arbeidsbetingelser
- at ansatte i havfiskeflåten sikres en større fast minimumsinntekt
- å utvikle lottsystemet for fremtidens utfordringer og behov
- å utvikle tariffilbud for samtlige fiskerimedlemmer
- å øke organisasjonsgraden i fiskeri innen vårt virkeområde
Likestilling / diskriminering
De senere årene har det blitt et større fokus på diskriminering og trakassering til sjøs. Å arbeide om bord på et havgående fiskefartøy innebærer å leve i et lukket 24-timers samfunn. Det kan, og skal ikke være akseptert at man blir trakassert og/eller diskriminert når en utfører sitt arbeide på sjøen. Et tilfelle vil alltid være et for mye. Norsk Sjømannsforbund jobber kontinuerlig for et trygt og inkluderende arbeidsliv på sjøen for alle.
Norge har startet prosessen med å ratifisere ILO-konvensjon nummer 190 mot vold og trakassering på arbeidsplasser. Dette betyr at arbeid for å hindre vold og trakassering på arbeidsplassen vil være en enda mer naturlig del av HMS-arbeidet fremover. Forbundet har også avdekket lønnsdiskriminering på bakgrunn av nasjonalitet/bosted, som er i strid med likestillings- og diskrimineringsloven. Forbundet har gjennom rettslige skritt og dialog med arbeidsgiver sørget for etterbetaling, slik at det har blitt lik lønn for likt arbeid. Trolig er det mørketall, ikke minst for ansatte som ikke er medlem i forbundet.
Vi vil fortsette kampen for lik lønn for likt arbeid på alle norske fiskefartøy
Det er viktig at relevante myndigheter, arbeidsgivere og fagforeningene har robuste systemer på plass for å sikre at det er mulig å varsle om kritikkverdige forhold, at varsler undersøkes, og at sanksjoner ilegges av myndighetene når det avlegges mobbing og/eller trakassering og diskriminering.
Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
- at arbeidstakere på sjøen skal ha en arbeidsplass som er trygg og fri for mobbing og diskriminering.
- at myndigheter sjekker at systemer for innrapportering av mobbing og trakassering er ivaretatt av arbeidsgiver.
- at vi som forbund er aktive i preventivt arbeid og ivaretar de berørtes interesser på best mulig måte.
Sosial dumping i fiskeflåten
Arbeidstilsynets definisjon av begrepet «sosial dumping» er:
«Med sosial dumping menes særlig at utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge får vesentlig dårligere lønn – og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere.»
Som en effekt av EØS-avtalen bemannes den norske fiskeflåten i økende grad med utenlandske fiskere. Trenden de senere år er at det blir stadig flere utenlandske fiskere, hovedsakelig i den minste kystflåten, men også på havgående fiskefartøyer.
De aller fleste arbeidsgiverne opererer innenfor gjeldende regelverk hvor både avlønning og arbeidsforholdene i den norske flåten er god. Allikevel avdekkes det tilfeller hvor det brudd på deltakerloven, brudd eller mangel på tariffavtale, ulik lønn mellom norske og utenlandske arbeidstakere, samt et arbeidsmiljø og kontrakter som norsk fiskerinæring ikke kan være bekjent med. Vi har også en oppfatning av at de utøvende myndighetene heller ikke er så «interessert» i å ta tak i disse problemene.
Norsk Sjømannsforbund arbeider aktivt for å bekjempe sosial dumping i fiskerisektoren og som en del av dette er tariffavtalen oversatt til engelsk for å sikre at utenlandske fiskere er kjent med deres tariffestede rettigheter.
Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
- bekjempelse av sosial dumping i fiskeflåten generelt
- at det er attraktive arbeidsplasser med ryddige arbeidsvilkår i fiskeflåten
- at det blir ett krav om at mannskapslister skal sendes inn til myndighetene
- at gjeldende regelverk etterleves
Omdømmet til fiskeflåten
Omdømmet til fiskerinæringen har bedret seg betydelig i årenes løp, og næringen har opparbeidet seg en god tillit og troverdighet i samfunnet. Allikevel dukker det fra tid til annen opp saker knyttet til ressurskriminalitet som ikke er forenelig med det næringen skal være kjent for. Slike saker setter hele næringen i ett dårlig lys og det tar tid å rette opp omdømmet.
Det må derfor være et mål at aktørene er bevisste på-, og har forståelse for at ulovligheter i næringen er uforenlig med allmennhetens oppfatning av god forretningsmoral.
Arbeidet med næringens omdømme er et felles ansvar, ikke bare fiskernes, men også myndighetenes, rettssystemet, interesseorganisasjonene, kundene og media.
Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
- en fiskeflåte med tillit og troverdighet i samfunnet
- gode holdninger blant fiskerne
- å forebygge lovbrudd i fiskeflåten
Rekruttering til fiskeryrket
Fiskerinæringen er blitt en fremtidsrettet, miljøbevisst og moderne næring med spennende og gode karrieremuligheter for ungdommen.
Søknadstallene til fiske og fangst linjene er rekordhøye, og det er ventelister for å få lærlingeplass.
Det må legges til rette for-, og satses på videreutvikling av fagopplæringen slik at den imøtekommer næringens behov for kompetanse.
Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
- å øke kompetanseoppbyggingen i fagopplæring for fiskere
- aktivt å promotere næringen
- at det blir flere tilgjengelige lærlingeplasser i flåten
Status som selvstendig næringsdrivende
Det faktum at lottinntekt defineres som næringsinntekt, samt at det ikke skilles mellom redere og ansatte fiskere, medfører at arbeidstakere på fiskefartøy har status som selvstendig næringsdrivende og har helt andre sosiale rettigheter enn andre arbeidstakere i Norge.
Sosiale ordninger
Fiskerne er ikke omfattet av de samme sosiale ordninger som andre arbeidstakere i Norge, på grunn av at de defineres som «selvstendig næringsdrivende». Som følge av dette er det vedtatt en rekke særlover og forskrifter som til en viss grad er ment å bøte på denne mangelen.
Fiskernes sosiale ordninger som A-trygd, sykepenger osv. er derfor heller ikke finansiert på samme måte som for arbeidstakere ellers, da ordningene skal omfatte både arbeidstakere og arbeidsgivere. Finansieringskilden er en kollektiv og selvfinansierende ordning som kreves inn igjennom førstehåndsomsetning av fisk, produktavgiften.
Administrasjonen av disse spesielle ordninger er lagt delvis til NAV og delvis til Garantikassen for fiskere.
Norsk Sjømannsforbund mener det ikke er noen spesiell grunn til å fortsette med slike særordninger, og mener det er viktig å skille mellom ansatte fiskere og redere, spesielt når det kommer til sosial trygghet.
Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
- at fiskere som er ansatt og kan sies opp i henhold til Skipsarbeidsloven defineres som arbeidstakere og ikke selvstendig næringsdrivende.
- at de sosiale rettighetene til ansatte fiskere likestilles med andre arbeidstakere og ikke igjennom en selvfinansierende særordning
Fiskernes skattemessige forhold
Skatteloven betrakter inntekt fra fiske (lott) som næringsinntekt til tross for at mannskapet er ansatt hos en reder og derfor ikke kvalifiseres som næringsdrivende i skattelovens forstand. Ordinær hyreinntekt derimot regnes som lønnsinntekt og skattlegges etter gjeldende regler.
Skatteloven skiller ikke mellom fiskere som er ordinære arbeidstakere eller fiskere som eier båt eller er parts redere. Fiskere betaler i dag samme satser i skatt og trygdeavgifter som andre arbeidstakere, men siden lottinntekten betraktes som næringsinntekt mister de ansatte fiskerne retten til flere fradrag som f.eks. minstefradrag (kr 109 950 i 2022) som er en reell skatteskjerpelse i forhold til andre arbeidstakere.
Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
- at lottinntekt for ansatte fiskere skal likestilles med lønnsinntekt
- at fiskerfradraget indeksreguleres
Pensjon
Lov om pensjon for fiskere (fiskerpensjonen) ble vedtatt 28. juni 1957 og var ment som en nedtrappingspensjon fra fylte 60 år til 67 år. Fiskerpensjonen er pliktig og finansieres av en personlig medlemspremie og en omsetningsavgift beregnet av førstehåndsverdi på fangst. Ordningen er forutsatt å være selvfinansierende, og er garantert av staten (statsgaranti)
Likviditetsfondet ble opprettet i 2001 for å forvalte «fiskerpensjonens» kapital med den hensikt av å oppnå størst mulig avkastning på midlene, denne forvaltingen og avkastningen forvaltningen har gitt har vært avgjørende for at ikke fondet skulle gå tomt for flere år siden. Effektivisering i næringen har ført til en nedgang i antall aktive fiskere de siste 20-30 årene, det har skapt en ubalanse mellom antall avgiftsbetalende fiskere og antall pensjonister, og pensjonsutgiftene har over noen år vært høyere enn inntektene. Det har derfor vært behov for til dels betydelige bidrag fra likviditetsfondet. Fondets midler nå brukt opp og statsgarantien i ordningen slo inn i 2020.
Fiskernes pensjonsordning er utredet, både på 1990 og 2000-tallet. Et bredt sammensatt utvalg gjennomgikk pensjonsordningen i forbindelse med NOU 2003:8 «Fra aktiv fisker til pensjonist» og anbefalte en ny forbedret ordning, Norsk Sjømannsforbund og andre fisker organisasjoner støttet forslaget, men myndighetene valgte den gang ikke å følge forslaget fra utvalget.
Arbeids og sosial departementet har helt siden den nasjonale pensjonsreformen trådte i kraft i 2011 varslet en gjennomgang av pensjonstrygden for fiskere med sikte på å finne en varig løsning, på lik linje med den gjennomgangen som er gjennomført for pensjonstrygden for sjøfolk.
Denne gjennomgangen har næringen tålmodig ventet på i en årrekke, men ikke før statsgarantien slo inn kom fiskerpensjonen på agendaen.
Næringen ble innkalt til møte høsten 2022 og informert om at det måtte gjøres tiltak i ordningen, og at det ville bli utarbeidet en høring som næringen var invitert til å komme med innspill til i forkant.
Høringen kom høsten 2021, ingen av innspillene til NSF var i hensyntatt og på 21 A4 sider hadde departementet både redegjort for ordningen, kostnader og skissert flere alternativer for en lukking og avvikling av fiskerpensjonen.
Norsk Sjømannsforbund er den eneste organisasjonen i næringen som mener at ordningen må gjennomgås bredere enn det som er gjennomført, i tillegg til at det må ses på mulighetene for å inkludere fiskerne i Pensjonstrygden for sjøfolk hvor flere av stillingsbenevnelsene i den havgående fiskeflåten har sin pensjonsordning.
Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
- det nedsettes et partssammensatt utvalg for å gjennomgå pensjonsordningen for fiskere
- at fiskerne fortsatt skal ha en pensjonsordning, og at det ses på mulighetene til å implementere fiskerne i eksisterende ordninger, Pensjonstrygden for sjøfolk.
Sikkerhet og arbeidsmiljø
Fiskeryrket medfører en større risiko for personulykker enn de fleste andre yrker her til lands så vel som på verdensbasis, og er ikke uten grunn karakterisert som ett av verdens farligste yrker.
Selv om moderniseringen av flåten har bidratt til å øke sikkerheten og redusert antall ulykker, mener Norsk Sjømannsforbund at fokuset på forbedret sikkerhet og arbeidsmiljø i flåten må holdes konstant.
Innføringen av ISM i havfiskeflåten, ILO-konvensjonen med krav til bemanningssertifikat og dokumentasjon av arbeids- og hviletid er eksempler på tiltak som hilses velkommen og bidrar til å holde trykket og fokuset oppe på dette viktige temaet.
Med en stadig større andel utenlandsk arbeidskraft i fiskeflåten, er språk eller mangel på et felles arbeidsspråk utfordringer som vi får rapporter på som en økende sikkerhetsrisiko i flåten.
ILO-188 konvensjonen
Norsk Sjømannsforbund startet allerede i 2005 arbeidet med å få på plass ILO-188 konvensjonen om fiskeri, et viktig arbeid først og fremst for våre fiskerikollegaer i resten av verden som igjennom ratifiseringen høsten 2017 har fått en minimumsstandard som regulerer deres arbeid- og levevilkår.
ILO 188 skal sikre at de som har sitt arbeid på fiskefartøy får bedre arbeidsmiljø, sikkerhet og helse til sjøs, og at syke og skadde fiskere får behandling i land. ILO 188 inneholder også regler om tilstrekkelig hvile, vern gjennom skriftlige arbeidsavtaler og tilsvarende trygdebeskyttelse som andre arbeidstakere.
I Norge har vi gode og regulerte arbeidsforhold, slik at endringene i norsk lovverk for å oppfylle kravene i konvensjonen er marginale. Vi er tilfredse med at konvensjonen medfører krav til bemanningssertifikat på alle fiskefartøy over 24 m, sertifiseringen og er ett viktig bidrag for bedre sikkerheten.
Sikkerhetsopplæringen for fiskere
Alle fiskere på fartøy som driver ervervsmessig fiske eller fangst skal ha gjennomgått minst 40 timers grunnleggende sikkerhetsopplæring med innføring i risikoforhold, førstehjelp, sjøredning, brannvern, røykdykking samt verne- og miljøarbeid, jfr. forskrift om sikkerhetsopplæring for fiskere.
Det «nye» grunnleggende sikkerhetskurset for fiskere av 2013, er med den nye fagplanen likeverdig med grunnleggende sikkerhetskurset for sjøfolk i henhold til STCW konvensjonen, og gir dermed fiskerne en større fleksibilitet enn tidligere.
Verneombud
I henhold til forskrift om arbeidsmiljø- sikkerhet og helse er det krav til verneombud og arbeidsmiljøutvalg om bord på fartøyene.
Verneombudets rolle er å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet om bord. Verneombudet skal se til at arbeidet om bord blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet og helse er behørig ivaretatt.
Rederiet skal påse at verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget får den opplæring som er nødvendig for at de kan utføre sine verv på en forsvarlig måte. Arbeidstakerne og deres organisasjoner skal medvirke til at verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget får denne opplæringen, for fiskefartøy er det krav til minimum 40 timers opplæring.
Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
- at sikkerheten i flåten fortsatt har prioritet både på fartøynivå og av myndighetene
- at sikkerhetsopplæringen for fiskere opprettholdes som et eget kurs tilpasset næringens behov og utfordringer
- å bevisstgjøre viktigheten av verneombudets rolle for et sikkert arbeidsmiljø på fiskefartøy
- at myndighetene følger opp og påser at FOR 2005-01-01 nr. 8 Forskrift om arbeidsmiljø mv. på skip overholdes i fiskeflåten, og at det gis nødvendig opplæring.
Hav- og kystmiljø
Bærekraftig fiskeriforvaltning, og miljøutfordringer som klimagassutslipp og forsøpling av havet har de siste årene fått større fokus og er et viktig tema i den fiskeripolitiske debatten.
Klimaendringer skjer både i form av naturlige variasjoner, men også som følge av menneskeskapt global oppvarming, i tillegg har eksempelvis en rapport fra World Economic Forum anslått at dersom plastforsøplingen av havet fortsetter som i dag, vil det være mer plast en fisk i havet i 2050.
Disse miljøutfordringene kan påvirke fiskerinæringen direkte i form av endringer i produktiviteten i havet, bestandssammensetningen og vandringsmønstret til fiskebestandene.
Fiskeflåten har tatt disse utfordringene på alvor. Fokus på miljø i form av reduserte utslipp, redusert drivstofforbruk, avfallshåndtering m.m. har vært sentralt i forbindelse med fornyelse av flåten. I tillegg har det i næringen generelt skjedd en betydelig holdningsendring i forhold til både eget avfall og det å bringe i land avfall som tas opp ved utøvelse av fisket.
I motsetning til mange andre havnasjoner kan vi i Norge enda skilte med at vi høster fra ett av verdens reneste havområder. Det å opprettholde kvaliteten i det marine miljøet, sammenholdt med langsiktig og bærekraftig forvaltning, er en avgjørende forutsetning for å også i fremtiden kunne høste av havets ressurser, og utvikle de marine næringene, samt være en foretrukket leverandør til verdensmarkedet.
Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
- å videreføre- og styrke prosjektet «Fishing for litter»
- enklere løsninger for levering av søppel i havn
- opprettholde sunn holdning til rent hav.
- støtte ordninger som bidrar til at fiskeflåtens miljøavtrykk reduseres ytterligere (Eks. NOX-fond, CO2 –fond m.m)
Deltakerloven
Deltakerloven er en av grunnpilarene i norsk fiskeripolitikk.
Formålet med loven er:
- å tilpasse fiskeflåtens fangstkapasitet til ressursgrunnlaget for å sikre en rasjonell og bærekraftig utnyttelse av de marine ressurser
- å øke lønnsomheten og verdiskapningen i næringen og igjennom dette trygge bosetning og arbeidsplasser i kystdistriktene
- å legge til rette for at høstingen av de marine ressurser fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode.
Mens lovens virkeområde regulerer adgangen til hvem som kan få erverv (tillatelse til å eie kvote) og ha eierskap til fiskefartøyene. I dag er det enda slik at det er kun aktive fiskere, enten på fartøyet eller i administrasjonen på land som har adgang til å få erverv, i tillegg til at det er gitt noen dispensasjoner tilbake i tid, såkalt vertikal integrasjon hvor industribedrifter har fått eierskap til trålere for å sikre råstoff til landindustrien.
Denne lovgivningen, og begrensningen ved at det ikke kan være annet eierskap utover 49,9 % har vært garantien for at norske fiskerettigheter har forblitt på «norske hender» og blant norske aktive fiskere. Men loven er under press.
Utviklingen i næringen bl.a. igjennom strukturering og omsetning av kvoter, har medført at det er særdeles få, om noen, som har økonomi til å etablere seg i næringen, bortsett fra i kystgruppen under 11 meter. Denne utviklingen og verdiene som ligger i dette har allerede medført at næringen har tatt til orde for at det må legges til rette for generasjonsskifte, en utfordring som for øvrig ikke er løst.
Deltakerloven er stadig under angrep, og også sentral i «Tveiteråsutvalgets rapport» om hvordan å øke lønnsomheten i fiskeindustrien. Norsk Sjømannsforbund mener at tiden er overmoden for å utrede hvordan norske fiskerettigheter skal sikres å forbli i norsk eierskap slik utviklingen er innenfor næringen.
Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
- at fiskeflåten i størst mulig grad skal være fisker eid, men tilpasses generasjonsskifte.
- å sikre norsk eierskap til norske fiskerettigheter.
Fiskesalgslagsloven
Fiskesalgslagsloven (tidligere Råfiskloven) er den andre grunnpilaren i norsk fiskerinæring.
Loven har vært en «hjørnestein» i norsk fiskerinæring gjennom tre kvart århundre og har status blant fiskerne som «fiskernes grunnlov». Loven ble vedtatt for å sikre fiskerne en rettferdig pris for sitt råstoff og har historisk sett vist seg å være et dynamisk redskap tilpasset i takt med ulike reguleringer og næringsutvikling.
Myndighetene har spilt på lag med fiskerne og næringen både gjennom etablering av den gamle Råfiskloven og i de senere tilpasninger til en ny og modernisert lov med nye oppgaver. Råfiskloven har spilt og spiller en viktig rolle for å skape forutsigbarhet og ordnede omsetningsforhold i næringen.
Det registreres en utvikling hvor næringen selv igjennom egenovertakelse av fangst, omsetning igjennom egne salgsselskap og økt bruk av kontrakter bidrar til å «true» auksjonen som en velfungerende markedsplass. I tillegg mener Norsk Sjømannsforbund at en slik utvikling også bygger opp under det stadig presset på deltakerloven, ved at råstoffet ikke gjøres tilgjengelig for industrien i tråd med formålet ved deltakerloven, og er en «utnyttelse» av det monopolet fiskerne har igjennom loven.
En slik utvikling utfordrer også lottsystemet og avlønningen til fiskerne.
Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
- at fiskesalgslagsloven ikke svekkes i fremtiden
- at omsetningen av fangst i størst mulig grad skjer igjennom auksjonssystemet slik at en sikrer den som en velfungerende markedsplass
Struktureringsordninger i havfiskeflåten
I havfiskeflåten i Norge har det siden slutten av 70-årene vært innført flere forskjellige salgs- og kondemneringsordninger for få ned fangstkapasiteten. Enhetskvoteordningen og senere strukturkvoteordningen er andre virkemidler som har hatt samme intensjon, nemlig å tilpasse fangstkapasiteten til ett begrenset ressursgrunnlag.
Norsk Sjømannsforbund mener at struktureringen av havfiskeflåten har vært ett viktig og nødvendig virkemiddel de senere år for å forbedre lønnsomheten og evnen til en sårt tiltrengt fornyelse av flåten. Dette har igjen ført til tryggere og bedre arbeidsplasser for våre medlemmer, ved at et bedret kvotegrunnlag har medført at arbeidsbetingelsene i store deler av flåten er blitt svært konkurransedyktige med andre maritime næringer, både når gjelder inntekt og forutsigbarhet i form av etablerte avløser ordninger.
Norsk Sjømannsforbund mener at nå har struktureringen i havfiskeflåten, uavhengig av redskapstype, gått langt nok og i noen tilfelle for langt.
Norsk Sjømannsforbund mener at dagens kvotetak både i torsketrålflåten og for pelagiske fartøyer gir tilfredsstillende lønnsomhet for aktivitet og fornyelse. Myndighetene må utrede de økonomiske effektene dagens strukturering har hatt for næringen og samfunnet for øvrig, før det åpnes for ytterligere økninger.
Norsk Sjømannsforbund mener at det ikke skal være myndighetenes ansvar å sørge for lønnsomhet for «overinvesteringer» i næringen. Det er av avgjørende betydning at myndighetene sørger for langsiktige og bærekraftige rammevilkår, og således skaper ro og forutsigbarhet. Så må det være utøvernes ansvar å tilpasse investeringene driftsmessig forsvarlig innenfor de rammene som er gitt.
Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
- trygge og stabile arbeidsplasser
- gode lønns- og arbeidsvilkår
- langsiktig avkastning av fiskeressursene
- å unngå ytterligere struktureringer i havfiskeflåten
- at tilbakefall av strukturkvotene skjer i henhold til intensjonen ved innføringen av strukturordningen
Ressurspolitikk og ressurskontroll
Ressursene i Norge må forvaltes slik at verdiskapingen økes i alle ledd av næringen og dette må gjenspeiles i ressurspolitikken. For at dette skal være mulig er det nødvendig å forvalte våre fiskeressurser på en bærekraftig måte. Uttaket av fisk må til enhver tid være biologisk forsvarlig og så godt som mulig tilpasset markedets behov slik at verdiskapingen blir høyest mulig.
Myndighetsstyrte reguleringer er nødvendig for å tilpasse fangstratene til et biologisk forsvarlig uttak. Det er viktig at reguleringene gjennomføres på en slik måte at store fangst topper unngås, da dette vil begrense faren for at fisk med redusert kvalitet blir ført på land og sendt ut på det internasjonale markedet.
Naturlige sesongsvingninger er være en stor utfordring for landindustrien når det gjelder hvitfisk.
Det faktum at fisken tas opp i løpet av relativt kort tid i en hektisk sesong, gjør det problematisk for landindustrien å betjene helårige markeder på grunn deres krav til kontinuitet i leveranser.
Det bør derfor vurderes reguleringer som bidrar til at kvantumet utjevnes over året.
Det bør være ett mål å etablere forvaltningsplaner som stabiliserer kvoteuttaket over tid for alle arter. Et stabilt kvotenivå gir en forutsigbarhet og mulighet for planlegging som er helt avgjørende for mannskapet, rekrutteringen til yrket og investeringer i flåten. En viktig forutsetning for videreføring av dagens ressurspolitikk er at reguleringssystemet og dagens fordelingsnøkkel mellom gruppene opprettholdes.
For å oppnå målet om stabile kvoteuttak må Norge ha en effektiv ressurskontroll. Kontrollen skal sikre de lovlydige næringsutøvere mot illojal konkurranse fra fartøy som fisker utover tildelt kvote eller omsetter uregistrert fangst. Arbeidet som Fiskeridirektoratet, Kystvakten og Salgslagene utfører i kontrollsammenheng er et viktig redskap for å beskytte de seriøse næringsutøverne. I tillegg må offentlige etater ha virkemidler og ressurser for å være i stand til å utføre- og ha tilsyn til kontrollvirksomheten av norske og utenlandske fiskefartøy. I den sammenheng er det viktig å ha samarbeid med og få gjennomslag for at også andre nasjoner innfører kontroll på samme nivå som Norge slik at vi sikrer arter som forvaltes i fellesskap.
Norsk Sjømannsforbund mener at straffereaksjoner i forbindelse med fiskefusk må differensieres mer og stå i forhold til om overtredelsen var bevist eller ubevist.
Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
- at kontrollmyndighetene får nødvendige ressurser og virkemidler for å utøve nødvendig kontroll og tilsyn.
- faste fartøykvoter i alle fiskerier
- biologisk forsvarlige og forutsigbare kvoter
- å forbedre ressurskontrollen
- et enklere regelverk for næringsutøverne
Forskning
Forskning er viktig for en bærekraftig forvaltning og høsting av ressursene, og for at Norge skal bevare sin posisjon som fiskeri- og havbruksnasjon.
Myndighetene må ta på alvor at økt innsats er nødvendig for å forstå de dramatiske endringene som skjer i våre økosystemer og derfor må norsk forskning forbedres og styrkes slik at sårbarheten til næringen reduseres.
Ressursforskningen, spesielt den tradisjonelle bestandsovervåkingen og ressursrådgivningen må sikres ressurser slik at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon til kunne gi pålitelige råd i kvotespørsmål og til å forvalte ressursene på en bærekraftig og langsiktig måte.
Norge må ha som målsetning å styrke innsatsen innenfor langsiktig forskning av nye fiskeslag, eksisterende marine arter og biprodukter. En bedre og mer effektiv teknologi samt en målrettet forskning vil føre til en bedre og mer effektiv utnyttelse av nye og eksisterende marine arter, samt forbedre utnyttelsen og bruken av restråstoff.
Fiskeriforskningsavgiften er en ordning hvor hele fiskeflåten bidrar til finansiering av forskning og overvåkning igjennom en avgift som belastes brutto fangst.
Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
- å sikre en god, langsiktig finansiering av forskningsprogrammer for økosystemene over statsbudsjettet.
- å øke styrke innsatsen på forskning av nye arter og bedre utnyttelse av restråstoff
- å sikre at næringens bidrag til forskning og overvåkning skjer igjennom forskningsavgiften, og ikke økes utover de rammene som lå til grunn for etableringen av avgiften.
Internasjonale forhandlinger
Norsk Sjømannsforbund deltar i de norske forhandlingsdelegasjonene sammen med representanter fra andre organisasjoner i fiskerinæringen og representanter fra myndighetene i de internasjonale kvoteforhandlingene.
Disse forhandlingene er enten bilaterale eller flernasjonale (kyststatsforhandlinger). Videre har Norsk Sjømannsforbund vært med i delegasjonen til NEAFC som er et FN-organ som ivaretar regulering av fisket i internasjonale farvann i Nordøst Atlanteren.
Det som oppnås i kvoteforhandlingene legger premissene for medlemmenes inntekt og derfor er det viktig at forbundet deltar og påvirker forhandlingsresultatet. Dette gjelder spesielt i forhandling om kvotefordeling av bestander som forvaltes i fellesskap med andre nasjoner og som har stor politisk betydning for ivaretakelse av ressursene som f.eks. forvaltningen av fiskebestandene i Barentshavet.
Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
- at Norge sikres sin rettmessige andel av fellesbestander
Leverings-, bearbeidings- og aktivitetsplikten
«Pliktsystemet» handler om leveringsplikt for noen torske-trålere til landindustrien, den bearbeidingsplikten som følger ved kjøp av fangst under leveringsplikten, og den aktivitetsplikten som i noen tilfeller er nedfelt som et vilkår der det er gitt dispensasjon fra deltakerlovens hovedregel om at fiskefartøy skal være eid av aktive fiskere.
Dette «pliktsystemet» har i en årrekke vært gjenstand for debatt og politisk behandling.
Norsk Sjømannsforbund har i alle år akseptert ordningen politisk, med bakgrunn i dispensasjonen disse rettighetene har fra deltakerloven. Dette til tross for at omsetningen av leveringspliktig fangst normalt skjer til en lavere pris enn markedspris, og påvirker avlønningen til våre medlemmer direkte.
Det kan også nevnes at det var etter innspill fra NSF at bearbeidingsplikten ble innført med den hensikt å sikre at intensjonen med ordningen bidro til produksjon og arbeidsplasser på tilgodesette anlegg, og ikke bare medførte at fisken ble solgt videre til en høyere pris enn innkjøpspris.
Norsk Sjømannsforbund legger til grunn at dersom «pliktordningen» skal avvikles må dette skje i form av en økonomisk kompensasjon til de berørte anlegg/kommuner, og ikke i form av en omfordeling av kvotene mellom hav og kyst.
Dersom ordningen videreføres, vil NSF være med på endringer og tilpasninger i bearbeidelsesplikten for de ulike artene og på den måten bidra til en større fleksibilitet for industrien, under forutsetning av at det skilles mellom ferskt og frossent råstoff.
Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
- at leveringsplikten fortsatt kombineres med en bearbeidingsplikt
- at det skal være 100 % bearbeidingsplikt på frosset råstoff, men større fleksibilitet på ferskt råstoff
- at markedspris i større grad legges til grunn for oppgjør med mannskap
Kvotefordeling på nasjonalbasis
Den første langsiktige fordelingen av fiskekvoter som ble innført var den såkalte «trålstigen», denne ble vedtatt i 1989 og gjaldt for torsk. I 1991 ble det fastsatt en kvotefordeling for den pelagiske sektoren og «nvg-stigen» innført.
Begge disse dynamiske fordelingsnøklene har siden den gang vært viktige rammevilkår for næringen og «stigene» sørger i korte trekk for at den mindre kystnære flåten får større andel av totalkvoten når det er lave kvoter og mindre andeler når det er store kvoter på de ulike artene.
I forbindelse med stortingets behandling av kvotemeldingen våren 2020 ble både trålstigen og nvg-stigen fjernet og erstattet med en fast fordelingsnøkkel av totalkvoten i prosent.
For trålstigen er fordelingen 30/70 mellom hav og kyst, mens det for nvg-stigen er 41 % til kystgruppen, 49 % ringnot og 10 % trålgruppen.
Forutsigbarhet i form av sikre og stabile rammevilkår er avgjørende for alt fra rekruttering til investering i flåten. Norsk Sjømannsforbund mener derfor det er viktig at fordelingen av kvotene mellom de ulike flåtegruppene ligger fast.
Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
- at «trålstigen» og «nvg-stigen» gjeninnføres
- nåværende fordeling mellom kyst og hav skal ligge fast
- åpen gruppe tas fra lukket gruppe kyst
Samarbeid innenfor næringen
Fiskerne i Norge er organisert i flere ulike organisasjoner med forskjellige synspunkter på hva som tjener fiskerne best. Dette har sin naturlige forklaring i at fiskerne har forskjellige ståsteder og interesser å ivareta avhengig av hvilken type fiskeri de er engasjert i.
Fiskere er ikke en homogen gruppe, noe som kan føre til interessekonflikter i forbindelse med ressursfordelingen mellom fiskere i hav- og kystfiskeflåten. De ulike driftsformer i fiskeriene, fra den minste sjark til den største fabrikktråler, gjør det helt naturlig at utøverne har ulik oppfattelse av hvilke tiltak som er nødvendig for næringen.
Selv om organisasjonene har forskjellige syn og ståsted i næringen, er det viktig at forbundet hele tiden utvikler samarbeidet med andre relevante interesseorganisasjoner for å finne akseptable løsninger som er til beste for næringen som helhet.
Norsk Sjømannsforbund har utviklet og etablert samarbeidet på flere viktige arenaer i landsmøteperioden.
Prosjektet «Kvit Fisk» kom til etter initiativ fra Sjømat Norge høsten 2019 og er enda operativt.
«Kvit Fisk» er et samarbeid mellom NSF, Sjømat Norge, NNN, NHO Service og Handel og Norges Fiskarlag. Prosjektet har til hensikt å sette fokus på et seriøst og ryddig arbeidsliv, for bedre kontrollregimer med den hensikt i å begrense arbeidslivskriminalitet og ressurskriminalitet både i landindustrien og i flåteleddet.
Biomarint Forum skal jobbe for å få økt forståelse og oppmerksomhet, og større gjennomslag for en aktiv biomarin politikk som en viktig del av den grønne omstillingen - gjennom økte verdier og flere arbeidsplasser med ordnede lønns- og arbeidsforhold i alle deler av den marine verdikjeden i Norge.
Våren 2022 gikk LO med forbundene NNN, Industri Energi, Fellesforbundet, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund, NHO med Sjømat Norge og Norsk Industri, samt Norges Fiskarlag og Fiskebåt sammen og etablerte Biomarint forum.
Målet med forumet er at man lettere kan føre felles politikk på vegne av organisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden som er involvert i sjømatnæringen.
Samarbeidsavtale LDO
Det ble 24. august 2022 signert en samarbeidsavtale mellom Likestillings- og diskrimineringsombudet, Sjøfartsdirektoratet, Norsk Sjømannsforbund, Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag, Pelagisk Forening, Hun fisker og Sjømat Norge.
Samarbeidsavtalen er et pilotprosjekt med varighet til høsten 2023. Formålet er at samarbeidet skal bidra til økt kompetanse og seksuell trakassering og særlig om trakassering på grunn av etnisitet, kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i næringen.
Igjennom avtalen har partene formalisert et samarbeid om å forebygge seksuell trakassering og trakassering i fiskerinæringen
Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:
- å fremme havfiskernes synspunkter overfor myndighetene
- å utvikle samarbeid med andre organisasjoner i fiskerinæringen
