Siste nytt

  • Enighet på Hurtigbåt og ambulansebåt

    20.06.2024 Les mer

  • Enighet mellom partene i meklingen på NHO-området.

    08.06.2024 Les mer

  • Uttak ved eventuell ferjestreik våren 2024

    03.06.2024 Les mer

  • Konfliktbidrag ved eventuell streik våren 2024

    03.06.2024 Les mer

  • Sommervervekampanje 2024

    31.05.2024 Les mer

Flere nyheter

Maritimt Handlingsprogram

Denne delen omhandler emner som gjelder både utenriks og innenriks skipsfart og nasjonal og internasjonal tariffpolitikk for skipsfart.

Norsk Sjømannsforbund er til for sjøfolk og havfiskere. Alle med sitt daglige virke på sjøen skal ha en trygg arbeidsplass, og trygge ansettelsesforhold som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon med en høy velferdsmessig standard.. Vi aksepterer følgelig ikke atferd som kan sette liv og helse i fare.

Enhver som arbeider til sjøs skal og respekteres for den man er uavhengig av kjønn, seksuell orientering, religiøs eller politisk overbevisning. Dette er grunnleggende forutsetninger for Norsk Sjømannsforbund og ligger til grunn for vårt virke.

Tariffpolitikk

Det er et overordnet mål at så mange sjøfolk som mulig er organisert og omfattet av tariffavtaler. Formålet med tariffavtaler er å bruke fellesskapets styrke til å forhandle bedre lønns- og arbeidsvilkår enn det lovens minimumskrav gir. Kjerneoppgaven er å sikre medlemmenes andel av verdiskapningen i form av økt kjøpekraft og sosiale forbedringer. Muligheten å arbeide til sjøs og en lønn å leve godt av, må være en grunnleggende rettighet, og forbundets inntektspolitiske målsettinger må gjenspeile dette.

Arbeidet med å sikre norske arbeidsplasser til sjøs har vært og er svært utfordrende på grunn av at rederiene står fritt til selv å velge skipets flagg. I mange år har flere rederier valgt andre flagg enn NOR, for å kunne ansette utenlandske sjøfolk på lavere lønns- og arbeidsvilkår enn det som gjelder for norske sjøfolk. Trusselen om utflagging kan ikke være årsak til at Norsk Sjømannsforbunds medlemmer får dårligere lønnsutvikling enn andre arbeidstakere i Norge.

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • å sikre og videreutvikle norske arbeidsplasser til sjøs
  • å trygge og forbedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, gjennom oppretting og videreutvikling av tariffavtaler og hovedavtaler innenfor forbundets virkeområde.

Arbeidsvilkår og sosiale rettigheter

Den 20. august 2013 trådte ILO maritime konvensjonen (MLC 2006) i kraft. Skipsarbeidsloven trådte i kraft samme dag. Loven omhandler sjøfolks rettigheter og plikter i arbeidsforholdet, og er sammen med skipssikkerhetsloven «sjøfartens arbeidsmiljølov». Skipsarbeidsloven innebar en modernisering, og langt på vei en harmonisering med arbeidsmiljøloven, samtidig som loven inneholder en rekke forsterkede rettigheter for sjøfolk sammenlignet med det som følger av arbeidsmiljøloven.

Siden skipsarbeidslovens vedtakelse i 2013 har loven blitt endret flere ganger. I 2017 ble det innført forsterkede garantiregler i loven og forskrifter fastsatt i medhold av loven, som gjennomførte endringer i MLC. Av særlig viktighet for sjøfolk, er at skip skal ha et garantibevis som gir direkte tilgang til en forsikring for utestående lønn i inntil fire måneder.

I handlingsprogrammet for 2018-2022 var det en uttalt målsetning å jobbe for at sjøfolk skal ha like rettigheter ved virksomhetsoverdragelse som etter arbeidsmiljøloven. Ved en lovendring i 2019 ble skipsarbeidsloven langt på vei harmonisert med arbeidsmiljøloven. Det var særlig viktig at en del av en virksomhet, skulle omfattes av regelen om virksomhetsoverdragelse. Dette var et viktig fremskritt for sjøfolk. Harmoniseringen bør likevel skje fullt ut. Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for en fullstendig harmonisering av skipsarbeidslovens regler om virksomhetsoverdragelse med arbeidsmiljølovens regler. Forbundet vil også jobbe for at ansatte på ambulansefartøy omfattes av yrkestransportlovens regler om virksomhetsoverdragelse, slik at de ansatte ikke risikerer å stå uten jobb hvis nåværende arbeidsgiver taper anbud i regi av helseforetak.

I 2021 ble ansatte som utfører dykkeroperasjoner i havbruk, men som jobber i kombinerte stillinger om bord, omfattet av arbeidsmiljøloven. Norsk Sjømannsforbund gikk imot endringen, da den vil frata sjøfolk rettigheter som følger av MLC, med mindre arbeidsmiljøloven endres. Når skipsarbeidsloven ble vedtatt i 2013, uttalte Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget at alle som jobber på skip skal omfattes av skipsarbeidsloven, med mindre de bare har korte perioder om bord. Lovendringen i 2021 bryter med dette prinsippet.

Skipsarbeidsloven har vært i kraft i 9 år, men er ikke evaluert siden. I lovproposisjonen, jf. Prop L 115 (2012-2013), var det lagt til grunn at enkelte sentrale og vanskelige punkter burde evalueres, bl.a. regler om innleie og ansvarsplassering. En lagmannsrettsdom fra 2019, den såkalte Rieber-dommen, viste at sjøfolk som er ansatt i et internt bemanningsselskap kan ha svakere rettigheter enn om de hadde vært ansatt i morselskapet. Denne organisasjonsformen er ikke uvanlig i skipsfart. Regjeringen har i Hurdalplattformen varslet at den vil:

«Stramme inn på muligheten til å omgå arbeidsgiveransvaret og sikre at den som i realiteten bestemmer hvordan arbeidet skal utføres, har rettigheter og plikter som arbeidsgiver, blant annet ved å endre arbeidsmiljøloven.»

«Sette i gang et lovarbeid for å begrense bemanningsbransjens omfang og rolle.»

Regjeringens viktige arbeid om ansvarsplassering og innleie må også omfatte skipsfart, noe Norsk Sjømannsforbund allerede har tatt opp med regjeringen.

En Høyesteretts-dom fra 2016, fastslo at en norsk styrmann, ansatt av en norsk arbeidsgiver, som i det vesentligste jobbet med frakt av gods mellom norske havner, ikke var omfattet av skipsarbeidsloven, men skipets registreringsland (Antigua & Barbuda). Ifølge styrmannen følte han selv at han stod «rettsløs» tilbake. Norsk Sjømannsforbund ba den forrige regjeringen om en lovendring som sikrer at skipsarbeidsloven gjelder norsk arbeidstaker med norsk arbeidsgiver, uavhengig av hvor skipet er registrert. Forbundet har også bedt den sittende regjering om en slik lovendring.

Norsk Sjømannsforbund har inspektører langs hele norskekysten som kontrollerer at lønns- og arbeidsvilkår er i henhold til norsk lov og inngåtte tariffavtaler. Inspektørene og forbundets tariffavdeling avdekker jevnlig brudd på både lov og tariffavtaler, som tilsynet ikke fanger opp eller gjør noe med. Norsk Sjømannsforbund mener derfor tilsynet med lønns- og arbeidsvilkår bør styrkes og gjøres mer effektivt.

En del sjøfolk bosatt i Norge jobber i hotell/restaurant på cruiseskip i NIS. Folketrygdloven § 2-12 gjør unntak for ansatte i hotell/restaurant på turistskip (cruiseskip) i NIS. Disse kan verken være pliktig eller frivillig medlem av norsk folketrygd. De har heller ikke mulighet til å være medlem i en annen stats trygdeordning med mindre de flytter ut av landet. Norsk Sjømannsforbund mener folketrygdloven må åpne opp for medlemskap for ansatte i hotell/restaurant på turistskip som bor i Norge for å sikre enhver som bor i Norge tilgang til et trygdesystem, og har også tatt dette opp med både den forrige og sittende regjering.

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • å forbedre lovgivningen til sjøfolks lønns- og arbeidsvilkår
  • at alle som har sitt arbeid på skip omfattes av skipsarbeidslovens regler
  • en gjennomgang av skipsarbeidslovens regler om ansvarsplassering og innleie
  • et mer aktivt tilsyn av sjøfolks lønns- og arbeidsvilkår
  • at skipsarbeidsloven gjelder for alle norske sjøfolk ansatt av norsk arbeidsgiver
  • en fullstendig harmonisering av skipsarbeidslovens regler om virksomhetsoverdragelse med arbeidsmiljølovens regler, og at ansatte på ambulansefartøy omfattes av yrkestransportlovens regler om virksomhetsoverdragelse.
  • at ansatte i hotell og catering på NIS cruiseskip omfattes av norsk folketrygd

Norske vilkår i norske farvann

Svært mye av aktiviteten i norske farvann og på norsk sokkel foregår med lønns- og arbeidsbetingelser som etter norske forhold er sosial dumping.

Arbeidstilsynets definisjon av begrepet «sosial dumping» er: Med sosial dumping menes at arbeidstakere som utfører arbeid i Norge får vesentlig dårligere betalt enn det som er vanlig i bransjen for øvrig.

Begrepet er altså ikke begrenset til spørsmål om lavere lønn for samme type arbeid. Det er også sosial dumping dersom utenlandske arbeidstakere gis vesentlig dårligere arbeidsvilkår, for eksempel i form av belastende arbeidstidsordninger, manglende sikkerhetsopplæring, dårlig ivaretakelse av arbeidstakernes sikkerhet under utførelsen av arbeidet m.m. I prinsipp er alle imot sosial dumping. EU har i sitt rådsdirektiv 96/71/EF nedfelt det grunnleggende prinsippet at lønns- og arbeidsvilkår i ett medlemsland også skal gjelde for de som er utstasjonert der fra andre medlemsland (vertslandsprinsippet).

Etter en årelang kamp med Norsk Sjømannsforbund i fremste rekke, foreligger det nå et lovforslag fra den norske regjeringen, som skal stille krav til norske lønns- og arbeidsvilkår for maritim aktivitet i norske farvann, samt i norsk økonomisk sone (norsk sokkel). Dette er et stort skritt i riktig retning. Norsk Sjømannsforbund vil jobbe for at dette lovforslaget blir så stramt og enkelt å forholde seg til som mulig. For forbundet vil det også være helt avgjørende at en lov blir kontrollert og sanksjonert på en best mulig, og effektiv måte i etterkant av et lovvedtak.

Norsk Sjømannsforbund er ikke imot arbeidsinnvandring, men mener at skip som opererer i norske farvann og/eller på norsk sokkel, skal likebehandles med arbeidsplasser på land, dvs. at lønns- og arbeidsvilkår for norske sjøfolk bør gjøres gjeldende for skip i norsk farvann og på norsk sokkel, uansett skipets flagg og sjøfolkenes nasjonalitet.

Det er en utfordring i dag at tilsynsmyndighetene ikke har hatt bekjempelse av sosial dumping som en prioritert oppgave. Sjømannsforbundet mener dette er uholdbart.

Krav til arbeidstillatelse på skip ble formelt endret i 2010, men tall fra UDI viser at svært få har søkt arbeidstillatelse. Kontroll med arbeidstillatelse skjer i svært beskjedent omfang, noe som gir et lite effektivt regelverk på området.

Sjømannsforbundet er imot å gi NIS-registrerte fartøy ytterligere tilgang i norske farvann og på norsk sokkel. Opprettelsen av NIS på siste halvdel av 80-tallet var for å gi norske redere i utenriksfart en mulighet til å føre norsk flagg i stedet for bekvemmelighetsflagg (FOC). På NIS-flaggede fartøy er det åpnet opp for å kunne lønne sjøfolk på vilkårene til hjemlandet til sjømannen. Disse internasjonale vilkårene har aldri vært ment anvendt for fartøy i regulær aktivitet i norske havner, i våre farvann eller på norsk sokkel. En effektiv og godt kontrollert lov om norske lønns- og arbeidsvilkår vil etter vårt syn ivareta disse hensyn.

NIS-loven § 4 bestemmer at skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) ikke tillates å føre last eller passasjerer mellom norske havner eller å gå i fast rute med passasjerer mellom norsk og utenlandsk havn. Som norsk havn anses også innretning for olje- og gassvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Loven har hjemmel til å gi forskrift, også i strid med loven, noe som er svært uvanlig. Oppmykingen av fartsområdeforbudet har skjedd gjennom forskrifter fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet og gjennom enkeltvedtak fra departementet og Sjøfartsdirektoratet. Det er uheldig at NIS-lovens hovedregel uthules gjennom departementale vedtak og praksis uten Stortingets innflytelse. NIS-lovens adgang til å fastsette forskrifter bør derfor strammes inn.

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • At man skal kunne leve av jobbene som er og skapes i tilknytning til havet. For å oppnå dette må norske lønns- og arbeidsvilkår være hovedregelen for all aktivitet i norske farvann og på norsk sokkel
  • Et snarlig vedtak i Stortinget av en ny lov som stiller krav til norske lønns- og arbeidsvilkår for maritim aktivitet på kyst og sokkel.
  • At den vedtatte loven blir iverksatt så raskt som mulig.
  • At loven blir kontrollert på en effektiv og god måte, samt at eventuelle lovbrudd blir sanksjonert i tilstrekkelig grad slik at det virker preventivt.
  • Forbundet ønsker og å være en konstruktiv samarbeidspartner for relevante myndigheter i det videre arbeidet med å implementere loven, samt ved en senere varslet evaluering av loven.
  • å stoppe en ytterligere liberalisering av NIS-regelverket som medfører at skip og fartøy som opererer i Norge (sokkel og farvann) og/eller i regulær rutetrafikk i norske havner skal kunne føre NIS-flagg.
  • At også arbeidslivet til sjøs på skip i Norge ses i sammenheng med arbeidslivet på land, og at norske verdier og kjøreregler for et godt arbeidsliv også gjøres gjeldende her.
  • At det blir en effektiv håndhevelse av regelverket for arbeidstillatelse.
  • At NIS-loven endres, ved at det bl.a. blir en innstramming i adgangen til å gi forskrifter i medhold av loven.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk mv.

Norsk skipsfart preges fortsatt av at størstedelen av den norskkontrollerte flåten fører bekvemmelighetsflagg. Forbundet arbeider kontinuerlig opp mot det politiske Norge i kampen for stabile, langsiktige og konkurransedyktige rammevilkår for norske sjøfolk og rederier. Mens rederibeskatningen har bred politisk støtte, er innholdet i den lovfestede tilskuddsordningen for sjøfolk oppe til vurdering i Stortinget minst to ganger hvert år (behandlingen av statsbudsjettet samt revidert nasjonalbudsjett). Dagens ordning er i henhold til EUs State Aid Guidelines, som samtlige skipsfartsnasjoner i Europa benytter seg av på forskjellige måter for å sikre sin maritime næring. Tilskuddsordningen ble lovfestet i 2016, men innholdet er ikke en del av loven.

Tilskuddsordning har sikret en viss konkurransekraft for norske sjøfolk ved at inntektsskatten, trygdeavgiften og arbeidsgiveravgiften blir tilbakeført rederiene. Pr dags dato (høsten 2022) er det et tak i ordningen på 220.000 kroner. Det er et årlig politisk spørsmål om taket blir justert. Uten en regulering opp, vil effekten av tilskuddsordningen bli redusert for hvert år, og norske sjøfolks konkurransekraft svekkes. Det er kun lovfestede stabile og konkurransedyktige rammevilkår som vil sikre norske arbeidsplasser til sjøs, og den kompetansen norske sjøfolk bidrar med inn i den unike maritime klyngen i Norge.

Utseilt distanse er et krav som gjelder for å omfattes av tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, rett til sjømannsfradrag og innlemmelse i rederiskatteordningen. Etter at Finansdepartementet endret sin fortolkning av «utseilt distanse» er flere sjøfolk som og rederier falt utenfor ordningen, noe Norsk Sjømannsforbund sammen med flere aktører i den maritime næringen har påpekt overfor departementet som urimelig.

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • å sikre at norske sjøfolk gis konkurransedyktige og stabile rammevilkår slik at den nødvendige jobbsikkerheten oppnås
  • å synliggjøre den norske sjømannens avgjørende betydning for det maritime Norge
  • at taket i tilskuddsordningen fjernes
  • at også innholdet i tilskuddsordningen i så stor grad som mulig blir lovfestet, for å sikre en mer forutsigbar tilskuddsordning for både sjøfolk og rederier
  • at kravet til utseilt distanse endres

Helse, miljø og sikkerhet

En annen sentral lov for skipsfart er skipssikkerhetsloven av 16. februar 2007. Denne loven skal trygge liv og helse, miljø og materielle verdier ved å legge til rette for god skipssikkerhet og sikkerhetsstyring, herunder hindre forurensning fra skip, sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og trygge arbeidsforhold om bord på skipet. Skipssikkerhetsloven utgjør sammen med skipsarbeidsloven rammeverket for sjøfolk og deres arbeidsforhold.

Sikkerheten til sjøs og forbedring av verne- og miljøarbeidet om bord er et nasjonalt og internasjonalt ansvar til myndighetene, rederiene og sjøfolk. Det er viktig at dårlig sikkerhet ikke er et konkurransefortrinn, men en konkurranseulempe.

Skipssikkerhetsloven oppstiller en plikt for rederiet til å drive et systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet. Dette skal bl.a. gjøres gjennom interne prosedyrer, opplæring og ikke minst gjennom verneombud og verne- og miljøutvalg. Forbundets generelle inntrykk er at det jobbes godt med helse, miljø og sikkerhet på norske skip, men at det er til dels store variasjoner i hvor systematisk arbeidet er, og graden av involvering av de ansatte. Norsk Sjømannsforbund vil derfor jobbe for å styrke det systematiske helse, miljø- og sikkerhetsarbeidet, og involvering av de ansatte.

Sjøfolk har høy dødelighet og lav forventet levealder, sammenlignet med andre yrkesgrupper. Det er i dag ingen oversikt over hvilke sykdommer og skader som gjør seg gjeldende blant sjøfolk. For å kunne sette inn målrettede, effektive og kunnskapsbaserte tiltak for å forbedre sjøfolks helse, må vi kjenne til detaljer omkring sykdoms- og skadebelastning. Norsk Sjømannsforbund mener at et viktig tiltak både for myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere, vil være at regjeringen etablerer et Norsk Maritimt Helseregister.

Rederinæringens ønske om å kutte mannskapskostnader, har resultert i et nasjonalt og internasjonalt arbeid for autonome skip i fremtiden. Norsk Sjømannsforbund mener det er helt avgjørende at alle forhold knyttet til sikkerhet og miljø er grundig evaluert og testet, før autonome skip settes i drift, og at slike fartøy dessuten følges nøye opp etter de er tatt i bruk. Videre må det sørges for at personer som opererer slike skip på land, har nødvendig maritim kompetanse og erfaring, og at dette nedfelles i nasjonalt og internasjonalt regelverk.

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • å øke sikkerheten til sjøs gjennom internasjonale og nasjonale fora som IMO, ILO og overfor Sjøfartsdirektoratet
  • å bidra til at rederiene forbedrer det systematiske verne- og miljøarbeid om bord, med god involvering av de ansatte
  • at det på alle skip er et trygt og inkluderende arbeidsliv til sjøs, uten diskriminering og trakassering
  • at sjøfolks psykiske helse blir godt nok ivaretatt, og at adekvate forebyggende tiltak blir iverksatt
  • at regjeringen etablerer et Norsk Maritimt Helseregister, for å få god oversikt over sjøfolks helse
  • at alle forhold knyttet til sikkerhet og miljø er grundig evaluert og testet, før autonome skip settes i drift, og at landansatte som opererer slike skip har maritim kompetanse og erfaring

Rekruttering og kompetanse

Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse ble etablert 23. oktober 2003 etter vedtak i Stortinget, for å stimulere opplæring og rekruttering til sjøs. Mangel på praksisplasser til sjøs var lenge et problem for ungdommen som ønsket å gjøre karriere til sjøs. For å imøtekomme dette behovet ble stiftelsen opprettet. Stiftelsen forvalter et fond for kompetansehevings- og rekrutteringstiltak i de maritime næringene, med spesielt fokus på opplæring til sjøs. Stiftelsen gir tilskudd til opplæringsstillinger for norske lærlinger, norske kadetter under opplæring, til sertifikatklasse 4 eller 3, og til norske junior-offiserer under opplæring til sertifikatklasse 2. For å motta tilskudd til lærlinger og kadetter, må rederiene etablere opplæringsplasser som gir kvalifisert opplæring til fagbrev og sertifikater. Alle rederier som har opplæringsstillinger/-plasser som gir rett til tilskudd, kan søke om bidrag fra stiftelsen. Det gis tilskudd til opplæring som skjer om bord. Det kan også søkes om støtte fra stiftelsen til andre rekrutterings- og opplæringstiltak, HMS-tiltak mv.

Norsk Sjømannsforbund deltar aktivt i styret for stiftelsen for å sikre at tilskuddet ytes til kompetanseheving og rekruttering.

I Norge har vi flere opplæringsinstitusjoner. Disse har som hovedformål å være et bindeledd mellom rederiene og de maritime skolene, for å sikre rekruttering av lærlinger til den maritime næringen. Nasjonalt er det er et overordnet mål å sikre at sjøfolk i den norske flåten er kvalifisert til tjenesten, og opplæringskontorene har en viktig rolle i dette. Opplæringskontorene har ansvaret med opplæringsoppgavene i samarbeid med Yrkesopplæringsnemnda jfr. Opplæringsloven. Vi oppfordrer medlemmer til å ta godt vare på lærlinger, og melde fra hvis de ikke blir ivaretatt.

Videre er det behov for mer kvalifisert arbeidskraft til sjøs, og det har i de senere årene vært større fokus på den skjeve kjønnsfordelingen i næringen. Å gjøre arbeid til sjøs mer attraktivt for kvinner, er et viktig bidrag til å sørge for at rekrutteringen er god nok. Det er viktig at norske kvinner begynner å jobbe på sjøen, samt at næringen er et godt sted å være, med nok muligheter til å utvikle seg slik at det også er et sted de ønsker å fortsette å jobbe.

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • å utvikle kompetansen og fagutdanningen til sjøs
  • at det igjen skal være mulig å bli sjømann på tradisjonell måte
  • at rekrutteringen til yrket øker
  • et tettere og bedre samarbeid mellom lærlingene, rederiene, opplæringsinstitusjonene og forbundet
  • å sikre at lærling får den nødvendige opplæringen, og at han/hun ikke settes til ordinært arbeid
  • å bidra til at etter- og videreutdanning blir en rettighet for alle av forbundets medlemmer.
  • at den maritime utdanningen tilpasses den digitale utviklingen.
  • å bidra til rekruttering- og videreutdanning av kvinner

Likestilling/diskriminering

De senere årene har det blitt et større fokus på diskriminering og trakassering til sjøs. Å arbeide om bord på et skip innebærer å leve i et lukket 24-timers samfunn. Det kan, og skal ikke være akseptert at man blir trakassert og/eller diskriminert når en utfører sitt arbeide på sjøen. Et tilfelle vil alltid være et for mye. Norsk Sjømannsforbund jobber kontinuerlig for et trygt og inkluderende arbeidsliv på sjøen for alle.

Norge har startet prosessen med å ratifisere ILO-konvensjon nummer 190 mot vold og trakassering på arbeidsplasser. Dette betyr at arbeid for å hindre vold og trakassering på arbeidsplassen vil være en enda mer naturlig del av HMS-arbeidet fremover. Forbundet har også avdekket lønnsdiskriminering på bakgrunn av nasjonalitet/bosted, som er i strid med likestillings- og diskrimineringsloven. Forbundet har gjennom rettslige skritt og dialog med arbeidsgiver sørget for etterbetaling, slik at det har blitt lik lønn for likt arbeid. Trolig er det mørketall, ikke minst for ansatte som ikke er medlem i forbundet.

Vi vil fortsette kampen for lik lønn for likt arbeid på alle fartøyer som er registrert i Norge.

Det er viktig at relevante myndigheter, arbeidsgivere og fagforeningene har robuste systemer på plass for å sikre at det er mulig å varsle om kritikkverdige forhold, at varsler undersøkes, og at sanksjoner ilegges av myndighetene når det avlegges mobbing og/eller trakassering og diskriminering.

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • at arbeidstakere på sjøen skal ha en arbeidsplass som er trygg og fri for mobbing og diskriminering.
  • at myndigheter sjekker at systemer for innrapportering av mobbing og trakassering er ivaretatt av arbeidsgiver.
  • at vi som forbund er aktive i preventivt arbeid og ivaretar de berørtes interesser på best mulig måte.

Medbestemmelse og bedriftsdemokrati

Den norske arbeidslivsmodellen bygger på et godt samarbeid mellom arbeidslivets parter hvor arbeidstakerne har innflytelse over sin egen arbeidsplass. Gode demokratiske ordninger som gir medbestemmelse, handler ofte om å forskyve «makten» og fordele den mellom bedriften og de ansatte. Medbestemmelse gir de ansatte rett til å fremme sine synspunkter og utføre en begrenset innflytelse i bedriftens organer. Når en person har medbestemmelse, betyr det at han/hun ikke er fullstendig underlagt andres myndighet og avgjørelse. Endringene i samfunnet, næringene og i arbeidslivet, både nasjonalt og internasjonalt, gjør det enda viktigere å styrke demokratiet. Bedriftsdemokrati og de ansattes rett til medbestemmelse og innflytelse på arbeidsplassene, må videreutvikles og tilpasses den faktiske organiseringen i arbeidslivet. I tillegg til å være representert i virksomhetens styrende organer, må de ansatte i sterkere grad tas med i den daglige driften og de prosessene som påvirker egen arbeidsplass.

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • at medlemmene tar i bruk sine demokratiske rettigheter ifølge lov- og avtaleverk
  • at sjøfolk får samme rettigheter til representasjon, informasjon og medbestemmelse som ansatte i landbaserte bransjer, gjennom å kreve tariff- og hovedavtale der dette ikke foreligger.

Pensjon

De aller fleste sjøfolk er omfattet av flere forskjellige pensjonsordninger.

Det gjelder både alderspensjon fra NAV, sjømannspensjon fra Pensjonstrygden for sjømenn, AFP (avtalefestet pensjon), OTP (obligatorisk tjenestepensjon) og fripoliser etter avsluttede ytelsespensjonsordninger.

Alderspensjon fra folketrygden er livsvarig, og utbetales på bakgrunn av hvor stor pensjonsgivende inntekt den enkelte har hatt gjennom yrkeslivet. Denne kan utbetales allerede ved fylte 62 år, mot at utbetalingene blir lavere sammenlignet med uttak ved høyere alder.

Det ble satt ned et pensjonsutvalg som har skrevet NOU 2022:7 «Et forbedret pensjonssystem», hvor de foreslår at nedre aldersgrensene for uttak av pensjon skal økes i takt med at levealderen i befolkningen øker. Dermed vil den fremtidige muligheten for å ta ut alderspensjon fra folketrygden allerede ved fylte 62 år på sikt fjernes.

Sjømannspensjonen fra Pensjonstrygden for sjømenn ble endret 01.01.2020. Da ble laveste alder for uttak av pensjon for de som var født i 1970 og senere satt til 62 år, og utbetaling av sjømannspensjonen ble gjort valgfri i forhold til hvor mange år den enkelte ønsker å få utbetalt sjømannspensjon, slik at pensjonen kan utbetales over minst 7 år eller maksimalt 18 år.

I 2006 fikk vi lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP), med opptjening av minimum 2 % av lønna over ett Grunnbeløp (1G). Dette forutsatt minst 20 % stilling og fylt 20 år. Pr. 01.01.22 er disse begrensningene fjernet, og det skal innbetales pensjon for alle som tjener mer enn kr 1000,- pr. år etter fylte 13 år. Dette er en pensjonsordning som arves, i motsetning til andre pensjonsordninger.

Fra og med 01.01.2020 ble de fleste sjøfolk født i 1970 og senere omfattet av AFP (avtalefestet pensjon), som er en livsvarig tilleggspensjon. På samme måte som folketrygden kan den utbetales allerede fra fylte 62 år, mot at utbetalingene blir lavere sammenlignet med uttak ved høyere alder. Vilkåret for å få AFP er ansettelse i bedrift med tariffavtale i 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år. I tillegg må man hatt inntekt på minst ett grunnbeløp hvert av de 7 årene, og hatt minst 20 % stilling.

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • Å sikre valgfrihet for tidspunkt for uttak av pensjon for sjøfolk.
  • Å sikre en best mulig obligatorisk tjenestepensjon (OTP) for sjøfolk.
  • Å sikre muligheten for sjøfolk til å ta med seg opptjente rettigheter/ytelser til ny arbeidsgiver.
  • Å få en bedre opptjeningsrett til AFP for sjøfolk.

Anbud og bemanning

Anbud innen ferge- og hurtigbåtdrift i Norge har resultert i økt press på bemanning og færre rederier. Utfordringen med anbud er at rederier reduserer bemanningen om bord, for å kunne legge inn lavest mulig anbud. Kommersielle hensyn settes opp mot sikkerhet til sjøfolk og passasjerer om bord. Dette må myndigheten ta på alvor, slik at anbudsprosessen ikke blir en «bemanningsprosess» som svekker sikkerheten til sjøs. Fylkeskommunene og staten har i dag ansvaret for anbudsprosessen, og må ta sitt ansvar og sørge for at bemanningen ikke blir negativt påvirket.

Forskrift av 18. juni 2009 nr. 666 om bemanning av norske skip erstattet tidligere forskrift av 17. mars 1987 nr. 175. Formålet med endringen var å gjøre regelverket mer smidig i forbindelse med fastsettelsen av bemanningen på norske skip, samt å klargjøre rederiets ansvar. Videre var intensjonen at premissene for vurderingene som tas skulle forenkles, slik at man sikret en mer anskuelig prosess i forhold til de arbeidsoppgavene som skal danne grunnlaget for bemanningsfastsettelse, og at de var basert på et likebehandlingssystem.

Sjømannsorganisasjonene har vært særlig opptatt av at det skal være en mer systematisert prosess i forhold til kartlegging av de oppgaver som sikkerhetsbemanningen skal dekke. I henhold til forskriften skal rederiet, før innsending av søknad om sikkerhetsbemanning, be om skipsførerens og tillitsvalgtapparatets synspunkter. Dette krever at forbundene lokalt og sentralt må kontrollere at dette blir gjort på en ryddig måte, og at skipsførerens og tillitsvalgtapparatets kommentarer blir vektlagt og sendes med søknaden til Sjøfartsdirektoratet. I tillegg kan de ansatte om bord be direktoratet om å vurdere en utvidelse av bemanningen med bakgrunn i de oppgavene mannskapet blir pålagt, dersom de ansatte mener at intensjonen i forskriften ikke blir ivaretatt. Det har vært varierende erfaringer med forskriften, og tilbakemelding som forbundene har mottatt fra medlemmer er at intensjonene ikke blir godt nok ivaretatt, og at det derfor bør utarbeides en standard skalabemanning ut fra fartsområde og størrelse på fartøyet, slik at anbudsprosessen ikke blir en bemanningsprosess.

Norsk Sjømannsforbund har fått flere rapporter om at beredskapsøvelser flere ganger er blitt gjennomført på «flatt vann» med et innleid idrettslag. Dette er øvelser som er langt unna en reell situasjon, som mest sannsynlig vil skille seg markant med dårlig vær, og med et mer mangfoldig publikum, med ulik alder og ulike behov for assistanse. Det må være helt grunnleggende for sjøsikkerheten at gjennomføring av øvelser ikke er så langt unna realistiske situasjoner at de bidrar til en falsk trygghet og ikke en reell sikkerhet for liv og helse. Forbundet mener Sjøfartsdirektoratet må stille høyere krav til at øvelser blir mer reelle, uten at liv og helse for de som deltar i øvelsen settes i fare.

Organiseringen av rederivirksomhet har gjennom flere år blitt stadig mer fragmentarisk. Dette har også satt sjøfolks ansettelsesforhold under press. Trenden de siste årene er at det blir stadig flere bemanningsselskaper som ansetter sjøfolk og «leier» de ut til rederier. I motsetning til arbeidsmiljøloven, er det ingen begrensning på innleie i skipsarbeidsloven. Ansettelsesforholdet til sjøfolk er dermed ikke direkte med rederiet, men gjennom et bemanningsbyrå. Det har de senere år også vært eksempler på at rederiet har sagt opp de norske ansatte, og erstattet dem med billig innleid utenlandsk arbeidskraft.

Dersom bemanningsselskapene ikke er etablert i Norge, medfører det ytterligere juridiske utfordringer. For utenlandske sjøfolk ansatt på norskflagget eller norsk eid og/eller kontrollerte fartøyer, er situasjonen enda mer uoversiktlig, da disse ofte kommer fra et land, arbeider om bord på et skip registrert i et annet land for et rederi i Norge, mens deres ansettelses-kontrakt er med et bemanningsselskap som er deres juridiske arbeidsgiver i et fjerde land. Slike situasjoner svekker sjøfolks rettsikkerhet, og skaper urettferdig konkurranse. Forbundet er opptatt av at rederiene ikke kan fraskrive seg sitt arbeidsgiveransvar, selv om de benytter seg av bemanningsselskaper.

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • å sikre og bedre medlemmenes rettigheter ved anbud på transport-tjenester
  • å bekjempe alle forsøk på uthuling av avtaleverket, bemannings-reduksjoner og reduksjon av sikkerhet og kvalitet som konkurranse-middel i anbudssammenheng.
  • å sikre bedre kontroll og ettersyn med bemanningsselskaper som skaffer sjøfolk til norskflagget eller norsk eid og/eller kontrollert fartøyer som opererer nasjonalt eller internasjonalt for å hindre at disse selskapene utnytter sjøfolk
  • å sikre at medlemmenes rettigheter ikke svekkes som følge av rederienes organisering av virksomheten
  • at beredskapsøvelser blir gjennomført på en mest mulig realistisk måte, slik at passasjerer og ansattes sikkerhet blir ivaretatt på en skikkelig måte

Ferge og passasjertransport, nasjonale og internasjonale ruter

Forbundet har som målsetting at flere skal velge sjøveien til sine reiser og godstransport, langs kysten og til kontinentet. Dette er et ressurs- og miljøvennlig alternativ. Nedleggelse av båt- og fergeruter har medført et dårligere tilbud til passasjerene, og tap av lokale arbeidsplasser.

Ved anbud på fergeruter må myndighetene påse at bemanningen ikke blir så lav at det er fare for liv og helse. Norsk Sjømannsforbund har gjennom mange år påpekt at bemanningen er lav og det går utover arbeidshverdagen og sikkerhet om bord.

Regjeringen Solberg ønsket en liberalisering av NIS-loven i 2013 der passasjerskip i fast rute til/fra norsk havn utenfor Norden skulle få muligheten til å bruke NIS-flagg. Norsk Sjømannsforbund hadde en lang kamp for å stoppe dette, og vant den såkalte «Color Line»-kampen i slutten av 2018.

Siden 2018 har Norsk Sjømannsforbund som en av initiativtagerne, vært en del av en arbeidsgruppe for ferger og passasjerskip i den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen (ITF). Denne gruppen har jobbet for å sette ferger, passasjerskip og sjøfolk som arbeider om bord, høyere på agendaene. Noen av temaene som er på agendaen, er sikkerhet og bemanning, automatisering, trusler fra FOC-flaggede skip og nasjonale internasjonale register, sosial dumping og utflagging av nasjonale jobber.

Ved opprettelsen av nye internasjonale ruter i fast trafikk til norsk havn, skal ITF sine retningslinjer ligge til grunn for enhver tariffavtale. ITFs Athens Policy, slik den ble bekreftet i ITFs Mexico City Policy, pålegger alle fagforeninger i ITF å kontakte hverandre ved nye ruter, eller ved skifte av flaggstat.

Etter ulykken med Scandinavian Star i 1990, ble det innført et krav til skandinavisk språk for roro-ferger som skal gå i fast rute til/fra Norge. Kravet er av sikkerhetsmessig avgjørende betydning, noe ulykken viste. Etter forbundets syn er det viktig at kravet videreføres, og underlegges en aktiv kontroll av tilsynsmyndigheten.

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • at sjøtransport igjen blir det naturlige valg for passasjertrafikken og gods langs kysten eller på reiser til utlandet.
  • at myndighetene følger opp sine vedtak om å vurdere og utrede fargealternativet som et reelt alternativ på lik linje med bru- og tunnelalternativer.
  • å følge ITF retningslinjer (Athens policy) når det kommer til tariffavtaler på nyopprettede internasjonale ruter, eller ved skifte av flaggstat av eksisterende ruter.
  • at ferger og passasjerskip som anløper norsk havn i fast rute skal komme under lov om norske lønns- og arbeidsvilkår.
  • etablering av bilaterale avtaler der slike ikke finnes, for å sikre lønns- og arbeidsvilkår i internasjonal passasjer- og fergetransport i fast rute på norsk havn.
  • at ansatte på roro-passasjerskip til/fra norsk havn behersker et skandinavisk språk, og at kravet aktivt kontrolleres av tilsynet.
  • Stabile rammevilkår for sjøfolk på passasjerskip og ferger i konkurranseutsatt fart.

Internasjonale rammevilkår og arbeid

Sjøfolks rettigheter og rammevilkår fastsettes i stor grad med utgangspunkt i internasjonalt regelverk, samt europeiske standarder utviklet av den Europeiske Union.

International Labour Organization (ILO)

FNs International Labour Organization (ILO) fastsetter internasjonale minimumsstander for arbeidstakere, og har helt siden organisasjonen ble etablert i 1919, fastsatt en rekke konvensjoner for sjøfolk. Organisasjonen er en trepartsorganisasjon hvor myndighetene, arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden er representert.

I 2006 ble Maritime Labour Convention (MLC) vedtatt. Konvensjonen konsoliderte en rekke tidligere konvensjoner, samtidig som nye rettigheter ble etablert. Sertifisering av arbeids- og levevilkår ble også vedtatt med konvensjonen. I norsk rett er MLC gjennomført primært i skipssikkerhetsloven og i skipsarbeidsloven, men Norge har vedtatt langt bedre rettigheter på mange områder, enn det som følger av MLC. Når MLC ble vedtatt, ble det samtidig etablert en særskilt komité som blant annet har som oppgave å foreta revisjoner av konvensjonen. Siden ikrafttredelsen i 2013 er MLC allerede endret flere ganger.

Norsk Sjømannsforbund har deltatt på alle komiteens møter siden 2013, og jobber aktivt sammen med andre fagforeninger i ITF, med sikte på å forbedre sjøfolks rettigheter. Forbundet har til hensikt å fortsette arbeidet med å forbedre sjøfolks rettigheter i MLC.

International Maritime Organization (IMO)

FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) fastsetter krav til sikkerhet og miljø for skip. Organisasjonen har gjennom årene vedtatt en lang rekke konvensjoner, som f.eks. SOLAS, MARPOL, STCW. Det er bare stater som har stemmerett i IMO, men en rekke ikke-statlige organisasjoner (NGO) har observatørstatus og møterett i IMO, blant annet Den Internasjonale Transportføderasjonen (ITF).

Norsk Sjømannsforbund jobber gjennom ITF for en høyere sikkerhetsstandard på skip, med særlig fokus på videreutvikling av standarder om kvalifikasjonskrav for sjøfolk (STCW).

Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen (ITF)

Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen er en sammenslutning av fagforbund innen transportsektoren verden over, både på land, sjø og i luftfart, med 677 medlemsforbund tilknyttet, som til sammen har nesten 20 millioner medlemmer totalt.

For Norsk Sjømannsforbund er ITF en sentral bærebjelke i vårt internasjonale tariffsamarbeid. Norsk Sjømannsforbund sine tariffavtaler for sjøfolk på fartøy under bekvemmelighetsflaggede skip (FOC) er for det meste opprettet gjennom samarbeid med ITF-tilknyttede fagforbund for sjøfolk i sjøfolkenes hjemland. Dette samarbeidet med andre fagforbund internasjonalt har Norsk Sjømannsforbund i mange tilfeller også hatt nytte av i vår arbeid for å heve standardene på tariffavtaler for skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).

ITF er en viktig premissleverandør for det internasjonale samarbeidet, gjennom felles minstestandarder for tariffsamarbeid og internasjonale tariffavtaler. I tillegg har ITF et internasjonalt nettverk av ITF-inspektører, som besøker FOC-skip verden rundt for å sjekke at fartøyene har og overholder tariffavtaler i henhold til ITFs minstestandarder, og for å innføre tariffavtaler om bord der dette mangler. I Norge har ITF et inspektorat på fire personer, som NSF samarbeider tett med.

Den Europeiske Union (EU)

Gjennom EØS-avtalen er EU en betydelig premissleverandør for rammevilkår for arbeidstakere og norsk næringsliv, herunder skipsfart. EU har fastsatt et betydelig antall direktiver og forordninger som berører skipsfart og sjøfolk. På noen områder har EU vært pådriver for bedre rettigheter for arbeidstakere, for eksempel gjennom å fastsette rettigheter for arbeidstakere ved virksomhetsoverdragelse. EU har også vedtatt en rekke direktiver om helse, miljø og sikkerhet som oppstiller strengere krav enn det som følger av IMO/ILOs konvensjoner. I saker som berører arbeidsgivere og arbeidstakere er det etablert et trepartssamarbeid mellom EU Kommisjonen, European Transport Workers’ Federation (ETF) og European Community Shipowners' Association (ECSA).

European Transport Workers’ Federation (ETF)

European Transport Workers’ Federation (ETF) har som en viktig strategisk målsetning å etablere European Maritime Space (EMC). Det foregår utstrakt bruk av bekvemmelighetsflagg og sosial dumping innenfor EUs farvann og målsetningen er å etablere EU lovgivning som fastsetter europeiske lønns- og arbeidsvilkår i EUs farvann uten sosial dumping. Norsk Sjømannsforbund har vært aktive i dette arbeidet og har også deltatt på møtene i ETFs sjøfartskomité og i trepartssamarbeid med EU-Kommisjonen og rederne.

Den Nordiske Transportarbeiderføderasjonen (NTF)

Den Nordiske Transportarbeiderføderasjonen (NTF) jobber for styrket samarbeid mellom 41 fagforeninger innen transportsektoren i Norden. Målet er å dele erfaringer og å påvirke i spørsmål som berører alle medlemmene. NTF representerer 340.000 medlemmer i syv ulike yrkesgrupper. Norsk Sjømannsforbund er et aktivt medlem i NTF og vi søker aktiv støtte og for våre medlemmers interesse der det er relevant.

Norsk Sjømannsforbund vil:

  • Jobbe aktivt internasjonalt for å forbedre sjøfolks rettigheter globalt.
  • Jobbe aktivt overfor EU for å forbedre sjøfolks rettigheter innenfor EØS.
  • Jobbe for å styrke det nordiske maritime samarbeidet.

Bekvemmelighetsflagg (FOC)

Flaggstater som Panama, Liberia og Bahamas betegnes som bekvemmelighetsflagg (Flag of Convenience FOC). Disse landene er ofte et skatteparadis for rederier og en rettsløs stat for sjøfolk, med dårlige eller ingen lover og regler som regulerer deres arbeids- og lønnsvilkår, eller som sikrer deres rettigheter. På ITF-kongressen som ble avholdt i Oslo i 1948, ble kampanjen mot bekvemmelighetsflagg lansert. I over 70 år har Norsk Sjømannsforbund, sammen med andre maritime organisasjoner nasjonalt og internasjonalt, etablert avtaler om arbeids- og lønnsvilkår for sjøfolk ansatt om bord bekvemmelighetsflaggede skip. Disse avtalene gjelder for internasjonal fart, ikke for fart i nasjonale farvann. Havnearbeiderne og ITF-inspektørene er helt sentrale i kampen mot FOC-skip, da det oftest er de som bistår med tilbakeholdelse av skip som ikke er dekket av en ITF-godkjent avtale, eller når avtalen ikke følges. De siste årene har havnearbeiderne vært under angrep, og sjøfolk beordres til å foreta lasting og lossing i havner istedenfor. Dette utgjør en sikkerhetsrisiko, da mange sjøfolk ikke har den nødvendige kompetansen eller erfaringen, samt at det er undergraver havnearbeidernes rett til arbeid. En viktig del av FOC-kampanjen er havnearbeidernes rett til å laste og losse. Denne retten er avtalefestet i alle ITF-godkjente avtaler.

I dag er det flere og flere norske rederier som velger å flagge over til et EU-register istedenfor de tradisjonelle FOC-registrene. Dette medfører at de får de samme gunstige skattevilkår som i et FOC- register. De får også muligheten til å ansette sjøfolk bosatt/registrert utenfor EU, på dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn europeiske. Samtidig gir det rederiene en større fleksibilitet ved at de unngår kravet om arbeidstillatelse i Norge, som ble gjeninnført i 2010. I tillegg er det vanskeligere å foreta lovlig aksjon mot skip med EU-flagg grunnet EU-lovgivning. Det som er særlig utfordrende og konkurransevridende, er at disse registrene tillater at sjøfolk ansettes på ILO-minimum, uavhengig om skipene opererer fast i norsk og/eller europeisk farvann.

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • at kampen mot rederier med «substandard» skip fortsetter, slik at skip som opererer i internasjonal fart, og som leilighetsvis ankommer norsk havn, er dekket av en ITF-godkjent avtale
  • at sjøfolk ikke pålegges eller utfører arbeid som er en del av havnearbeidernes oppgaver
  • at myndighetene skal foreta hyppige og grundige kontroller av bekvemmelighetsflaggede skip som anløper norsk havn

En offensiv satsing på effektiv og miljøvennlig godstransport i Norge

Det har vært en tverrpolitisk målsetning siden 1990-tallet å få mer gods fra veg til sjø og bane. Til tross for at dette er en målsetning samtlige partier på Stortinget er enig om, har ikke temaet fått den prioriteten som er nødvendig for å få til en større godsoverføring til sjø og bane.

Sjøtransporten har tapt i kampen mot veitransporten år for år de siste tiårene. Til tross for påplussinger og satsing på sjøtransport ved enkelte anledninger, så har veitransporten fått mye mer. Resultatet av dette er at sjøtransporten har svekket sin relative konkurransekraft sammenlignet med vei.

Norsk Sjømannsforbund tok høsten 2017 et initiativ til opprettingen av «Godsalliansen». Denne alliansen er den første i sitt slag der både sjøsiden og jernbanesiden er forenet i en felles kamp for å få mer av vare- og godstransporten bort fra veiene. Godsalliansen er en allianse av arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner, vareeiere og transportaktører innen sjøfart og jernbane som arbeider for å fremme godsoverføring fra veg til sjø og bane. Godsalliansen består i dag av VY, CargoNet, Norsk Jernbaneforbund, Norsk Lokomotivmannsforbund, Kystrederiene, Maritimt Forum, Norske Havner, Sjømat Norge, Yrkestrafikkforbundet, Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og Det Norske Maskinistforbund.

Formålet med alliansen er å løfte dette temaet på den samferdselspolitiske agendaen, for derigjennom å få på plass substansielle politiske endringer på området

Sjømannsforbundet mener at godsoverføring til sjø og bane må være en gjennomgående målsetning i arbeidet med den neste Nasjonale transportplanen (NTP). I planlegging av samferdselsprosjekter må muligheten for omlasting mellom bil, tog og skip være prioritert i lokalisering og logistikkløsninger.

I arbeidet med ny NTP må de samfunnsøkonomiske konsekvensene av godsoverføring og mer effektiv godstransport løftes frem. Dette gjelder blant annet lønnsomhet for næringslivet, færre ulykker, økt fremkommelighet, mindre vegslitasje og ikke minst store klimautslippskutt.

Norsk Sjømannsforbundet vil arbeide for:

  • Et økt fokus på sjøveien som den beste måten å transportere gods på over litt lengre distanser. Dette arbeidet skal bl.a. foregå gjennom Godsalliansen som forbundet tok initiativ til i 2017.
  • At sjøveien rent faktisk styrker sin relative konkurransekraft sammenlignet med å frakte gods på vei.
  • At politiske myndigheter i større grad enn i dag blir kjent med det store potensialet for godsoverføring fra vei til sjø.
  • At regjeringen følger opp Riksrevisjonens dokument 3:7 (2017–2018) «Undersøkelse av overføring av godstransport fra vei til sjø og bane»
  • At all innenriks transport til sjøs skal være basert på norske lønns- og arbeidsbetingelser.
  • At det tenkes langt mer helhetlig i den nasjonale transportpolitikken, slik at de ulike transportformene i større grad blir satt i sammenheng.
  • At regjeringen gir tydelige signaler til etatene om at bygging av ny infrastruktur og redusert vedlikeholdsetterslep må ha som formål å styrke konkurranseevnen til sjø og bane fremfor veg
  • At regjeringen prioriterer modernisering av godsterminalene, slik at de blir mer effektive, driftssikre med bedre intern logistikk og avgangspunktlighet.
  • At Kystverkets kapasitet og ansvar for å tenke helhetlig på logistikk og næringsutvikling, må styrkes. Kystverket bør i større grad fungere som en nasjonal premissleverandør for styring av infrastrukturutbygging og teknologivalg. Dette kan ikke være opp til den enkelte havn. Det er behov for en større grad av standardisering.
  • At antall kabotasjeturer/-dager for utenlandske lastebiler i Norge ikke må økes. En ytterligere liberalisering på dette området vil være stikk i strid med Norges og EUs ambisjoner om godsoverføring til sjø og bane.
  • Statlige investeringsmidler som er varslet i gjeldende NTP for å sikre effektive og miljøvennlige havner, må prioriteres på de årlige statsbudsjettene.

Skolering av medlemmer og tillitsvalgte

En av de viktigste oppgavene til et forbund er å skolere sine medlemmer og tillitsvalgte slik at de er i stand til å ivareta sine og fellesskapets rettigheter. Faglig kunnskap om gjeldende lover og regler samt om overenskomstene (tariffavtale og hovedavtale), er en styrke for det enkelte medlemmet og for forbundet. «Kunnskap kan være to ting: det vi vet og det at vi vet hvor vi kan lære det vi ikke vet».

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • en faglig skolering av medlemmer og tillitsvalgte
  • en bred opplæring for å dyktiggjøre de tillitsvalgte
  • at de tillitsvalgte har god kompetanse til å gjennomføre lokale forhandlinger
  • å forbedre informasjonen til medlemmene på saker som er av betydning for sjøfolk

Samarbeid

Den «norske modellen» er bygget på et utstrakt samarbeid mellom myndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene (trepartssamarbeidet). En forløper til dette samarbeidssystemet i Norge ble opprettet i 1935 da den første hovedavtalen ble inngått. Den definerte arbeidstakernes og deres fagforeningers rett til å delta i saker om lønns- og arbeidsvilkår. Hovedavtalen gir arbeidsgiver og arbeidstaker rettigheter og plikter og er et kompromiss mellom partene, hvor arbeidsgiver har en styringsrett, mens arbeidstakere har medinnflytelse og stadfestede grunnleggende rettigheter.

Samarbeid mellom arbeidstakere er like viktig som det formaliserte samarbeidet mellom arbeidslivets parter. Fagbevegelsens styrke ligger i samhold og samarbeid, mellom hver enkelt arbeidstaker, grupperinger av arbeidstakere, fagforeninger og hovedorganisasjoner. Samhold og samarbeid med andre organisasjoner nasjonalt og internasjonalt, er grunnleggende for forbundets medlemmer og sjøfolk generelt.

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • et fortsatt nært samarbeid mellom de norske sjømannsorganisasjonene og beslektede fagforbund i hele verden
  • å sikre at sjøfolk uansett nasjonalitet har trygge og gode arbeidsforhold
  • at sjøfolk som dekkes av forbundets avtaler sikres nødvendig hjelp og service
  • å styrke og bedre hovedavtalene
  • å styrke og videreutvikle det norske trepartssamarbeidet

Medlemmer

Forbundet er til for våre medlemmer. Fagbevegelsens historie viser at vi sammen er sterke. Jo flere medlemmer, jo sterkere er vi. Norsk Sjømannsforbund er den desidert største maritime fagforeningen og passerte 11.000 medlemmer i 2022, som er en 10 % økning siden 2018. Organisasjonsgraden til sjøs er høy, og vesentlig høyere enn på land. Forbundet vil kontinuerlig arbeide for å få enda flere medlemmer.

Det skal lønne seg å være organisert, men det finnes sjøfolk som lar være å organisere seg, og ta sin del av det kollektive ansvaret og kostnaden dette utgjør. For å dekke forbundets kostnader til å påse at disse sjøfolkene får de tariffestede lønns- og arbeidsvilkår, som Norsk Sjømannsforbund har fremforhandlet til det beste for alle sjøfolk, har forbundet i mange år hatt en tariffavgift i flere av våre overenskomster.

Høyesterett konkluderte i dom av 24. november 2008 at det ikke er i strid med nasjonale eller internasjonale regler å innkreve tariffavgift.

Norsk Sjømannsforbund vil arbeide for:

  • å øke medlemsmassen
  • å synliggjøre fordelene av å være organisert
  • å innføre en tariffavgift for ikke-organiserte på de av våre overenskomster som fremdeles mangler dette.

Siste nytt

  • Enighet på Hurtigbåt og ambulansebåt

    20.06.2024 Les mer

  • Enighet mellom partene i meklingen på NHO-området.

    08.06.2024 Les mer

  • Uttak ved eventuell ferjestreik våren 2024

    03.06.2024 Les mer

  • Konfliktbidrag ved eventuell streik våren 2024

    03.06.2024 Les mer

  • Sommervervekampanje 2024

    31.05.2024 Les mer

Flere nyheter
LO Favør HELP Maritim Logg Fiskernes egen portal AOF Web2Print ITF Seafarers